oss 150 kroner!
CounterPunch/ Scheerpost, 27. desember 2024
Etter en ti dager lang beleiring begynte de palestinske selvstyremyndighetene (PA), et voldelig raid mot flyktningleiren Jenin, på den nordlige Vestbredden, den 14. desember.
PAs sikkerhetsstyrker brukte lignende taktikker som ble brukt av de israelske okkupasjonsstyrkene i deres rutinemessige angrep på området.
Leiren, som bare er en halv kvadratkilometer stor, huser en stadig voksende befolkning på 24.000 flyktninger, for det meste etterkommere av palestinere som etnisk ble renset av sionistiske militser under den store katastrofen, eller Nakba, i 1948.
Raidet begynte med en tett beleiring, etterfulgt av et angrep fra flere retninger som resulterte i drap på en ubevæpnet ungdom, Rebhi al-Shalabi, 19 år, så et 13 år gammelt barn, Muhammad al-Amer.
PA-styrkene drepte også Yazid Ja’ayseh, kommandanten for Jenin-brigadene, som hadde unngått israelske attentatforsøk for sin lederrolle i å forene alle palestinske motstandskjempere under paraplyen til en enkelt gruppe.
Som forventet er Israel stort sett fornøyd med PAs handling mot den palestinske motstanden, selv om de forventer mer. «De palestinske selvstyremyndighetene har handlet resolutt mot Hamas og Islamsk Jihad-krigere de siste ukene, sa hæren og Shin Bet-kilder, men de israelske tjenestemennene uttrykte håp om at deres effektivitet kunne forbedres», rapporterte Haaretz.
Faktisk hadde Israel forsøkt å beseire Jenin 80 ganger bare det siste året, og drept mer enn 220 mennesker, rapporterte Al Jazeera, med henvisning til kilder i det palestinske helsedepartementet.
Ved å angripe Jenin hjelper PA den israelske hæren på mer enn én måte: De dreper og arresterer anti-israelske motstandskjempere av okkupasjonen, forbruker energien og ressursene til motstandsbevegelsen, lar Israel spare tusenvis av soldater slik at de kan fortsette med folkemordet i Gaza, og mer.
For mange, spesielt tilhengere av Palestina rundt om i verden, er PAs handling mildt sagt forvirrende. De som er overrasket over Mahmoud Abbas og hans myndigheters anti-motstandspolitikk, er imidlertid drevet av den feilaktige antagelsen at PA er en legitim representant for det palestinske folket, og at de oppfører seg på måter som er i samsvar med de kollektive ambisjonene til alle palestinere.
Ingenting kunne være lenger fra sannheten. I mange år har PA sluttet å spille enhver rolle som avviker fra interessene til en liten klikk, en velstående elite som er pro-USA og pro-israelsk. De har beriket seg selv, mens millioner av palestinere fortsetter å lide under et israelsk folkemord i Gaza, og et voldelig system av apartheid og militær okkupasjon på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Det mest talende og nylige eksemplet er at i kort avstand fra Jenin, har ulovlige og voldelige israelsk-jødiske bosettere brent Bir Al-Walidin-moskeen i byen Murda, nær Salfit – mindre enn 70 kilometer fra Jenin. Verken i dette tilfellet, eller i noen av de hundrevis av pogromene utført av bosetterne mot palestinere på Vestbredden det siste året – eller før – utførte PAs sikkerhetstjeneste noen handling for å konfrontere de væpnede jødiske militsene, og selvfølgelig heller ikke okkupasjonshæren.
Men hvordan gikk PA fra å være et antatt nasjonalt prosjekt – i det minste i teorien – til å bli en annen gren av den israelske okkupasjonen?
Det kan hevdes at PA var strukturert siden etableringen i 1994, som et organ hvis eksistens var til fordel for den israelske okkupasjonen. Det er mange bevis som underbygger denne påstanden, inkludert arrestasjoner, tortur og drap på avvikende palestinere, kort tid etter opprettelsen av PA.
CIA ble direkte involvert i å støtte PA helt fra starten, og utvidet sin rolle så tidlig som i 1996, etter en rekke palestinske gjengjeldelsesangrep på israelske mål i større byer. Det var da CIA-direktør George Tenet ble en viktig aktør i utformingen av politikken til PAs sikkerhetsstyrker, og forberedte dem på massive tilslag mot palestinske motstandsgrupper.
Dette engasjementet var en direkte betingelse for amerikansk økonomisk støtte under Bill Clinton-administrasjonen – den typen støtte som sådde frøene til Fatah-Hamas-konflikten, som nådde sitt høydepunkt sommeren 2007.
Involveringen av USA – og andre væpnede styrker fra amerikanske klientregimer i regionen – ble enda tydeligere under ledelse av den amerikanske generalløytnanten Keith Dayton, som hjalp til med å trene, forberede og utstyre de palestinske selvstyremyndighetenes sikkerhetsstyrker (NSF), og produserte flere bataljoner av unge rekrutter (mellom 20 og 22 år gamle) for å bekjempe andre palestinere under påskudd av å gjenopprette lov og orden.
Den antatte gjenopprettelsen av loven begynte for alvor allerede i 2005 og fortsetter til i dag. Interessant nok er dette det samme språket som PA for tiden bruker for å rettferdiggjøre sin krig mot flyktningleiren i Jenin.
Anwar Rahab, en talsmann for PAs sikkerhetsstyrker, sa nylig til Al Jazeera at målet med raidet mot Jenin er å «forfølge kriminelle» og lovbrytere, og å «forhindre leiren fra å bli en slagmark som Gaza».
Å sette likhetstegn mellom motstandskjempere og kriminelle og knytte den antatte kriminaliteten til Gaza-motstanden, er det typiske språket fra PA om motstand, et språk som det tok USA og Israel år å utforme og perfeksjonere – noe som uten tvil gjør PA til den største prestasjonen til Israel og USA de siste tiårene.
Denne oppførselen og språket kan spores tilbake til en berømt uttalelse fra general Dayton selv, som i en tale i 2009 feiret USAs største bragd i Palestina:
«Og det vi har skapt – og jeg sier dette i ydmykhet – det vi har skapt er nye menn … da disse nye mennene i Palestina kom tilbake, har de vist motivasjon, disiplin og profesjonalitet, og de har gjort en stor forskjell».
Faktisk utgjør de ‘nye mennene i Palestina’ hele den forskjellen som kreves av USA og Israel: de kjemper mot den samme palestinske motstanden som forsvarer Jenin mot det israelske angrepet, Nablus mot pogromene til væpnede bosettere og Gaza mot folkemord.
Ingen av disse «nye mennene» – hvis antall telles i titusener – har løftet en finger for å hjelpe sine brødre mens de fortsetter å sulte i hjel på Gazastripen, blir torturert og voldtatt i massevis, brent levende i Jabaliya og Khan Yunis, og likevel fortsetter å kjempe og dø i tusentall – alene.
Å si at PA har forrådt palestinerne er imidlertid en unøyaktig uttalelse. PA ble aldri opprettet, finansiert og bevæpnet av USA og Israel som en frigjøringskraft, men som et hinder for palestinsk frihet. Vi er vitne til det endelige beviset på denne påstanden. Det finner sted i Jenin nå; faktisk over hele Vestbredden.
Selvfølgelig vil ikke PA være i stand til å knuse den palestinske motstanden, som den angivelig mektige israelske hæren ikke har klart å undertrykke i løpet av årene. Men spørsmålet gjenstår: hvor lenge vil PA få lov til å tjene rollen som håndhevere av den israelske okkupasjonen og beskytter av bosettere, samtidig som de promoterer seg selv som vokter av palestinske rettigheter, frihet og statsdannelse?
Del gjerne denne historien og hjelp oss med å utvide nettverket vårt!
Denne artikkelen er hentet fra Sheerpost.com, først publisert på CounterPunch:
The West Bank’s Men of the CIA—Why Is the PA Killing Palestinians in Jenin?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dr. Ramzy Baroud er journalist, forfatter og redaktør av The Palestine Chronicle. Han er forfatter av seks bøker. Hans siste bok, redigert sammen med Ilan Pappé, er ‘Our Vision for Liberation: Engaged Palestinian Leaders and Intellectuals Speak out’. Hans andre bøker inkluderer ‘My Father was a Freedom Fighter’ og ‘The Last Earth’. Baroud er seniorforsker ved Center for Islam and Global Affairs (CIGA). Nettstedet hans er www.ramzybaroud.net
