oss 150 kroner!
Vestlige land argumenterer for at Russland angrep Ukraina i et forsøk på å erobre landet, og «hvis Putin vinner i Ukraina, er det en virkelig risiko for at aggresjonen ikke vil stoppe der». Han vil kunne «angripe også andre land», hevder Jens Stoltenberg.
Men ledelsen i Moskva sier at Russland vil ikke kunne forsvare seg hvis USAs styrker kan operere fra ukrainsk territorium bare 50 mil fra Moskva. Dette har ikke noe med Vladimir Putin å gjøre. Alle i Moskva, hele den russiske ledelsen vil hevde det samme. De ønsket alle et nøytralt Ukraina. Det var deres eneste virkelige krav, sa Ukrainas sjefsforhandler David Arakhamia etter samtalene mellom Ukraina og Russland våren 2022. «Alt annet var kosmetisk», sa han. Men da Vesten ikke aksepterte et nøytralt Ukraina, krevde Moskva en ukrainsk buffersone under russisk kontroll. Russland vil imidlertid neppe okkupere områder som ikke har en russisk eller russiskspråklig majoritet.
Både Russland og de vestlige landene beskriver «den andre siden» som en eksistensiell trussel. Begge sider vil da ofre alt for å overleve. Det betyr at de må kunne tenke seg en mulig utvidelse av krigen til Vest-Europa. Til syvende og sist må vi regne med en atomvåpenkrig, og norske myndigheter må forklare hvordan man tenker seg å kunne unngå en slik eskalering og en slik utvidelse av krigen de nærmeste årene.
Det er mye vi ikke vet, men følgende kan vi si med sikkerhet:
- I en konvensjonell utmattelseskrig slik den vi opplever i Ukraina, vil Russland med nødvendighet seire fordi Russland har en mange ganger større befolkning. «Slik krigen nå fortsetter vil Ukraina tape», sier Ukrainas tidligere utenriksminister Dmytro Kuleba. Etter hvert vil det helt enkelt ikke være noen ukrainske menn igjen. På russisk side handler det om statens overlevelse. Og det spiller ingen rolle hvor mye våpen de vestlige land bidrar med fordi Russland produserer flere ganger mer våpen enn de vestlige land til sammen produserer. Og hvis Vesten setter inn mer avanserte våpen, vil Russland gjøre det samme. Krigen vil først slutte når Ukraina går tom for menn.
- Hvis ikke store vestlige styrker går inn i krigen, vil Russland ta stadig mer territorium. Ukraina må da akseptere det russiske kravet om et nøytralt «rest-Ukraina» for å kunne avslutte krigen. Minskavtalen 2015 og Istanbulavtalen, april 2022, hadde gitt Ukraina nøytralitet og territoriell integritet, men USA og Storbritannia ville ikke akseptere disse avtalene.
- Man så helt bort fra at Minskavtalen var signert i FNs Sikkerhetsråd, også av USA og Storbritannia, og var en internasjonalt gyldig avtale. Nå viser det seg at Ukraina aldri mer vil kunne få en slik gunstig avtale. Russland vil ikke ha tillit til hva Vesten sier og man vil ikke forhandle bort de fire østukrainske fylkene, som man nå kontrollerer, fordi i så fall vil de som fortsatt bor der, de som har samarbeidet med russerne, nesten sikkert bli likvidert slik de ble etter at russerne forlat Kyiv-området og Kharkov 2022.
- Britiske analytikere hevder at eneste muligheten for å snu krigen, er å sette inn vestlige bakkestyrker eller å sette inn hundretalls vestlige missiler med lang rekkevidde (Storm Shadow, ATACMS eller SCALP) mot baser langt inn i Russland, men disse missilene styres av amerikanere og briter med hjelp av satellittinformasjon. Russland sier at det ikke er Ukraina, men USA og Storbritannia som da angriper Russland. Andre land som bevæpner Ukraina vil også være ansvarlige for disse handlinger, sier Putin. Moskva vil da svare på slike angrep, ikke ved å gå inn med bakkestyrker i vestlige land, men med å ta ut, for eksempel, britiske eller amerikanske baser i russisk nærområde (Rygge og Evenes i Norge eller baser i Polen, Sverige og Finland). Britenes forsøk på å snu krigen vil med nødvendighet utvide krigen til Europa og få direkte konsekvenser for land som Norge.
- Uformelt har Russland sagt at man vil svare med å sette inn interkontinentale Avangard-missiler, som beveger seg med en hastighet av 6-9 km i sekundet og treffer bakken med 3 km i sekundet. I Europa vil Russland antagelig svare med å sette inn det nye ballistiske langdistansmissilet, Oresjnik, som i november ble satt inn mot en militærindustri i byen Dnepr i Ukraina. Vestlig luftvern har ingen mulighet til å ta ut disse missilene, og den kinetiske energien som utløses når denne «meteoritt» treffer bakken med en hastighet av 3 km i sekundet sies å tilsvare ødeleggelsene til en liten atombombe dog uten radioaktivt nedfall. Missilets temperatur på 4000o C vil redusere alt i målområde til støv. Som svar på vestlige angrep mot russiske baser fra ukrainsk territorium, vil Moskva sette inn slike missiler for å slå ut amerikanske baser i, for eksempel, Polen eller Norge. De vestlige land har ikke mulighet å svare på slike angrep, hvis man ikke setter inn atomvåpen.
- Dette gjør det sannsynlig at det er de vestlige land, ikke Russland som vil eskalere til en atomvåpenkrig. Hvis Storbritannia ville svare på et russisk missilangrep med atomvåpen, vil Russland svare med samme mynt, og Storbritannia er et lite land og ødeleggelsen vil bli fryktelig. USA på den andre siden kan ikke gjøre mye fordi Russland vil ikke gå inn med bakkestyrker. Og hvis USA skulle angripe, for eksempel Kola-basene, vil Russland slå ut Norfolk Naval Station utenfor Washington. USA vil høyst sannsynlig forsøke å unngå en slik fryktelig ødeleggelse. Ifølge USAs etterretning vil ethvert krigsspill med disse forutsetninger, føre til en generell atomvåpenkrig. Europa vil erfare at USAs atomvåpenparaply ikke lenger finnes. Dette vil være en krise for Nato. En eskalering til en atomvåpenkrig vil neppe være en fordel hverken for britene eller for Norge.
- Hvis vestlige land fortsetter å hevde at en russisk seier i Ukraina er en eksistensiell trussel mot Vesten, mens Russland hevder at et vestlig nærvær i Ukraina er en eksistensiell trussel, vil vi med nødvendighet gå mot en atomvåpenkrig. Militære mål i Europa vil ødelegges og amerikanske baser i Norge vil bli slått ut. Den russiske oppfatningen har vært den samme siden 90-tallet. Den var klart uttrykt av Putin fra 2008, og har vært akseptert av realpolitikere i Vesten som Henry Kissinger. For å unngå en atomvåpenkrig må de vestlige landene forandre oppfatningen sin. De må forstå at også Russland har sikkerhetsinteresser og at den eneste muligheten for oss til å overleve de nærmeste årene vil være å erkjenne en «felles sikkerhet», som tar begge siders interesser på alvor.
Vi kan tenke oss fire scenarier, fire mulige slutt på krigen.
A
At krigen blir avsluttet temmelig raskt, kanskje etter at briter og amerikanere har begynt å skyte missiler inn i Russland og Moskva har begynt å ta ut amerikanske og britiske baser i Europa. I et slikt tilfelle vil Krim og de fire fylkene i sørøst (Donetsk, Lugansk, Kherson og Zaporizzja) bli en del av Russland, mens «rest-Ukraina» vil bli nødt til å akseptere nøytralitet og noen form av demilitarisering (noen form av «finsk løsning»). Området rundt Lviv vil kanskje kunne gis en særskilt status. Dette ville være det absolutt beste scenariet for Ukraina. Russland vil ikke akseptere en «koreansk løsning»: en deling mellom et vestlig «Nato-Ukraina» og et østlig «russisk Ukraina». I dette første scenario med et nøytralt «rest-Ukraina», vil Ukraina kunne beholde det meste av sitt territorium, ha fortsatt tilgang til Svartehavet, og gis en klar ikke-russiskspråklig majoritet.
B
At krigen fortsetter som en konvensjonell krig. Ukraina vil få stadig større problem med å mobilisere bakkestyrker, mens de europeiske land neppe vil gå inn med hundre tusen mann, og Europa vil neppe fortsette krigen når noen russiske missiler ikke bare ødelegger USAs baser i Europa, men også infrastruktur. Russland vil ta stadig mer territorium og vil eventuelt ta de russiskspråklige områdene som Mykolajiv, Odessa, Kharkov og kanskje Dnepr. Men Russland vil fortsatt kreve et nøytralt «rest-Ukraina». Ukraina vil miste sin tilgang til havet og til mye av Ukrainas industri og fruktbare jord. Dette alternativet forutsetter nesten en ukrainsk og europeisk kapitulasjon.
C
At krigen fortsetter med missilangrep som tvinger frem angrep med atomvåpen. De russiske konvensjonelt bestykkede Avangard- og Oresjnik-missilene vil ødelegge mye av Europas militære og til dels sivile infrastruktur. Briter og franskmenn vil kanskje se seg nødt til å svare med atomvåpen. Russland vil da også svare med atomvåpen. Mye av britisk og amerikansk militær struktur i Europa vil bli ødelagt. Hundretusentalls mennesker dør. De russiske tapene vil også være store, mens USA liksom Kina vil søke unngå å gå inn i krigen. Militære mål og infrastruktur i Europa, ikke minst i Storbritannia vil ødelegges. Norge vil klare seg bedre, men det beror på hvor vinden kommer fra.
D
Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har sagt at USA ikke skal tro at man kan unngå en krig, mens Europa ødelegges. Hvis stadig flere atomvåpen blir satt inn i Europa, vil Russland neppe stole på at USA lar vær å angripe. Vi kommer til å få en global atomvåpenkrig med fryktelig ødeleggelse. De som er urolige over global oppvarming vil straks erfare «en nukleær vinter». Det vil være det sterkeste klimatiltaket noensinne. Ingen kan si når vi passerer terskelen til katastrofen. Å overhodet prøve seg på en slik atomvåpenkrig synes ikke være særlig gjennomtenkt.
Vi har nå en generasjon av politikere og journalister som kun har erfaring fra tiden etter den kalde krigen. De har erfart krigene på Balkan, i Afghanistan, i Irak og i Libya, som alle ført til kaos og ødeleggelse. Men de vestlige statene lyktes likevel i å beseire motparten: å tvinge denne til å tilpasse seg.
Vi har nå en generasjon av politikere og journalister som tror at man kan tvinge en motpart til å akseptere en vestlig oppfatning og at man med vold kan tvinge Russland som atomvåpenmakt til å tilpasse seg. Det er en generasjon som lider av hybris, samtidig som man savner empati og realpolitisk sans.
Det er ubegripelig at norske myndigheter fortsetter krigen som man nå gjør, og desto lenger man fortsetter, desto mer territorium vil Ukraina tape. Ifølge president Zelenskij tidligere militære rådgiver, Oleksij Arestovytsj, har 4,5 millioner ukrainske menn ikke registrert seg. De holder seg i skjul. De vil ikke delta i krigen og forsøker å flykte. Financial Times skriver at 50 – 70 % av de nye rekruttene går tapt etter få dager ved fronten. The Economist sa i november at det har vært ukrainske tap på nær 500 000 soldater, men dette er antagelig et lavt estimat. Associated Press (AP) refererte i november til en ukrainsk soldat som sa at for enhver granat Ukraina skyter, skyter russerne 50. AP skrev at 100 000–200 000 ukrainske soldater har desertert til Russland. Etter hvert vil Ukraina ha tapt mer enn en million mann. Hvis Vesten til tross for dette vil fortsette krigen, vil flere millioner gå tapt.
Å fortsette krigen slik kan umulig være i Ukrainas interesse. Det ville vært bedre for Ukraina om Norge hadde kastet alle disse titalls milliardene i havet. Selv om eliten som nå styrer Ukraina er avhengig av vestlig støtte, er det neppe i Ukrainas interesse at landet ødelegges, taper territorium og lar alle mennene blir drept. Både Ukrainas og Russlands ledelse hevdet i 2022 at Russland ønsket et «nøytralt Ukraina», ikke å erobre landet. De som sa at Russland ville erobre Ukraina var en amerikansk-britisk politisk og medial elite. Det var de samme neokonservative individene – for eksempel Kagan-familien med Kimberly Kagan og Frederick Kagan ved Institute for the Study of War, faderen Donald Kagan og andre sønnen Robert Kagan og hans fru, USAs sentrale aktør i Ukraina, Victoria Nuland, og hennes tidligere sjef, visepresident Dick Cheney – som allerede fra 1991 ville oppløse den russiske staten og som fra slutten av 1990-tallet drev på for å få startet krigen i Irak. Men den gangen var nordmenn flinkere til å avsløre løgnene.
Referanser:
“NATO chief sees ‘real risk’ of Putin attacking other countries after Ukraine”, Politico, 14 December 2024. https://www.politico.eu/article/nato-chief-sees-real-risk-of-putin-attacking-other-countries-after-ukraine/
Intervju med Arakhamia (“Intervista a David Arakhamia: Mosca e Kiev nel marzo 2022 arrivarono ad un accordo di pace”). YouTube, Nov. 26, 2023. https://www.youtube.com/watch?v=TGXa89zjpDI
“Ukraine’s Dmytro Kuleba: ‘If it continues like this, we will lose the war’”, Financial Times, 29 November 2024. https://www.ft.com/content/6137b633-c3b9-4703-8840-6191388e4092
Intervju med Arakhamia (“Intervista a David Arakhamia: Mosca e Kiev nel marzo 2022 arrivarono ad un accordo di pace”). YouTube, Nov. 26, 2023. https://www.youtube.com/watch?v=TGXa89zjpDI
Intervju med Arestovytsj (“Oleksiy Arestovych: Zelenskyy’s challenger”), YouTube, Jan 14, 2024. https://www.youtube.com/watch?v=sehuAOw0-NI
Michael Clark, Professor of Defense Studies and former director of the Royal United Services Institute https://www.youtube.com/watch?v=VBA_4Oj1Tto
“Putin issues new warning to NATO”, RT, 12 Sept. 2024. https://www.rt.com/russia/603934-putin-warning-nato-weapons/
Gary Vogler and Lawrence Wilkerson in conversation about Iraq on the American Exception (after 1 hour 18 minutes), 20 September. https://www.patreon.com/posts/neocons-iraq-war-112433173
“Russia’s Oreshnik: Game-Changing Weapon Offering Nuclear Force Without Fallout”, Sputnik News, 30 November 2024. https://sputnikglobe.com/20241130/russias-oreshnik-game-changing-weapon-offering-nuclear-force-without-fallout-1121049895.html
William Burns, “Nyet means nyet: Russia’s NATO Enlargement Redlines” (Nej betyder nej: Rysslands röda linjer avseende Natoutvidgning), [1 februari 2008] (tidigare konfidentiellt internt telegram, publicerat av WikiLeaks den 30 januari 2018).
https://wikileaks.org/plusd/cables/08MOSCOW265_a.html
Henry A. Kissinger, “How the Ukraine Crisis Ends”, The Washington Post, 6 March 2014 https://www.washingtonpost.com/opinions/henry-kissinger-to-settle-the-ukraine-crisis-start-at-the-end/2014/03/05/46dad868-a496-11e3-8466-d34c451760b9_story.html
Olof Palme, «Sikkerhet i fellesskap: et program for nedrustning», Rapporten fra den uavhengige kommisjonen for nedrustnings- og sikkerhetsspørsmål med Olof Palme som formann.
Jessica Corbett, “Russia’s Lavrov Warns US That World War III Wouldn’t Be Confined to Europe”, Tass, 28 August 2024. https://www.commondreams.org/news/wwiii-russia
Intervju med Arestovytsj , Oleksiy Arestovych: Zelenskyy’s challenger, YouTube, 14 January 2024.
“Ukraine’s new infantry recruits ‘freeze’ in face of Russian onslaught”, Financial Times, 26 September 2024. https://www.ft.com/content/b9396112-585a-4f7e-9628-13d500c99d93
How many Ukrainian soldiers have died?, The Economist, 26 November 2024. https://www.economist.com/graphic-detail/2024/11/26/how-many-ukrainian-soldiers-have-died
“Desertion threatens to starve Ukraine’s forces at a crucial time in its war with Russia”, AP, 29 November 2024. https://apnews.com/article/deserters-awol-ukraine-russia-war-def676562552d42bc5d593363c9e5ea0
Who We Are”, The Institute for the Study of War (besökt 2 juli 2024). https://www.understandingwar.org/who-we-are
“Rebuilding America’s Defenses”, Project for the New American Century/Foreign Policy Initiative, [Internet Archive], September 20090
https://archive.org/details/RebuildingAmericasDefenses/page/n89/mode/2up
Denne artikkelen er blitt publisert av Politikus.
