oss 150 kroner!
Her om dagen kom jeg over en bok som fanget min interesse. Den heter Europas åndelige krise og ble skrevet av Paul Valéry i 1919. Her gjengis noen hovedpunkter.
Jan E. Askerøi, forfatter av boken Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming.
Første setning går rett på sak: “Vi – kulturene – vet i dag at vi kan dø”. Og litt lenger ned på samme side: “Vi føler at en kultur er like sårbar som et menneskeliv”.
(Ambroise Paul Toussaint Jules Valéry (1871–1945) var en fransk poet, essayist, og filosof. Red.)
Det ser ut som om Den 1. verdenskrig, som nettopp var avsluttet, innebærer en voldsom skuffelse – og oppvåkning – for Paul Valéry. 18 millioner mennesker hadde mistet livet, rundt regnet 23 millioner var blitt såret. Valéry opplever at Europa holder på å miste bevisstheten, at angst og sjelelig forvirring hersker over alt. Vitenskapen, Europas ypperste landevinning, var blitt benyttet til å drepe flest mulig mennesker. «Det skulle ikke bare stor teknisk innsikt til for å drepe så mange mennesker og legge så mange byer i grus på så kort tid, det krevdes også umoralske egenskaper«.
Valéry føler at han er vitne til «den europeiske ånds dødskamp«. Alle forsøk på bortforklaringer kaller han selvbedrag. Illusjonen om en enhetlig europeisk kultur er gått tapt. Vitenskapen er dødelig rammet i sine moralske pretensjoner og vanæret ved de fryktelige anvendelser den hadde fått.
Grunnen til at krisen den gang grep så dypt og ble så omfattende skyldes delvis pasientens almenbefinnende i tiden før krigen, hevder Valéry. Forvirringen i Europas mentale tilstand kom av at radikalt nye prinsipper for liv og erkjennelse dukket opp side om side med de gamle hos alle dannede mennesker. Til da hadde Europa hatt en enhetlig kulturtradisjon og en enhetlig livsstil. Men med modernismen kommer et nytt formspråk til syne innen billedkunst, musikk og litteratur samt en ny livsfølelse preget av storby og fremmedgjøring. På hjemmebane klager jo Obstfelder allerede i 1893 over at han «er visst kommet til en feil klode«.
Det er et tegn på den profetiske dybden i Valéry’s kultursyn at Cappelen forlag valgte å utgi disse betraktningene i 1948. Bak seg hadde man da Den 2. verdenskrig med sine ufattelige 72 millioner døde og enorme ødeleggelser. Menneskeheten hadde opplevd diktatur og konsentrasjonsleire. I boken «Verden av i går» (1941) lyder Stefan Zweig som et ekko av Paul Valéry: «Europa forekom meg forblindet og dødsdømt – Europa, vårt hellige hjem, den vesterlandske kulturs vugge…». Senere skulle også atombomben sette sitt preg på tiden. Atter en gang spilte Europa åndelig fallitt.
Og i dag – 105 år etter at Paul Valery festet sine tanker til papiret og 82 år siden Stefan Zweig begikk selvmord – må man spørre: Har Valérys analyse bevart sin gyldighet?
Dessverre kan det se slik ut.
Materialismen dominerer nå sinnene og kristendommen forvitrer. Nå er Gud ikke bare død, men han er blitt en vrangforestilling som psykiatere må kurere oss for. De utgjør det nye presteskapet som skal lindre sjelens lidelser. Teknologene derimot tar seg av kroppens feil og mangler. Dermed overtar de legenes plass. Den nye teknologiens mål er å stanse lidelsen, for eksempel ved anti-aldring eller ved å operere inn livsforlengende databrikker. Transhumanismen anser forspilte sjanser til å forlenge livet som det egentlige onde. Den ser på seg selv som verdens frelse.
Datateknologien oppsluker vårt samfunn, vår etikk og selve vår eksistens. Man har begynt å snakke om behovet for «digital avrusing», blant annet når det gjelder skolen. Facebook lovet å gjøre menneskeheten klokere, friere og mer menneskelig. Men slik gikk det åpenbart ikke.
KI forårsaker en enorm vekst i informasjonsstrømmen. Noe er åpenbart feilinformasjon eller sågar villet desinformasjon. Men ettersom KI også gir uante kontrollmuligheter, fremmer myndighetene stadig nye krav om sensur og overvåking. Det skjøt fart med 11. september, covid og krigene i Ukraina og Midt-Østen. I Norge er det vanskelig å komme til orde med avvikende syn på utenrikspolitikken. Endelig setter ‘cancel culture’ ytringsfriheten under økende press. Demokratiet er truet.
Fra 1950-tallet ble modernismen gradvis avløst av den spirende postmodernismen innen kultur, kunst, arkitektur og filosofi. Den benekter virkeligheten og sannheten, den opphever all logikk og avfeier det gode og det onde som en illusjon. Fornuften nedvurderes som «en mannlig, hvit og europeisk konstruksjon«. Løgnen florerer som aldri før.
Videre splittes Vestens befolkning dypt når det gjelder holdningen til for eksempel kjønn, pride og LGBT (Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender).
Samtidig ser USA, verdens eneste supermakt, ut til å gå opp i limingen innenfra. Allerede i boken ‘America at the Crossroads’ (2006) er Francis Fukuyama overbevist om at USA driver mot et politisk forfall. Han legger skylden på republikanerne. Dette partiet er nemlig blitt ‘antidemokratisk’. Når Fukyama ser rundt seg, konstaterer han at «den politiske forråtnelsen kan få like alvorlige konsekvenser som Sovjetunionens sammenbrudd«. Nedtrykt innrømmer han: «For 25 år siden hadde jeg aldri trodd at (det amerikanske) demokratiet kunne utvikle seg baklengs. Men nå frykter jeg det…«.
Krigene i Midt-Østen og Ukraina vitner om kaos i de internasjonale forhold. Var idealene frihet, demokrati og menneskerettigheter ikke annet enn et tynt tåkeslør?
For tredje gang på drøye 100 år ligger Europas kultur på dødsleiet. Er det håp for pasienten?
