oss 150 kroner!
Det gjenstår å se om USA igjen vil komme dem til unnsetning eller endelig forlate dem.
Wall Street Journal siterte ikke navngitte høytstående amerikanske tjenestemenn for å rapportere tidligere denne uken at Tyrkia forbereder seg på nok en konvensjonell militær intervensjon i Syria mot de væpnede kurderne der. Dette ble fulgt av at utenriksdepartementet avslørte at våpenhvilen mellom Tyrkia og de USA-støttede, men kurdisk-ledede «Syrian Democratic Forces» (SDF) hadde blitt forlenget til slutten av uken. Som bakgrunn har USA baser i SDF-kontrollerte områder nordøst i Syria, som er landbruks- og energirikt.
Samme dag foreslo SDFs kurdiske leder Mazloum Abdi en amerikansk-overvåket demilitarisert sone (DMZ) i Ayn al-Arab/Kobani, som falt sammen med den terroristutpekte Hayat Tahrir al-Shams (HTS) militærsjef som proklamerte at de avviser føderalisme og vil ikke gi autonomi til kurderne. Den første uttalelsen er ment å få USA til å redde de syriske kurdernes autonome prosjekt, mens den andre tydelig signaliserer at det ikke vil bli tolerert i det såkalte «Nye Syria».
HTS sin tyrkiske beskytter anser de væpnede syriske kurderne for å være terrorister, og USAs støtte til dem er mest ansvarlig for urolige tyrkisk-amerikanske bånd det siste tiåret. HTS sin avvisning av føderalisme kombinert med troverdige rapporter om en tyrkisk militær oppbygging langs den syriske grensen antyder at de to forbereder seg på å ødelegge SDF. USA kan derfor enten endelig la dette skje eller risikere ei krise med Tyrkia av desperasjon etter å stoppe utviklingen.
Når det gjelder det første scenariet, var hele poenget med å støtte de væpnede syriske kurderne å frata Assad-regjeringen ressursene som kreves for å gjenoppbygge landet, samtidig som man på en lur måte dyrket en sikkerhetstrussel for å holde Tyrkias multipolare utenrikspolitikk i sjakk, både på en spektakulær anti-ISIS påskudd. Det førstnevnte imperativet er nå irrelevant mens det siste fortsatt er relevant, men de politiske og militære kostnadene som det kan medføre å holde fast ved denne politikken, kan anses som uakseptable for politikere, spesielt Trump.
Å utløse ei alvorlig krise innen NATO over tyrkisk-utpekte terrorister bare en måned før Biden forlater kontoret og mens Ukraina er på hælene, vil være en ulempe for USA. Den avtroppende administrasjonen kan dermed bestemme seg for å forlate sine væpnede syrisk-kurdiske allierte helt eller signalisere at dette er begynnelsen på slutten for dem, men å trekke ut prosessen til etter at Trump trer inn i embetet. Dette kan ta form av å gå med på å overvåke den foreslåtte demilitariserte sonen mens kurderne avvæpner og demobiliserer.
Elitemedlemmer av SDF kan også tillates sikker utreise fra Syria, enten det er til nabolandets kurdiske regionale myndigheter i Irak eller muligens til og med USA eller noen europeiske land på grunnlag av at de frykter gjengjeldelse når den tyrkisk-støttede HTS oppretter sin kontroll over regionen. Dette hendelsesforløpet ville være det beste for USAs generelle interesser, både strategiske og omdømmemessige, selv om det gjenstår å se om politikerne er enige.
Når det gjelder det andre scenariet med å risikere en krise med Tyrkia på grunn av desperasjon for å stoppe SDFs forestående ødeleggelse, vil den avtroppende administrasjonen kanskje ikke at de siste ukene skal defineres av en katastrofal tilbaketrekning fra Syria som minner alle om deres tidligere fra Afghanistan. For det formål kan de trassig holde stand ved å konfrontere tyrkiske tropper på bekostning av USAs ovennevnte strategiske og omdømmemessige interesser.
I så fall ville det være Tyrkias privilegium å eskalere, ikke USAs. En handlingsmåte kan være å stole på HTS som sine stedfortredere for å provosere USA til militært gjengjeldelse mot de samme såkalte «heltene» som Amerika og dets media nettopp har jublet over for å «redde Syria». Det ville kreativt kastet USA inn i et myk makt-dilemma som ville diskreditere USA uansett hvilket svar som følger. Alt i alt ville det være best for USA å kutte sine tap på en «ansiktsbesparende» måte, men de oppfører seg ikke alltid rasjonelt.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Andrew Korybko:
The Armed Syrian Kurds Will Be Destroyed If The US Doesn’t Step In To Save Them
Pentagon sier at det doblet antallet amerikanske tropper i Syria før Assads fall
WASHINGTON (AP) – USA har mer enn doblet antall styrker i Syria for å kjempe mot den islamske staten – en dramatisk økning som Pentagon avslørte torsdag, og erkjenner at de tilførte troppene har vært der i flere måneder eller til og med mer enn en år.
USA hadde i årevis sagt at det var rundt 900 soldater i Syria, men generalmajor Pat Ryder, Pentagons pressesekretær, erkjente at det var omtrent 2000 der nå.
Pentagon ble gjentatte ganger spurt om USAs tilstedeværelse i Syria i kjølvannet av den kaotiske styrten av Syrias president Bashar Assad den 8. desember. Den avslørte ikke økningen og gjentok i stedet 900-tallet.
Pentagon-tjenestemenn sa at de jobbet med å fastsette tidspunktet for økningen og nøyaktig hva de ekstra styrkene gjorde.
