oss 150 kroner!
Under andre verdenskrig satte vi vår lit til at Sovjetrussland ville komme og redde oss ut av krigen som vestlige stormakter startet, og som førte til at Norge ble okkupert.
Fra og med 1947/48, tre/fire år etter at Russland hadde frigjort Øst-Finnmark og så trukket seg ut av Norge, ble vi skremt med at Russland ville komme og ta oss.
Dette var den viktigste delen av propagandaen for å få Norge inn i NATO og deretter for å holde Norge i NATO, til denne dag. Skremselspropagandaen var nødvendig fordi det i 1949 var stor motstand mot NATO i Norge. Likevel skjedde det, uten noen folkeavstemning, som Norge hadde i 1905, 1972 og 1994.
Effektiv propaganda førte til at det etter hvert ble høy oppslutning om NATO i Norge.
RUSSERNE KOMMER! er ‘profetien’ som ikke gikk i oppfyllelse, og den var årsaken til at jeg ikke trodde Russland ville invadere Ukraina. Men det var tross alt ikke helt uten grunn at Russland gjorde det. For vestlige politikere har helt siden 1990-tallet ført en politikk der prinsippet nærmest har vært å gjøre det motsatte av det som er bra for Russland, i strid med løfter og utallige advarsler fra både Russland og ansvarlige mennesker i Vesten.
Dette gikk ut over Russlands sikkerhet. Og siden 2014 har vestlige beslutningstagere (les i USA) hatt et marionettregime i Ukraina, innsatt etter et kupp der USA trakk i trådene, et regime hvis ledere siden da har sagt at de fører krig mot Russland.
Norske politikere gjør heller ikke mye for å unngå krig med Russland. Tvert imot, da de har støttet denne politikken hele tiden, og fordi de er blant de ivrigste når det gjelder å sende våpen til USA/NATO/EUs krig mot Russland, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde.
Den siste tiden har Venstre, Høyre, AUF og andre gått inn for å mangedoble våpenstøtten til Kiev, mens de presser de andre partiene og regjeringen til å følge opp. For etter at Donald Trump igjen ble valgt til president har de blitt redde for at USA skal avslutte våpenstøtten, slik at panikken råder i nesten hele det politiske Norge, og i mediene deres (paradokset er at våpenstøtten til Kiev, samt sanksjonene mot Russland, økte under Trumps første periode, men det må det politiske Norge ha glemt).
Det har allerede i over to år vært klart at russerne neppe vil ha mye godvilje overfor Norge når denne krigen tar slutt. Nå synes det nesten som om Venstre, Høyre og AUF mener at Norge skal ta ledelsen i krigføringen, i USAs fravær (hvis det blir sånn at Trump trekker støtten til Kiev).
Så leste jeg Bård Wormdahls artikkel om at Norge har brutt Svalbardtraktaten som del av krigføringen mot Russland.
«Data lastet ned fra satellitter på Svalbard brukes for å avsløre russiske forstyrrelser av GPS-signaler i Ukraina-krigen. Dette til tross for at Svalbardtraktaten har et absolutt forbud mot å benytte øygruppen i krigføring (…) Satellittene laster ned data på Svalbard før de i fiber sendes til selskapets hovedkontor i Virginia, USA (…)
Talskvinne for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova har kritisert norsk Svalbard-politikk gjentatte ganger. Zakharova mener at Svalsat er en del av en hemmelig norsk militarisering av Svalbard (…)
Biden-administrasjonen ba de kommersielle selskapene ‘raskt skaffe til veie’ bilder hva Russland holdt på med, men ikke bare bilder (…)
Svalbardtraktatens artikkel ni sier i den norske språkversjonen at øygruppen aldri må benyttes i krigsøyemed, eller for ‘warlike purposes’, i den engelske versjonen.
Direktør David Gauthier i NGA, en av de amerikanske etterretningsorganisasjonene, er klar på at det handlet om å gi redskaper for ukrainsk krigføring».
Når norske politikere bruker Svalbard på denne måten og dessuten søndag 17. november også gikk inn for at Kiev/NATO kan bruke langdistansesvåpen inn i Russland, nærmer vi oss punktet der RUSSERNE KOMMER kan bli en sjøloppfyllende profeti.
Jeg tror likevel det skal mere til før det skjer. Men når Norges politikk til enhver tid er å gjøre det motsatte av hva som er bra for Russland, kan man ikke i lengden regne med at Russland vil være noe bedre. Problemet er at norske politikere ikke skjønner at de oppfører seg dårlig og farlig, da de er blindet av høye tanker om seg sjøl og ‘vestlig sivilisasjon’. Det kalles hybris.
Dette er sørgelig på flere måter. For Putin forsøkte virkelig å få et godt forhold til Vesten, men måtte gi opp da det ikke var gjensidig. Og russerne pleide å beundre Europa. Ja, jeg tror man kan si at russerne, særlig på toppnivå, hadde et mindreverdighetskompleks overfor Europa (slik nordmenn tidligere, før oljerikdommen, hadde overfor Sverige og svensker).
Den tiden er over. Vestlige ledere har skuslet bort velviljen. Og russerne har ikke lenger noen grunn til å føle seg mindreverdige overfor Europa. Nå vet de også at de ikke kan vente seg noe godt fra Vesten og de har funnet ut at de har mer å hente i andre deler av verden, der land og folk er mer takknemlige.
Det er ellers ikke mye som er verdt å beundre med Europa lenger. Også det har vestlige ledere skuslet bort. Historiens dom over dagens norske/vestlige politikere vil derfor bli hard.
Det hører med til historien at Bård Wormdals artikkel ble refusert av NATO-kringkasteren NRK, i likhet med flere andre med lignende innhold. Wormdahl sier at det ble gitt «rare» argumenter for refusjonen.
«GULLKANTETE KONTRAKTER» Norge satser tungt for å få være med i EUs nye forsvarsprogram DET NORSKE FORSVARET. 06.58 – Dette kan bety gullkantede kontrakter for norske selskaper. Men Norge må spille kortene rett, sier Martin Wilberg i konsulent- og analyseselskapet Kreab til NTB. For første gang prøver EU å samle satsingen på forsvarsindustrien innunder én paraply. Forordningen, som har fått forkortelsen EDIP (European Defence Investment Program), ligger på bordet når EUs forsvarsministre møtes tirsdag. Planen er å få EDIP vedtatt til våren. (NTB)
