oss 150 kroner!
Bevisene er klare: den maten du kjøper i butikken og har på tallerkenen i dag er ikke i nærheten av det dine besteforeldre spiste. Det er ikke bare smaken som er ofret på alteret for høyere produktivitet og lang holdbarhet, men innholdet av viktige vitaminer og mineraler har også stupt. Hva dette har å si for folkehelsa kan vi bare spekulere i.
Moderne landbrukspraksis og frøhybridisering har redusert næringsinnholdet i frukt og grønnsaker betydelig de siste 60 årene, med gjennomsnittlig nedgang på 16 % for kalsium, 27 % for vitamin C og 50 % for jern.
Fokuset på høyere avlinger, lengre holdbarhet og visuell appell i avlingsutvikling har ført til en avveining i næringstetthet, dette kan vi se tydelig i hybridtomater.
Når det er sagt er det strengere regler i Norge enn i mange av de landene vi importerer mat fra, derfor er det viktig at du som forbruker er bevist når du gjør dine innkjøp.
Fire multinasjonale selskaper kontrollerer to tredjedeler av det globale frømarkedet, noe som fører til tap av biologisk mangfold og svekker bønders frihet.
Det er disse fire selskapene: Bayer (tidligere Monsanto), Corteva (tidligere DuPont), Syngenta og Limagrain som kontrollerer to tredjedeler av alle frø som selges over hele verden.
Nedgangen i næringsstoffer bidrar til økt risiko for mangler, redusert antioksidantinntak og økende kroniske sykdommer, noe som fører til større avhengighet av kosttilskudd.
Sjøl om vi kjøper fersk/ikke prosessert mat er maten helt annerledes enn det våre forfedre kjøpte.
Dokumentaren «Industry Scandal: The Loss of Nutrients» avslører hvordan moderne jordbrukspraksis og frøhybridisering dramatisk har redusert næringsinnholdet i fruktene og grønnsakene våre de siste 60 årene.
Se «Industry Scandal» her:
I denne filmen kan du se hvordan filmskaperne finner en tabell fra 60 år tilbake i det franske landbruksakademiet, denne tabellen beskriver det nøyaktige næringsinnholdet i frukt og grønnsaker på den tiden.
Med utgangspunkt i disse historiske dataene satte de i gang med å sammenligne dem med moderne næringsnivåer. Resultatene var slående:
De tok for seg grønne bønner: i 1960 inneholdt grønne bønner 65 milligram (mg) kalsium for hver 100 gram. I 2017 inneholder de ikke mer enn 48,5 milligram. Det er en fjerdedel mindre kalsium. Det samme for vitamin C – 19 mg på den tiden mot 13,6 mg.
Dette var ikke et isolert tilfelle. Undersøkelse av data for de 70 mest konsumerte fruktene og grønnsakene avslørte en alarmerende trend. Resultatene viser en dramatisk forverring i løpet av 60 år. Alle de 70 fruktene og grønnsakene har i gjennomsnitt mistet 16% av kalsium, 27% av vitamin C og nesten mindre enn halvparten av jernnivået.
Disse funnene stemmer overens med forskning utført i USA og Storbritannia. Den amerikanske biokjemikeren Donald Davis analyserte næringsendringer i 43 grønnsaker mellom 1950 og 1999 , og kom til lignende konklusjoner.
Davis’ studie fant statistisk signifikant nedgang i seks næringsstoffer: protein, kalsium, fosfor, jern, riboflavin og vitamin C.
Hva ligger bak denne næringskollapsen? Dokumentaren peker på flere faktorer, som alle stammer fra industrialiseringen av landbruket.
Som Davis forklarer, «Jeg tror at de fleste av disse nedgangene er forårsaket av økninger i avkastning. Når avlingene går opp, er det mindre næringsstoffer per vekt av maten. Mange landbruksforskere vet kanskje ikke om hvor store disse effektene er. Dette er litt pinlig. De ønsker alltid å øke avkastningen».
Dette fokuset på kvantitet fremfor kvalitet har hatt en høy ernæringsmessig kostnad. Tomaten, for eksempel, har sett noen av de største nedgangene i næringsstoffer – mistet en fjerdedel av kalsiumet og mer enn halvparten av vitaminene.
Jakten på evig holdbarhet – Det kanskje mest ekstreme eksemplet på å ofre ernæring for kommersiell gevinst er utviklingen av tomaten med «lang holdbarhet». På 1970- og 1980-tallet skapte israelske forskere en hybridtomat som forfaller mye langsommere etter å ha blitt plukket.
Mens denne innovasjonen reduserte avfall og revolusjonerte det globale tomatmarkedet, kom det med alvorlige ulemper., dårligere smak og mindre næringsstoffer.
Situasjonen er alvorlig, men det finnes håp. Rundt om i verden jobber bønder, forskere og innbyggere for å bevare biologisk mangfold i landbruket og fremme mer næringsrik matproduksjon.
Det er heldigvis noen som aktivt jobber mot dette og her er noen:
Organisasjoner som Kokopelli i Frankrike jobber for å bevare tradisjonelle frøvarianter. Deres «Seeds Without Borders»-program distribuerer disse frøene til bønder og gartnere over hele verden, og bidrar til å opprettholde genetisk mangfold.
https://kokopelli-semences.com/en
Det er flere og flere som går over til regenerativt landbruk; en landbrukspraksis som har som mål å gjenoppbygge naturens naturlige kretsløp.
Vi har skrevet om det her på steigan.no i august 2022:
Vi må øke forbrukerbevisstheten, kjøp norsk mat, spør etter norskproduserte grønnsaker og frukt dersom du ikke finner det i butikken. Se etter gårdsbutikker rundt deg, REKO-ringer og Bondens marked og gjør dine innkjøp der.
Dyrk din egen mat dersom du har mulighet.
Det må sjølsagt også gjøres endringer i landbrukspolitikken, veien til virkelig sunn mat går ikke gjennom en landbrukspolitikk som presser på med mer industrialisering.
https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2024/11/02/food-nutrient-loss.aspx
Veit du at ferske tall viser at nedgangen i tallet på norske bønder bare fortsetter, og det på SP (og AP)s vakt, I fjor forsvant ett bruk hver dag. I år viser tall at det bare var 37.267 bønder som søkte om produksjonstilskudd, det er en nedgang på 360.
37.267 bønder som skal produsere mat til den norske befolkninga?
Støtt den norske bonden!
