oss 150 kroner!
Sentralbanker har vanligvis et spillerom for å sette styringsrenta opp eller ned. Det kan virke som dette spillerommet er i ferd med å snevre seg inn i USA.
I den fasen de vestlige kapitalistiske landene har kommet i nå, virker statlig subsidiering av kapitaleierne nødvendig for å holde systemet gående. Denne fasen startet med Covid pandemiens voldsomme kapitalinnsprøytninger fra statene, og subsidieringen av kapitaleierne fortsetter på flere måter i denne fasen, men gjerne under vignettene krig og sikkerhet, og det grønne skiftet. USA er det landet som har lettest for å drive slik statlig subsidiering, på grunn av dollarens utbredelse i verden. Men nå kan det virke som det utvikler seg skranker i USA for den type subsidiering av kapitaleierne.
Det er mye snakk om veksten i amerikansk BNP om dagen, med en vekst som ligger rundt 6-7%.
Av dette er over halvparten inflasjon, så en reell veksttakt ligger rundt 2,8% årlig.
Det er jo en pen vekst allikevel, så man kan jo spørre seg om USA opplever en renessanse, men sånn er det ikke. Det som driver den amerikanske økonomien og sørger for at kapitaleierne får sitt overskudd, er fortsatt gjeldsopptak.
Vi ser over at den statlige gjelden er den som øker mest, og den gjorde et hopp i forbindelse med pandemien. Økningen i de andre sektorene er lavere i den fasen kapitalismen er inne i nå (2020 og utover). Statsgjelden i USA passerte for noen dager siden 36 trillioner dollar (amerikansk tallangivelse, på norsk kalles det billioner). Den siste trillionen brukte de fire måneder på å låne, den forrige trillionen brukte de 7 måneder på å låne. Rundt ¼ av de 36 trillionene er lånt i utlandet, mens resten har amerikanske kilder.
For å opprettholde denne låne-takten, må USA tilby en ganske bra rente, for at noen skal ønske å låne ut pengene sine. Den gjennomsnittlige renta på lånene er for tiden 3,3%, men er stigende.
Grunnen til at renta er stigende er at renta på statsobligasjoner ligger høyere, og det er naturlig nok et etterslep ned til den gjennomsnittlige renta. Spørsmålet om USA er i ferd med å miste kontrollen over den amerikanske styringsrenta melder seg, når vi ser på renta for 10 års statsobligasjoner i andre land:
- US: 4.41%
- Canada: 3.46%
- Tyskland: 2.25%
- Japan: 1.08%
Må USA holde en høy rente for å få låne penger, noe de er avhengig av? Det kan i alle fall se ut som spillerommet for å senke renta blir mindre.
De vil gjerne ha renta ned i USA, særlig Donald Trump og republikanerne. Men det ser ut som inflasjonen øker noe igjen. Det er særlig inflasjonen på tjenester som øker, mens inflasjonen i vareproduksjonen har flatet ut.
Dette i sum har medført at styringsrenta fortsatt er ganske høy i USA. Den ligger like under 4,8%.
Mens man tidligere forventet raskere rentekutt, ble det i oktober kjent at sentralbanken ønsket en fortsatt høy rente. At USA må holde renta høyere enn i andre land og stadig øker lånene sine, fører til en høyere dollarkurs. Når sentralbanken i oktober kunngjorde at de la bort planene om rask rentenedgang, førte det til en markant økning i dollarkursen, fordi etterspørselen etter dollar økte. Vektet mot en kurv av andre valutaer har dollaren raskt steget med rundt 8%.
Så logikken er at for å holde USA i gang må staten låne mye penger, for å låne mye penger må renta holdes høy, når renta holdes høy øker dollarkursen.
Og når dollarkursen øker, blir amerikanske varer dyrere i alle andre land, og i de landene vil man se seg om etter andre steder å kjøpe ting. Noe som legger ytterligere sten til byrden for de 10% av BNP, som industrien i USA utgjør. Noen burde kanskje sagt til Donald Trump at det er ikke alt i verden som bare kan vedtas på hans skrivebord, som for eksempel tollsatsene han skal frelse USA med.
