Det pågår møter mellom lederne for SPD, De Grønne og FDP for å drøfte krisa i den tyske regjeringskoalisjonen. Det er mye å diskutere. Fremfor alt må de avklare: Vil de i det hele tatt fortsette å styre sammen?
Dette skriver den tyske kanalen tagesschau og spør om dette er sluttspillet for koalisjonen.
Lista kunne knapt ligget høyere. Koalisjonskomiteen må ta opp spørsmålet: Kan og ønsker SPD, De Grønne og FDP å fortsette å styre sammen? Den siste tida har de tre trafikklyspartnerne (etter partifargene rød, gul og grønn) skapt overskrifter med indre krangel. Det nåværende fokuset er først og fremst på spørsmålet om hva den føderale regjeringen kan og bør gjøre for å hjelpe den svekkede økonomien i Tyskland. I tillegg må SPD, Grønne og FDP bli enige om budsjettet for kommende år og avklare hvilke prosjekter de fortsatt ønsker å gjennomføre sammen.
Trafikklyskoalisjonen er inne i sin største krise til dags dato. Også ledende politikere fra SPD, Grønne og FDP sier dette åpent. Grønn økonomiminister Robert Habeck innrømmer: «De siste dagene har vært dårlige for Tyskland». SPD-medleder Saskia Esken sier at «huset brenner» i koalisjonen. Og FDP-leder Christian Lindner kunngjør, med tanke på de tøffe diskusjonene om riktig økonomisk politikk: «Vi vil avklare denne situasjonen så raskt som mulig».
Dette kan også bety at trafikklyskoalisjonen bryter sammen. Lindner og hans FDP har etterlatt lite rom for tvil om dette i flere uker. «Beslutningsuka» som ble annonsert av SPD-leder Lars Klingbeil går mot et mulig klimaks.
Milliardhull i budsjettet
I denne forbindelse er det tvilsomt i hvilken grad et kompromiss er mulig og ønskelig. For selv om kampen for en felles løsning fortsetter, er det klart at alle tre partiene også forbereder seg på alternativet om at trafikklyskoalisjonen svikter. I dette tilfellet vil spørsmålet også være: Hvem har skylden? Hvor seriøst prøvde alle egentlig?
Diskusjonen om riktig økonomisk politikk er direkte knyttet til diskusjonene om budsjettet for 2025. Også her må koalisjonen fortsatt finne en felles løsning. Økonomiminister Habeck signaliserte nylig en kompromissvilje. Flere milliarder euro, som opprinnelig var ment som et tilskudd til en Intel-brikkefabrikk, er ment å hjelpe til med å tette et gigantisk budsjetthull.
Men likevel er det fortsatt et milliardgap i budsjettet som må lukkes de kommende dagene. I henhold til gjeldende tidsplan skal økonomiplanen for det kommende året være ferdigstilt allerede 14. november på det såkalte omstillingsmøtet i budsjettkomiteen i Forbundsdagen.
Europas økonomisk lokomotiv har sporet av skinnene
Tyskland, sjølve kraftsenteret i Europas økonomi, et økonomisk lokomotiv gjennom mer enn et århundre uansett kriger og kriser, er nå en blek skygge av seg sjøl. Det lokomotivet som skulle dra Europa framover, fungerer ikke mer. «Det grønne skiftet» og USAs sanksjonspolitikk mot Russland har ødelagt landets energiforsyning. Riktignok får de hjelp av antinasjonale norske politikere til å rane til seg billig norsk vannkraft, men det er ikke nok. Industrigiganter som Volkswagen er i ferd med å legge ned. To millioner arbeidsplasser er i fare. Tyskland er en entusiastisk deltaker i det som kan vise seg å bli Vestens katastrofale nederlag i Ukraina og markedene sine i Russland og Kina ha de vendt ryggen til.
Koalisjonen har tapt i Øst-Tyskland
I de delstatene som utgjorde det tidligere Øst-Tyskland har koalisjonen stort sett tapt overfor AfD og Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW). Se for eksempel Sachsen-Anhalt
Servile tjenere for Biden-administrasjonen
Regjeringa Scholz godtok at USA med partnere ødela Nord Stream og dermed adgangen til billig russisk gass for en tørstende tysk industri. De har godtatt å innta en juniorposisjon i trygghet om at Washington vil holde handa over dem. Hvis nå Donald Trump skulle vinne valget i USA, vil de ha satset nasjonalformuen på feil hest.
Uansett: Trafikklyskoalisjonens dager er talte. Er noen i det hele tatt i stand til å styre Tyskland nå? Er Tyskland på vei til å bli Weimarrepublikken 2.0?
En kollaps for den tyske woke-regjeringa vil også få ringvirkninger i Norge.