oss 150 kroner!
15 oktober er det 37 år siden presidenten av Burkina Faso, Tomas Sankara ble drept, og hans styre erstattet av et blodig og brutalt militærdiktatur. I 2022 kom et nytt kupp og en ny ung, viljesterk og energisk lavere offiser Ibrahim Traore kom til makten. I den hensikt å forsøke å videreføre det arbeidet som Tomas Sankara påbegynte.
Thomas Sankara
På den store konferansen i Berlin i 1884, satt de lett overvektige representantene for England, Frankrike, Tyskland, Portugal, Spania, kong Leopold fra Belgia, Italia … i behagelige omgivelser med et stort kart hengende på veggen. Forventningene var store hos de tilstedeværende. De skulle gjøre noe stort. Noe epokegjørende. Noe som aldri tidligere hadde skjedd i løpet av hele verdens historie og aldri har skjedd etterpå!
De skulle rett og slett fordele det afrikanske kontinentet mellom seg! Det enorme Afrika, over 30 millioner kvadrat km (3 ganger så stort som hele Europa!). 8 000 km fra nord til sør og 7 000 km fra øst til vest! (på det bredeste). Innbyggerne fikk man «på kjøpet», 120 millioner av dem. Nå skulle de avgjøre hvilke deler av denne gullgruven av et kontinent Frankrike skulle få, hvilke deler England skulle få, Tyskland skulle få osv. Det var uenigheter, det var krangling, det var trusler… Men til slutt ble de viktige herrene (det var ingen damer til stede) enige. Man fikk i forhold til hvor sterk man var, og i forhold til hva man hadde erobret tidligere. (Stakkars Sverige som også var der. De var for små og ubetydelige til at de fikk noe i det hele tatt. Men de hadde jo Norge, så det var ikke så synd på dem.)
Det tok lang tid å bli enige. Store verdier sto på spill.
Øvre Volta
Frankrike fikk stort sett hele Vest Afrika og nordover til Middelhavet. Et kjempeområde. Det var veldig vanskelig å administrere et så stort område, så de bestemte seg for å dele «sitt» område i en rekke ulike mindre «land». Hver med en samarbeidende høvding eller konge. På den måten ble Øvre Volta født. Et land uten kystlinje. Et land som fikk sitt navn fordi den øvre delen av Volta elven gikk gjennom området!
Øvre Volta fikk, i likhet med de fleste andre tidligere franske koloniene i Afrika, sin «selvstendighet» i 1960. Fra da av skulle landets elite som hadde samarbeidet med Frankrike (og faktisk blitt innsatt av Frankrike) styre landet alene. I forbindelse med selvstendigheten fikk de valget mellom å bryte helt med Frankrike eller de kunne velge å bli en del av Frankrikes Afrika satsing. Med i Francafrique. Valget var enkelt for de afrikanske politikere som nå kom til makten. De hadde jo i mange år samarbeidet med Frankrike, og deres visjon av frihet var mest at de selv skulle få høste en større del av landets rikdommmer. Det fikk de!
Betingelsene i Francafrique vare blant annet at Frankrike skulle ha det avgjørende ordet når det gjaldt
- Utenrikspolitikk
- Militæret
- Valutaen. Landene skulle bruke CFA franc, utstedt av Frankrike, og ha minst 50% av sine utenlandsreserver plassert i Frankrike.
- Økonomisk politikk herunder råvarene. Alle lover og regler som regulerte de franske firmaene som hadde kontroll med natur ressursene og utenlandshandelen måtte godkjennes av Frankrike.
Selvstendigheten
I løpet av de 24 årene, fra 1960 til 1984 hadde landet 4 presidenter. Den lengst sittende i 14 år den kortest sittende i ca. 1 ½ år. De kom til makten gjennom å lage et kupp og dermed kvitte seg med forgjengeren. Så etter kortere eller lengere tid, laget offiserene i hæren et nytt kupp. En ny offiser ble president, inntil han også ble kuppet.
Den økonomiske politikken endret seg ikke ettersom de ulike presidentene kom og gikk.
Ei heller utenrikspolitikken eller organiseringen av militæret.
Råmaterialene ble fortsatt utvunnet av franske selskaper, som betalte minimalt for dem.
Hvorfor da kuppene?
Jo, for selv å komme til matfatet! Det å være hersker i Øvre Volta innebar nemlig at de pengene som Frankrike og deres firmaer betalte under bordet (korrupsjon) for å fortsatt få uhindret tilgang til landets natur ressurser og for å fortsatt eie det som var verdt å eie i landet, nå gikk til de nye herskerne, og de som hadde hjulpet dem til makten.
Det siste kuppet i november 1983 hadde dog en annen bakgrunn. Nå var det yngre offiserer som kuppet seg til makten i den hensikt å forsøke å få flere av landets rikdommer til å bli i landet. Kupplederen Ouedraogo valgte i januar 1984, Tomas Sankara, en 33 år gammel lavere offiser, som sin statsminister.
Nytt kupp
De to samarbeidet, men etter kort tid viste det seg at de var fundamentalt uenige om hvor dyptgripende forandringer landet egentlig skulle gjennomføre. Tomas Sankara hadde Che Guevara, Samora Machel og Mao Tse Tung som sine forbilder og gikk inn for at landet selv skulle eie og tjene på sine naturresurser – ikke Frankrike.
Ouedraogo hadde vestlige politikere som sine forbilder, og mente at Frankrike godt kunne eie resursene, men at de helst skulle betale litt mere for dem…
Ganske uforsonlige motsetninger!
I sin praktiske livsførsel ble også forskjellene tydelig. Ouedraogo ble kjørt rundt i sin Mercedes limousin av oppstasede sjåfører. Tomas Sankara nektet å bli kjørt i statsministerens Mercedes. Istedenfor syklet han til jobb og han krevde av alle de som arbeidet på hans kontor at de skulle gjøre det samme! Man var nemlig ikke leder for å få privilegier, men for å tjene folket. (Det å sykle hadde en litt spesiell symbolsk verdi: Da Frankrike hadde landet som koloni, var det nemlig forbudt for landets afrikanske barn å sykle!!! Gjorde de det så ville foreldrene bli arrestert!)
Han ble hurtig veldig populær hos alminnelig folk. Her endelig var det en som ikke levde fett på deres bekostning. Her var en som ville det beste for dem.
I mai 1983 kom så splittelsen. Ouedraogo holdt et hemmelig møte med Guy Penne. Han var den franske presidenten Francois Mitterand sin viktigste rådgiver når det gjaldt afrikanske saker.) Det finnes ikke noe møtereferat fra det lange hemmelige møtet. Men to dager etterpå ble Tomas Sankara og alle politikere som kunne tenkes å støtte han, arrestert og fengslet. Den offisielle forklaringen var at Tomas Sankara var i ferd med å lede Øvre Volta til å bli et kommunistisk samfunn.
Straks etter arrestasjonen ble det holdt et nytt møte med Guy Penne. Offentlig. Her lovet Frankrike en stor økonomisk støttepakke til landet!
Men dessverre, kuppmakerne mislyktes. De hadde ikke klart å arrestere alle Sankaras støttespillere, og disse organiserte seg og gjennomført et nytt kupp, frigjorde Sankara og de andre. De innsatte Sankara som landets nye president. Den tidligere presidenten ble arrestert (men ble løslatt uten betingelser 2 år senere)
Reformer
Tomas Sankara var 33 år gammel, med en glødende vilje, mange ivrige støttespillere, men med veldig få erfaringer i å styre et land. De gikk i gang med omfattende reformer:
- Helse
Store kampanjer ble lansert for å vaksinere befolkningen mot hjernehinnebetennelse, gul feber og meslinger. På et år ble over 2 millioner mennesker vaksinerte. Det ble bygd helseklinikker i alle områder av landet. Spedbarnsdødeligheten falt i det første året fra 21% til 14%.
Det ble forbudt med flerkoneri og tvunget ekteskap.
- Utdannelse
Det ble gjennomført en stor alfabetiseringskampanje. ALLE skulle kunne lese og skrive. Nye enkle skoler ble bygd i stort alle landets landsbyer.
- Miljø
Vann bassenger ble bygd for å sikre vann til bøndene i tørkeperioder. Videre ble 7000 planteskoler anlagt i landets landsbyer. På et år ble det så plantet 10 millioner trær i et belt sør for Sahara i et forsøk på å stanse ørkenspredningen
- Jordbruk
Bare 6% av jorda i landet som kunne vannes kunstig hadde tilgang på kunstig vanning. Sankara gjennomførte storstilt bygging av demninger og vanningskanaler slik at det totale arealet som fikk kunstig vanning økte med 25%. Og matproduksjonen økte med 75%! FN erklærte at landet nå var selvforsynt med mat! Tidligere hadde landet måtte bruke hardt tiltrengt utenlandsk valuta til å kjøpe mat fra utlandet for å brødfø sin befolkning.
Han gjennomførte en jordreform, hvor jorda ble tatt fra storgodseiere og delt ut til de jordløse bøndene.
- Infrastruktur
Det ble bygget veier og lagt 450 km med jernbanespor. Jernbanesporene ble utelukkende anlagt av frivillige bønder!!!
- Nytt navn
Landet fikk nytt navn. Nemlig Burkino Faso. Det betyr «Det Oppreiste Folkets Land»!
- Han opprettet, etter cubansk modell, CDR komiteer. (Committees for the Defence of the Revolution). Disse skulle holde øye med at de som hadde muligheten til å bli korrupte, ble avslørt hvis de falt for fristelsen.
- Så solgt han regjeringens flåte av rådyre Mercedeser og kjøpte inn den billige og enkle Citroen 2 CV. Fra nå av skulle det være regjeringens transport middel!
Og besluttet at alle «Air Condition anleggene i offentlige bygninger skulle skurs av for å spare på strømmen. Når vanlige folk som ikke hadde råd til slik luksus tålte varmen – ja så måtte også regjeringens representanter og deres stab av rådgivere også tåle varmen.
- Han markerte seg internasjonalt. Kritiserte USA og Frankrike for å støtte apartheid styret i Sør Afrika, kritiserte Israel for okkupasjonen av Palestina, kritiserte de vestlig landene for å snakke med to tunger. Om demokrati, menneskerettigheter osv. samtidig som de aktivt motarbeidet demokrati og menneskerettigheter når det passet dem.
Han ble enormt populær hos alminnelige mennesker – og tilsvarende upopulær blant de fåtallige rike som nå mistet mange av sine privilegier. Og ekstremt upopulær hos Frankrike og USA. De så i han et mulig sovjetisk brohode i Afrika. Det var viktig å få lukt vekk dette ugresset før det forpestet hele åkeren.
Mordet
15 oktober 1987 ble han, midt under et viktig møte skutt og drept. Sammen med 12 andre sentrale politikere fra hans parti. En offiser ved navn Comaore gjennomførte kuppet og etablerte et meget voldelig militærdiktatur. Hans regjering ble straks anerkjent av samtlige NATO land med USA og Frankrike i spissen.
Verdensbanken og IMF åpnet pengesekken slik at landet fikk godt med penger til alle mulig prosjekter. Men betingelsene var soleklare:
- De statlige virksomhetene skulle tilbake på private hender
- Jordreformen skulle tilbakekalles
- Landet skulle satse på eksport av råvarer og ikke produksjon av ferdigvarer til sitt hjemmemarked
- De utenlandske gruvene skulle tilbake til de utenlandske eierne.
Det nye diktaturet hadde ingen problemer med å gå med på samtlige krav. På tross av stor folkelig motstand. Det sørget et meget brutalt voldsapparat for.
En ny Sankara?
I perioden frem til september 2022 gjennomgikk landet en rekke militærkupp. Det siste brakte en ny ung kaptein (bare 36 år) til makten: Ibrahim Traore. Han ser på sitt styres mål å videreføre de reformene som Tomas Sankara iverksatte.
Vi får krysse fingrene for at ikke han lider samme skjebne som Tomas Sankara!
