oss 150 kroner!
I Norge har vi en tradisjon med at de politiske partiene står på stand i dagene/ukene før et valg. Ikke sånn å forstå at man kan forvente at andre land har de samme tradisjonene som Norge. Men det er i det minste en god og relativt folkelig norsk tradisjon, tror jeg vi er enige om i Norge.
I Tbilisi, Georgias hovedstad, fant jeg ikke spor av sånt. Først spurte jeg to norske Georgia-kjennere. Men ingen av dem kunne gi noe svar på det. Deretter dro jeg til Frihetsplassen, som er et typisk samlingsted for politiske markeringer, i den tro at det måtte være noe sånt der. Men jeg så ikke noe, hverken fra regjeringen eller opposisjonen.
Kan jeg ha oversett noe? Ja. Men det er rart at jeg ikke har sett noe slikt siden jeg kom til Georgia om kvelden mandag 21. oktober. Heller ikke i Mstkheta, 20 km nord for Tblisi, der jeg var fra torsdag til fredag.
Hva tyder dette på, hvis vi går ut fra at disse observasjonene stemmer med helheten? Jeg mener det tyder på at politikken i Georgia er særdeles toppstyrt, og at den i liten grad bygger på folkelig engasjement.
Så gjelder det naturligvis også norsk politikk i stor grad, slik at man nesten kan spørre om valgboder/stands i Norge kun er staffasje. Men jeg liker uansett tradisjonen. Derfor er det et paradoks at jeg aldri har oppsøkt slike i Norge, mens jeg gjorde det da jeg kom til Georgia, uten å finne noen.
Valget som ble avholdt i Georgia 26. oktober ble på forhånd karakterisert som et skjebnevalg, med rette. Men finnes det egentlig noe annet enn «skjebnevalg» for tiden?
Valget i Moldova 20. oktober ble kalt noe lignende. Og hva med valgene i Frankrike og Tyskland tidligere i år? Man kan heller ikke si mye annet enn skjebnevalg om valget i USA 5. november.
Jeg ser på dette som symptomer på at mye står på spill i verden nå. Vi står sannsynligvis overfor endringer så fundamentale at vi må mer enn 500 år tilbake, til 1492 og Colombus ilandstigning i det som skulle bli hetende Amerika, for å finne maken. Vi som lever nå, og forhåpentligvis en stund til, har på sett og vis grunn til å være takknemlige for at det er akkurat vi som får oppleve det, forutsatt at overgangen foregår uten alt for store konsekvenser.
Hva som vil komme ut av valget i Georgia vet vi lite om dagen etter valget. Men Georgia er en del av dette store spillet. Det vet vi fordi USA og EU, og norske medier og politikere er så opptatt av det.
I skrivende stund ser det ut til at Georgisk Drøm, regjeringspartiet, vinner. I så fall tror jeg georgierne gjorde et riktig valg, uten at det betyr at Georgisk Drøm er et perfekt valg. En taxi-sjåfør jeg traff dagen før valget mente at det var et valg mellom pest og kolera og at politikerne vil fortsette å krangle og slåss også etter valget.
Det tror jeg han får rett i. Hvis det skulle bli slik at Georgisk Drøm vinner øker dessuten faren for mer innblanding fra USA/NATO/EUs side, med påstander om valgjuks, kanskje også flere sanksjoner mot Georgia.
Og hva med statskupp? Det har USA med allierte også gjort før, mange ganger. Kuppet deres i Ukraina i 2014 førte til krig.
Mange i Georgia er klar over faren for å bli dratt inn i krigen mellom NATO og Russland (i Ukraina). Men overraskende mange synes ikke å være klar over det.
Dette og annet tar jeg opp i kommende artikler. I morra, om hvilken betydning språk har for georgiere og andres stemmegivning.
