oss 150 kroner!
Youtube har tatt nye grep for å forhindre «desinformasjon».
15 august skrev de dette om den nye endringen:
«Vi vil fjerne innhold som strider mot helsemyndigheters veiledning om forebygging og overføring av spesifikke helsetilstander… (…) Vi vil fjerne innhold som strider mot helsemyndigheters veiledning om behandlinger for spesifikke helsetilstander…».
Med andre ord skal YouTube i enda større grad enn før plukke vekk andre synspunkt innen medisin. Det som ikke er «konsensus» skal vekk.
Det kan for eksempel hende at du har blitt frisk fra type 2 diabetes ved å spise ekstrem lavkarbo (ketogent kosthold), fordi du har sett det på YouTube, og at du kan gå imot «konsensus».
Nå kan videoene som reddet helsen og livet ditt bli slettet, for nå skal alle individer støpes i den samme kommersielle konsensusformen.
Private selskap
YouTube er privateid. Et privat selskap har rett til å ekskludere hvem, eller hvilke synspunkter de vil.
Ytringsfriheten gjelder i det offentlige rom, men altså ikke privat. Men hva blir konsekvensen når mesteparten av ytringsrommet er privateid, og disse «føydalherrene» går sammen i store karteller?
YouTube eies av Google. Google eies av Alphabet Inc. Blant de aller største aksjonærene i Alphabet er Vanguard Group og BlackRock.
Vanguard og BlackRock har sammen med State Street aksjer i de aller fleste selskap av en viss størrelse, i hele verden. Inklusive medisinsk industri og medieimperiene. De er som en eneste klubb.
Da vi var unge lærte vi at reklameindustrien overdriver og lyver. Nå er vi i den situasjon at vi kan følge de fleste store selskap opp til Vanguard, BlackRock og State Street (og noen få andre)… og ned igjen til sosiale medier og medieimperiene.
Sagt med andre ord: Reklamen er nå forkledd som TV-programmer, nyheter og innlegg fra håndplukkede eksperter i avisene. Algoritmene som bremser saker i sosiale medier, og booster andre, er kontrollert av de samme reklame-kartellene.
Nå vil man åpenbart – også erfaringsvis fra pandemien – forby medisinsk informasjon som kommer gunstig ut for medisiner der patenten har gått ut og hvor det derfor er lite penger å tjene, på vitaminer, mineraler, og andre naturlige substanser som ingen noen sinne har hatt patent på, samtidig som man nok vil innstille algoritmene på superspredning av influensene for patenterte produkter.
Reklameindustrien kan med andre ord styre meningen vår fra «kontrollrommet».
Dette er altså ikke forbudt, siden det «bare» er noen privateide selskap som gjør det.
Hva hvis disse selskapene kan spores til noen ytterst få eiere på toppen, som har monopol på det meste hvis de jobber sammen i kartell, og at disse kan styre hva hele verden skal mene?
Da kan de jo monopolisere sannheten. Det må jo være den hellige gral for reklameindustrien å kunne definere hva som er sant og usant.
Supermonopolisering har skjedd før
I 1911 ble John D. Rockefeller og hans selskap, Standard Oil, tvangsoppløst etter en rettskjennelse fra USAs høyesterett. Dette skjedde som resultat av selskapets brudd på Sherman Antitrust Act fra 1890, en lov som skulle forhindre monopol og fremme konkurranse i markedet.
Standard Oil hadde da nærmest fullstendig monopol innen oljeindustrien i USA og resten av verden, med kontroll over produksjon, distribusjon og raffineringskapasitet. Høyesterett beordret at det skulle deles opp i 34 mindre selskaper.
Dette forteller oss at vi er ikke nødvendigvis maktesløse selv om monopoliseringen tilsynelatende er lovlig. Om man monopoliserer oljevirksomhet eller monopoliserer sannheten kan det hende at det finnes en løsning, dog i dag er det ikke ETT selskap, skjønt de opptrer som ETT, med EN sannhet, fordi de opererer som kartell.
Da Rockefeller ble oppløst gikk «oljemonopolisten» inn for å monopolisere den medisinske industri. Siden han angivelig var religiøs startet han sin innbringende virksomhet som «filantrop».
Blant annet var det Rockefeller Foundation – som fortsatt er ekstremt mektige innen medisin – som finansierte det som nå heter Folkehelseinstituttet (FHI), som åpnet i 1929 for å kunne utvikle og produsere vaksiner.
Internasjonalt er det nå GAVI og CEPI som har det viktigste initiativet for å utvikle og produsere vaksiner, med «filantropen» Bill Gates som gudfar til begge. Gro Harlem Brundtland er gudmor til GAVI, mens Erna Solberg er gudmor til CEPI. Les mer om dette, og «Når global helse blir business» i Aftenposten innsikt.
Eksempel på «konsensus» som ledestjerne
De med mye makt har alltid prøvd å få eierskap over konsensus.
Eksempel:
1. Opioider ble før i tiden markedsført som et mirakelmiddel, og konsensus var at de ikke var vanedannende.
Faktisk så sent som på 1990-tallet markedsførte man det opioidholdige OxyContin som «ikke vanedannende». Det var dette som var konsensus på 90-tallet.
Etter at opioidkrisen eksploderte på 2000-tallet, med millioner av mennesker som ble avhengige av smertestillende midler, ble det klart at de «rebelske» (ikke konsensus) forskernes tidlige advarsler var korrekte.
2. Transfett ble introdusert på tidlig 1900-tallet som et billig alternativ til smør og animalsk fett, og var lenge ansett som trygt og bedre for helsen. Mellom 20 og 50% av fettinnholdet i margariner var transfett i mange tiår.
Allerede på 1950-tallet var det en del forskere som advarte om at transfett kunne øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. På 2000-tallet ble transfett gradvis forbudt i flere land. Striden varte i flere tiår før konsensus viste at transfett er farlig.
Denne utviklingen ville naturligvis ikke skjedd hvis kun «konsensus» hadde sluppet til i ordskiftet. Da hadde vi spist transfett enda… fordi det var jo konsensus…
3. Sukker var på 1950 og 60-tallet trygt å spise ifølge «konsensus». På slutten av 60-tallet ble sukkerets rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom fullstendig overskygget av jakten på animalsk fett. Fett fikk skylden for det sukker, transfett og sigaretter hadde gjort.
Ikke før i 2003 gikk WHO for første gang ut og advarte mot sukker, der de anbefalte at sukker ikke burde utgjøre mer enn 10 % av de daglige kaloriene. I 2015 endret de dette til mindre enn 5%.
Så konsensus var i mange tiår at sukker var ufarlig. Tenk på det.
Den samme historien går igjen med asbest, DDT, bly i bensin osv.
Alltid var det noen med makt som sørget for at noe var konsensus i flere tiår etter at tiden var overmoden for å endre kurs.
Forskjell på før og nå
En forskjell på før og nå er at kartellene er mer samordnet. De sitter sammen i paraplykartellet Verdens økonomiske forum (WEF) og diskuterer at des- og misinformasjon er en av de største truslene verden står overfor, og prater om hvordan de skal få orden på dette. WEF har ifølge overnevnte artikkel i Aftenposten innsikt i 2019 gjort en samarbeidsavtale med FN og WHO.
YouTube sitt nye grep er naturligvis bare en «sannhetsinstruks» fra WEF. Slike som historisk har lurt oss gang på gang i mange tiår.
En annen forskjell er at mediene er mer sentralisert og får sine hel- og halvfabrikat fra større leverandører. Føydalherrene trenger bare å infiltrere noen få medier for sånn å få sine løgner spredd til hver lille krok i verden.
En tredje forskjell er at sosiale medier har blitt en stor del av den meningsbærende plattformen. Det betyr at reklamebransjen (føydalherrene), som også eier disse plattformene, kan justere algoritmene i retning hva vi skal mene og tro.
En fjerde forskjell er at man kan utestenge (kansellere) «rebeller» fra overnevnte plattformer hvis disse ikke «oppfører seg». Eksemplene er utallige på forskere med doktorgrad som har blitt kansellert fra sosiale medier. Så i dag har føydalherrene (reklameindustrien) en større mulighet til å straffe de som ikke «reklamerer».
Snart er reklameindustrien i mål fordi de har funnet «Den hellige gral». Det vil si at de kan definere «sannheten» nesten hundre prosent.
Folk flest protesterer nesten ikke, mens føydalherrene sitter antageligvis på «kontrollrommet» og ler av oss.
