Østerrike rystet av FPÖs valgseier

0
FPÖs Herbert Kickl i midten.

«Frihetspartiet Østerrike» (FPÖ, Freiheitliche Partei Österreichs) ble for første gang det største partiet i Østerrike. De fikk 29,2% av stemmene mens det tradisjonelle høyrepartiet ÖVP, Österreichische Volkspartei, Østerrikes folkeparti, tapte 11 prosentpoeng og endte med 26,5%.

Den politiske eliten i Europa er rystet, og svenske Aftonbladet angir tonen med tittelen: Använder Hitlers titel – kan bli störst i valet i Österrike.

– Sådana människor hör inte hemma i parlamentet utan i domstol, säger judiska studentkårens ordförande Alon Ishay till Der Standard.

Og Østerrike er riktignok det landet som har lykkes i å få folk til å tro at Hitler var tysk mens Beethoven var østerriker. Oppgjøret med nazitida har vært heller så som så. Og FPÖ har ganske riktig nazistiske røtter.

Likevel blir det en svært grunn måte å betrakte valgresultatet på. De fleste mediene spør seg ikke hvorfor nesten 30% av østerrikerne stemte på FPÖ, og det er forståelig. FPÖ har nemlig gjort seg til talerør for saker som opptar en stor del av østerrikerne og der partiet er alene om å fronte dem.

Det vil si, BBC er et unntak:

FPÖ har med hell utnyttet bekymringer om migrasjon, økende inflasjon, krigen i Ukraina og raseri over måten Covid-pandemien ble håndtert på.

Under den såkalte «pandemien» var det omfattende folkelige protester mot lockdownregimet og de diktatoriske tiltakene.

Partileder Herbert Kickl ble angrepet hardt av mediene fordi han anbefalte bruk av ivermectin mot covid, et punkt der det viste seg at han hadde rett og mediene tok feil.

De politiske sakene som FPÖ har vunnet mest på i det siste er motstand mot EU-kommisjonen og Brussels sentralstyring. Tidligere var partiet «pangermansk», men er nå østerriksk nasjonalistisk. Det omfatter alt fra nasjonal sjølråderett til dyrking av tradisjonelle, konservative idealer, deriblant familieverdier. FPÖ får mye kjeft for å motsette seg trans-agendaen, men det er et budskap de fikk oppslutning om. FPÖ har også markert seg mot EUs Green Deal.

FPÖ er motstandere av krigen mot Russland i Ukraina. De sier nei til å sende våpen og støtte til Ukraina og ønsker normalisering av forholdet til Russland.

Partiet vil sende ut immigranter som ikke vil integrere seg og de motsetter seg EUs migrasjonspolitikk.

En analyse viser at det var i aldersgruppa 35–59 år at de gjorde det best. Blant dem fikk de 37% av stemmene. Det var dessuten by mot land. Det landlige Østerrike stemte i stor grad FPÖ.

Den østerrikske avisa Kurier bryter ned tallene i en oversikt her: Wahlergebnisse: So hat Österreich gewählt.

Valget i Østerrike slutter seg til en europeisk tendens, eller vi må si bølge. I land etter land går velgerne til det som blir kalt ytre-høyre: Frankrike, Nederland, Belgia, Italia, Tyskland.

Les også: Ukraine-Skeptical Conservatives Win in Austrian Election.

Men det skal godt gjøres å bli mer ytre-høyre enn juntaen til Ursula von der Leyen i Brussel.

Les Thomas Fazi: The EU as an existential threat to Europe.

Forrige artikkelMedia er medskyldig i Israels forbrytelser
Neste artikkelVi har mistet oversikten over hvor CO2-en vi slipper ut blir av
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).