oss 150 kroner!
13. september ble et ekstraordinært dokument utgitt på grunn av rettssaker mot US Centers for Disease Control and Prevention. Det er en presentasjon fra august 2021, av Storbritannias skyggefulle, spioninfiserte Counter Disinformation Unit, fremført for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråds (NSC) Interagency Policy Committee, som regelmessig samler Washingtons spiontjenester for å koordinere nasjonale sikkerhetsspørsmål. Innholdet avslører i rikelig monn hvordan Londons langvarige bruk og misbruk av sikkerhets- og etterretningsbyråer for å forvrenge oppfatninger på nettet, er tilsiktet til å spre seg over hele verden.
Presentasjonen, som aldri har blitt offentliggjort før nå, ble holdt av CDU-operatører 10. august 2021. På dette tidspunktet møttes NSC daglig for å diskutere politiarbeid og undertrykking av pandemirelaterte ytringer i og utenfor USA. Britene ble tilsynelatende invitert for å tilby rådet veiledning om beste praksis for å bekjempe «desinformasjon» og «feilinformasjon», basert på deres erfaringer med å administrere CDU, som ble grunnlagt i 2019. Londons «etterretningssamfunn» opererte i utgangspunktet i total hemmelighet, og har vært sentralt i dets innsats siden starten.
Biden-administrasjonens uhemmede sensurfremstøt under COVID19-pandemien var helt rabiat, og frekk. Åpenlys statlig politivirksomhet over sosiale medier har gjort den gjennomsnittlige amerikanske borgeren så rasende og livredd, at selv Zuckerberg har følt seg tvunget til å utstede en stor mea culpa -min skyld. I august innrømmet han at høytstående amerikanske embetsrepresentanter med hell «presset» Facebook til å fjerne utallige innlegg med avvikende innhold gjennom hele denne perioden, i nesten alle tilfeller fullstendig sjokkerende. Metas administrerende direktør lovte, ikke overbevisende, å «presse tilbake» mot lignende statlig mobbing i fremtiden.
Som verdens fremste leverandør og håndhever av massesensur var Storbritannias CDU uunngåelig av enorm interesse for Biden-administrasjonen. Likevel er undertrykkelse bare én komponent i enhetens – og i forlengelsen, Londons – uendelige søken etter kontroll over fortellingen – narrativ kontroll og dominans, både online og offline. Som vi skal se, er psykologisk krigføring, forfølgelse og trakassering alle en del av CDUs hemmelige verktøykasse. Den nylig utgitte filen avslører at britisk etterretning eksporterer denne skumle doktrinen om «anti-desinformasjon», til hvert hjørne av kloden.
På grunn av den nesten totale konspirasjonen av offisiell taushet som til dags dato dekker CDU, gir dokumentet en enestående ærlig innsikt i enhetens aktiviteter og spesielle metoder. Detaljene vil helt sikkert ha enorm relevans over hele Europa og Nord-Amerika, for enhetens tråder og struktur strekker seg nå over hele verden. Den internasjonale spredningen av denne svært britiske sensurmekanismen for manipulasjon og overvåking, kan godt forklare at så mange informasjons-økosystemer har blitt effektive avdelinger av den angloamerikanske nasjonale sikkerhetsstaten siden COVID19-pandemien.
«Innenlandsk uenighet»
I presentasjonen er CDU forutsigbart beskrevet i ukontroversielle ordelag. Den sier at enheten «jobber på tvers av departementsgrenser og har mandat til å gi et mest mulig omfattende bilde av størrelsen, omfanget og virkningen av desinformasjon i tider med økt risiko». Enheten sies å ha «satt opp en operativ respons for å motvirke desinformasjon under EU-valget i 2019, det britiske parlamentsvalget i 2019» og hadde vært ekstremt aktiv siden mars 2020 «som respons på Covid-19».
Et medfølgende diagram plasserer CDU i selve kjernen av den britiske staten, og den dype staten. Interne «overvåkings»- og «åpen kildekode»-team i store regjeringsdepartementer, mater rapporter om «desinformasjon» til enheten, som deretter mottar «støtte» fra «byråer» – en forskjønnende omskriving for Storbritannias sikkerhets- og etterretningstjenester – og omvendt, før de koordinerer med Whitehall om hvordan de skal «reagere». Ofte innebærer dette å beordre sosiale medieselskaper til å strupe eller rense innhold, eller bestemte brukere/kontoer.
Det kan også utvides til «ikke-plattform-intervensjoner», for eksempel «proaktiv og reaktiv kommunikasjon». Deres natur er uuttalt, men det kan være lærerikt at CDU jobber tett sammen med den nyopprettede og tilsvarende ugjennomsiktige Government Information Cell, en celle for regjeringsinformasjon, «for å identifisere og motvirke russisk desinformasjon, rettet mot det britiske og internasjonale publikum». Cellen «samler ekspertise fra hele regjeringen», inkludert «eksperter» på «analyse, desinformasjon og atferd og holdningsendring», hentet fra sikkerhets- og etterretningstjenestene, og koordinerer direkte med store sosiale medieplattformer.
«Atferd og holdningsendring» er også rytmen til 77th Brigade. Den britiske hærens enhet for psykologisk krigføring jobbet i takt med CDU gjennom hele pandemien. Brigadens online-operasjoner er like ugjennomsiktige som de tilsynelatende er enorme. Dette inkluderer å opprettholde en betydelig milits av ekte, falske og automatiserte sosiale mediekontoer, for å spre og forsterke pro-regjeringsmeldinger, samtidig som de overvåker og diskrediterer den britiske statens fiender, enten de er innenlandske eller utenlandske.
Etter lanseringen av 77th Brigade i 2015 ble det gjentatte ganger hevdet av tjenestemenn, at enheten ikke gjennomførte operasjoner innen informasjonskrigføring rettet mot britiske statsborgere, men var forbudt å gjøre det etter loven. Da daværende britiske militærsjef Nick Carter i april 2020 kunngjorde at brigaden «bidro til å kvele rykter fra feilinformasjon, men også motvirke desinformasjon» relatert til COVID19-pandemien, reiste det åpenbar bekymring for at disse sikkerhetstiltakene ble brutt. Slike bekymringer ble i det stille bekreftet i juni samme år av en talsperson for hæren:
«[Forsvarsdepartementet] har jobbet innenfor kabinettkontorets enhet for hurtigrespons, for å takle en rekke skadelige fortellinger på nettet. Som en britisk regjeringsenhet har [77th Brigade] to primære målgrupper – regjeringsdepartementer og britiske statsborgere, så vel som alle andre som søker pålitelig informasjon på nettet».
I januar 2023 avslørte en tidligere Brigade-varsler hvordan langvarige innenlandske lover og sivil beskyttelse rutinemessig ble omgått av CDU og 77th Brigade, gjennom regjeringens korstog mot pandemisk dissens:
«For å omgå de juridiske vanskelighetene med en militær enhet som overvåker innenlandsk dissens, var synet at med mindre en profil eksplisitt oppga deres virkelige navn og nasjonalitet, kunne de være en utenlandsk agent og dermed fritt vilt. Men det er ganske åpenbart at våre aktiviteter resulterte i overvåking av den britiske befolkningen … Disse innleggene inneholdt ikke informasjon som var usann eller koordinert».
I prosessen ble utallige mennesker i og utenfor Storbritannia utsatt for psykologiske manipulasjonsstrategier som ble finpusset for bruk på slagmarker, mot fiendtlige militære. Følgelig ble nettprofilen til en av «planleggerne for atferdsendring» fra 77th Brigade, som hadde tilsyn med «å motvirke des- og feilinformasjon under krisen med COVID19», utplassert rett fra et oppdrag i Vest-Asia, hvor de «vellykket implementerte strategier for atferdsendring mot ISIS».
Det var ikke bare vanlige borgere på mottakersiden. Undersøkelser utført av Big Brother Watch indikerer at CDU og 77th Brigade holdt et veldig skarpt øye med online-uttalelsene fra regjeringsministre, valgte lovgivere, akademikere, journalister og borgere. Deres forbrytelse? Motstand mot vaksinepass, kritisering av dårlig statlig økonomisk støtte til næringslivet, spørsmål ved modelleringen som ble brukt for å berettige en ny nedstengning i november 2020, og kritikk av NATO, blant andre ikke-pandemiske saker. Hvilken respons den britiske staten kokte sammen i hvert tilfelle er overlatt til vår fantasi.
‘Internasjonalt engasjement’
I april 2024 ga det britiske parlamentets kultur-, medie- og sportskomité ut en rapport, Misinformation and trusted voices. Den inneholdt en sviende seksjon om CDU, og beskrev enheten som «en av de mest ugjennomsiktige … i regjeringen utenfor sikkerhetstjenestene». Til tross for at de mottok forsikringer fra Whitehall-tjenestemenn om at CDU ikke «boret ned i enkeltpersoner» eller sensurerte materiale, og bare «identifiserte narrativer … som fikk gjennomslag i et bestemt område». Komiteen forble dypt mistenksom. Den erklærte:
«Vi er bekymret for mangelen på åpenhet og ansvarlighet fra CDU og hensiktsmessigheten av dens rekkevidde. Vi anbefaler at regjeringen bestiller og legger frem for parlamentet, en uavhengig gjennomgang av aktivitetene og strategien til Counter Disinformation Unit [sic] i løpet av de neste 12 månedene».
Det er foreløpig ingen indikasjoner på at en slik gjennomgang er igangsatt i Storbritannia. Ikke desto mindre er det utvilsomt av største viktighet, at lignende undersøkelser gjennomføres i svært mange andre land, for å måle kontaktene mellom CDU og utenlandske regjeringer, og i hvilken grad dette kan ha informert sistnevntes tilnærminger til å kvele ubeleilige sannheter og avvikende synspunkter. Flere bilder i den av-klassifiserte presentasjonen refererer til enhetens «internasjonale engasjement».
En side i presentasjonen refererer til at CDU samarbeider «med partnere for å motvirke desinformasjon». Dette inkluderer «deling av ideer og åpen kildekode-etterretning, bygge koalisjoner, dele erfaringer, utforske og levere programmer og felles kampanjer, multilateralt samarbeid for å motvirke desinformasjon.» En annen skryter av enhetens «bilaterale engasjement med 20+ land», «internasjonal opplæring og kapasitet» og «felles arbeid» med Five Eyes globale spionnettverk.
Disse utdragene antyder sterkt at CDU er et sentrum for vestlige regjeringer til å samarbeide om å påvirke nettdiskursen, og opprettholde enstemmighet i narrative om nasjonale sikkerhetsspørsmål. Butsja-hendelsen kan gi et eksempel på dette. Det er bekreftet at CDU sensurerte nettinnhold relatert til påstått massakre. Vestlige land, ledet av Storbritannia, som framstiller mystiske drap i den okkuperte ukrainske byen, som et målrettet folkemord gjennomført av russiske styrker, var grunnleggende for å sabotere fruktbare fredsforhandlinger mellom Moskva og Kiev i mai 2022.
I denne sammenhengen får bilder fra presentasjonen, om Londons «bredere desinformasjons-politiske arbeid» på hjemmebane, en spesielt foruroligende karakter. Disse avsnittene diskuterer hvordan CDUs operasjoner samhandler med et bredere nasjonalt lovrammeverk, som tillater myndigheter «å iverksette tiltak mot selskaper som ikke overholder regjeringens regler for ytringer på nettet», samtidig som de straffeforfølger og straffer påståtte formidlere av «desinformasjon». Innholdet ligner en salgsbrosjyre, som skisserer fordelene med disse restriktive lovene og vidtrekkende fullmakter, og oppfordrer partnerstater til å følge Storbritannias eksempel.
Et medfølgende kart i presentasjonen viser CDUs utenlandske relasjoner, med land over hele Europa og Nord-Amerika, og til og med så langt unna som Colombia. Hvis noen konstituerende regjeringer har tatt drakoniske tiltak for å takle den påståtte pesten av «desinformasjon» de siste årene, er det stor sannsynlighet for at de handlet basert på et manus utarbeidet av britisk etterretning, og fortsetter å gjøre det i dag.
Alle mine undersøkelser er gratis å få tilgang til, takket være sjenerøsiteten til leserne mine. Uavhengig journalistikk krever likevel investeringer, så hvis du tok verdi fra denne artikkelen eller andre, bør du vurdere å dele, eller til og med bli en betalt abonnent. Din støtte blir alltid mottatt med takknemlighet, og vil aldri bli glemt. For å kjøpe meg en kaffe eller to, vennligst klikk på denne lenken.
Denne artikkelen er hentet fra Kit Klarenbergs Substack, først publisert på hans Global Delinquents:
British Intel’s Censorship War Goes Global (substack.com)
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Abonner på Global Delinquents
Av Kit Klarenberg
Etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
