oss 100 kroner!
Vi finner disse miljøgiftene overalt, nå viser forskning at de også gjør noe med gutters pubertet.
Kjemikalier vi får i oss gjennom mat og drikke, hoper seg opp i kroppen. Det kan påvirke pubertetsutviklingen hos gutter, ifølge en ny studie som blir presentert på Forskning.no. Har de først havnet i naturen og i kroppene våre, så blir de der en god stund.
De kalles evighetskjemikalier og brukes i klær, kosmetikk, matemballasje og som dekke på vindturbiner, og vi får dem gjennom mat og drikkevann.
Fordi en del av PFAS-kjemikaliene finnes nesten overalt, har så å si alle mennesker dem i blodet, ifølge Folkehelseinstituttet. Noen av dem er forbudt allerede, og blant annet Norge er med på et forslag om å forby dem alle i EU.
Men de forsvinner ikke med et forbud.
Studier har vist at PFAS-kjemikalier, som det finnes mange av, påvirker helsa vår. De forstyrrer immunsystemet og noen av dem er klassifisert som kreftfremkallende, og de kan hemme fosterutvikling.
Perfluorerte stoffer (PFAS-er), som blant annet benyttes som dekke på vindturbiner, hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. Det går tusenvis av år før disse stoffene brytes ned, de er ekstremt farlige, selv bare i form av noen molekyler. De er umulige å samle opp, annet enn gjennom næringskjeden.
Et landbasert vindkraftverk med 20 turbiner under samme klimaforhold, vil i sin levetid på 20 år ha et samlet utslipp på rundt 25 tonn. Vindturbiner til havs har mye kortere levetid, men samme utslippsmengde.
Heldigvis er det nesten stopp på vindkraftutbygging i Norge da folk over hele landet sier Nei, men natur og miljø der hvor vindkraftverk allerede er på plass går dårlig og i Sverige gå de konkurs.
Hvem bærer tapet når vindkraften går konkurs? skreiv vi på steigan.no den 19. september.
Når selskapene som har profitert på vindkraftbingoen går konkurs er det kommunene, befolkninga og grunneierne som sitter igjen med svarteper. Grunneierne kan bli pålagt å rydde opp i ruinene etter anleggene, noe de aldri vil ha mulighet til å klare. Det vil ikke kommunene greie heller og da sitter befolkninga igjen med ruinparker i det som en gang var vakker natur.
Nå finnes det studier som viser sammenheng mellom PFAS og forstyrrelser av puberteten. PFAS, som en del andre kjemikalier, kan forstyrre hormonbalansen og dermed påvirke puberteten.
Tidligere i år skrev Forskning.no om en studie som fant at jenter med mye PFAS i kroppen fikk menstruasjon tidligere.
Vi har også skrevet om tidlig pubertet hos jenter på grunn av kjemikalier, som etterligner og forstyrrer hormonfunksjonen her på steigan.no
En ny norsk studie finner nå en sammenheng i motsatt retning: gutter med mye PFAS i blodet kom senere i puberteten.
Forskning.no skriver dette om pubertet, PFAS og gutter:
Det er lite forskning på PFAS og pubertet, særlig hva gjelder gutter, forteller Ingvild Halsør Forthun, en av forskerne bak studien.
Forthuns jobb har vært å se om det er sammenhenger mellom nivåer av PFAS i blodet og pubertetsutviklingen.
Definisjonen på at en gutt har kommet i puberteten er at testiklene har oppnådd en viss størrelse og at blodet har et bestemt nivå av testosteron.
Forskerne valgte å se på gutter innenfor denne normalen, og se om de fant forskjeller i når puberteten startet basert på PFAS-nivåer.
–
I en av analysene ble de 228 guttene i studien delt i tre grupper – de som hadde mest PFAS, de som hadde minst PFAS, og de som var midt imellom.
Da forskerne sammenlignet dem med minst og mest PFAS i blodet, så de en tydelig sammenheng: De med mye PFAS i blodet kom i puberteten 10 måneder senere enn dem med minst PFAS i blodet.
Sammenhengen gjaldt for flere av målene våre. De guttene som hadde høyere nivåer av PFAS hadde mindre testikkelvolum, lavere testosteronnivå og senere kjønnsbehåring, sier Forthun.
Denne sammenhengen mellom PFAS og senere kjønnsmodning er også funnet tidligere i studier på dyr.
–
Studien er det forskerne kaller en tverrsnittsstudie. Den gir et øyeblikksbilde av prøver samlet inn for en gruppe gutter i 2016. Guttene er ikke fulgt over tid.
Vi kan altså ikke si at PFAS er årsaken til at disse guttene kommer senere i puberteten, sier Forthun.
Men vi ser en tydelig sammenheng.
Funnet støtter opp under teorien om at PFAS kan forstyrre pubertetsutviklingen, og at det ikke er ønskelig med mye PFAS i kroppen, ifølge Forthun.
Birgitte Lindeman, forsker ved FHIs avdeling for kjemikalietoksikologi, som er ekspert på kjemikaliers effekt på menneskekroppen mener at den nye pubertetsstudien er solid og godt gjennomført. Forskning.no skriver videre:
Det som er veldig bra, er de gode målene de har på pubertetsutvikling. Det er uvanlig å ha så fine data, sier hun.
Men vi trenger flere studier for å kunne si noe om årsakene til funnene.
Lindeman påpeker for eksempel at maten vi spiser, er en viktig kilde til PFAS og at også forskjeller i kosthold kan påvirke pubertetsutvikling.
I noen studier finner forskere en sammenheng mellom PFAS og tidlig pubertet, mens andre ganger finner de sen pubertet. Forskningen er altså ikke helt entydig, ifølge Lindeman.
Men PFAS kan utmerket godt ha ulik effekt på jenter og gutter, sier hun.
Dataene på effekten av PFAS på vårt immunsystem er rimelig sterke. Dataene for effekter på pubertet i de nivåene mennesker blir utsatt for er ikke like klare, sier hun.
Men det er en utfordring at vi alle blir eksponert for disse stoffene.
