oss 100 kroner!
Dette er 128. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022.
8. august
Borte bra, hjemme best.
Nå har jeg spist og drukket i fire land og bodd på seks forskjellige hoteller siden 26. juli og jeg har ikke laget så mye som et av måltidene sjøl. Så jeg har ingen grunn til å klage. Men likevel blir det etter hvert til at man savner maten og det andre man har hjemme.
Fysisk fraværende har jeg vært, men jeg har naturligvis fulgt med på hva som har skjedd. Jeg klarer ikke å la vær. Krigen i Ukraina fortsetter som før, der Russland fortsetter å ta bit etter bit av landet. Den eneste vesentlige forskjellen jeg har registrert er at Zelensky har signalisert at han kan tenke seg fred i løpet av året. Dette mens NATO og Jens Stoltenberg insisterer på å fortsette krigen (med eller uten Zelensky og uten hensyn til Ukraina og ukrainerne).
I Midtøsten har vi ventet i spenning på hvordan Iran vil reagere på drapene på lederne av Hamas og Hizbollah. Men foreløpig har det ikke skjedd noe epokegjørende. Iran kan ikke la være å svare på en eller flere måter, men ønsker å unngå full krig. Satser Iran med allierte på å slite ut Israel, altså samme taktikk som Russland i Ukraina?
Land som Russland, Kina og Mexico har gratulert Nicolás Maduro med valgseieren i Venezuela. Men hva med Norge? Espen Barth Eide uttrykte bekymring, så jeg på X. Men ikke før USA og EU hadde gjort det. Det som har skjedd i forhold til Venezuela i det siste er i virkeligheten nok et tilfelle av vestlig innblanding i andre lands valg (‘vi’ har rett til å blande oss inn i deres valg, ‘de’ har ikke rett til å blande seg inn i ‘våre’ valg). Og det var lett å forutse, som jeg har gjort i tidligere Facebook-poster, da USA og EU og deres politikere i Venezuela har protestert mot alle valg i Venezuela siden 2002. Bortsett fra de valgene de har vunnet. I år hadde de som vanlig bestemt seg for å protestere allerede før valget.
Vi kan også regne med at norske medier vil følge opp USA/EUs propaganda på området. «Bare vent og se», skrev jeg 13. juni. Og det har de gjort, om USAs nye forsøk på, sammen med forræderske venezuelanere, å begå statskupp i Venezuela. Her minner jeg igjen om hva USA/NATO/EUs statskupp i Ukraina førte til i 2014.
Debatten om hvor ‘snill’ eller ‘slem’ Maduro er; den er irrelevant ift det som er sakens kjerne, som er at alle stater har rett til indre sjølstyre, uten innblanding fra andre stater.
NRKs Dagsnytt 18 hadde i går, like etter at jeg kom hjem, nok et innslag om «russiske trollfabrikker». Nå skal de ha spredd ondsinnede rykter av seksuell karakter mot vestlige politikere, særlig kvinnelige. Dette ble vi fortalt av to russofober, Eskil Grendahl Sivertsen fra Forsvarets forskningsinstitutt, og redaktør Stein Sneve, som hisset hverandre opp, heiet fram av NRKs Espen Aas. Det at norske/vestlige medier har spredd alskens sladder om at Trump har begått til dels pervers sex, har de ‘glemt’.
Her min artikkel om den politiserte ‘forskningen’ til Sivertsen:
Her «Troll, trollere, trollest», en artikkel om vestlige trollfabrikker, som det er langt flere av:
9. august
Frithjof Jacobsen – tidligere VG, nå Dagens Næringsliv – har lansert en ny konspirasjonsteori, at kritikken mot OLs aksept for biologiske menn i kvinneidrett stammer fra russiske påvirkningsoperasjoner. Jacobsen går altså ut i fra at det ikke går an å være kritisk til dette uten å ha vært utsatt for russisk påvirkning. https://www.dn.no/kommentar/boksing/idrett/ol-2024/blodtake-i-bokseringen/2-1-1688349?abtest=a
Mange reagerer naturligvis på en slik logisk brist og at det går an å lage suppe på en så tynn og konspiratorisk spiker. Men i Bakvendtland, dvs medie-Norge, går allting an.
Russofober som Jacobsen preger dessverre norske medier. Ikke bare det, de forlanger definisjonsmakten, også over langt viktigere og farligere saker enn denne. Jacobsen har, som mange andre norske ‘journalister’ og redaktører, blitt indoktrinert i russofobi på Forsvarets høyskole.
Jeg tar ikke stilling til om det er riktig å kalle Imane Khelif for mann eller kvinne. Men jeg har i alle fall inntrykk av at hen er mer mann enn kvinne. Derfor reagerer jeg også på journalistenes konsekvente bruk av pronomenet «hun» om denne personen og at de tar det for gitt at andre skal føye seg, også for denne forståelsen.
Igjen får man derfor inntrykk av at journalistene har blitt instruert, på samme måte som da de plutselig begynte å skrive «Kyiv» i stedet for «Kiev», «Belarus» i stedet for «Hviterussland» og som når de i kor sier «fullskala» om Russlands invasjon av Ukraina, en invasjon som først nå, etter to og et halvt år begynner å bli fullskala, i og med at Russland nå har nærmere en million soldater i det området som går under navnet Ukraina.
Seinere samme dag.
Det kan godt hende at russerne ble tatt på senga av ‘invasjonen’, som noen kaller Ukrainas angrep inn i Russland. Men angrepet, og ikke minst Vestens støtte til det, der vi kan anta at også NATO-soldater var med, bekrefter jo Russlands ‘propaganda’ om at Vesten fører krig mot Russland.
Angrepet skjer antagelig mest av PR-hensyn for å opprettholde vestlige våpen-donorers tro på at Kiev kan vinne krigen, mens de faktisk taper mer og mer territorium inne i Ukraina, noe det sies lite om i norske medier. Man kan derfor sammenligne angrepet med å pisse i buksa for å holde varmen, tror jeg. For, som NRK også sier: «ukrainske styrker får boltre seg mens Kreml finner ut hvordan de skal svare» og: angrepet har ikke noen «strategisk betydning». https://www.nrk.no/urix/ukrainsk-bakkeinvasjon-i-kursk-_-russland-sliter-med-a-svare-1.16994486
Seinere samme dag.
Det går nedover med Vesten. I Tyskland blir folk arrestert for å rope «from the river to the sea» til støtte for Palestina. Men ikke hvis de roper det samme til støtte for Israel.
I Storbritannia har den den nye statsministeren, sionisten Keir Starmer, innført en lov som gir anledning til å arrestere folk som sier noe som kan tolkes som hat. Som å rope «from the river to the sea» til støtte for Palestina?
I USA fortsetter sionistene trakasseringen av Scott Ritter.
Seinere samme dag.
Hvor ble det av Sergej og Julia Skripal? Sitter de fortsatt i et britisk fengsel, eller har britene drept dem?
Hvis norske medier – som i 2018 hadde bred dekning av denne saken i flere uker – hadde vært frie, kritiske og uavhengige hadde de undersøkt det. Men de mistet interessen når saken ikke lenger kunne brukes mot Russland.
10. august
Dette viser at regjeringen og Stortinget fortsetter sin farlige politikk overfor Hviterussland, som snart går inn i det femte året. Den går ut på, sammen med USA/NATO/EU, å styrte presidenten der og erstatte ham med en marionett, som de gjorde i Ukraina i 2014. Vi vet hva det førte til.
Hensikten med denne politikken er naturligvis å få med seg Hviterussland på krigen mot Russland. Dette vet hviterusserne og det vet russerne. Men det er ikke meningen at nordmenn skal vite det. https://x.com/LBirkelund/status/1821841877756219612
Jeg har siden 2020 tatt opp denne problematikken gjentatte ganger med mediefolk og politikere i Norge, også med Helsingforskomiteen, som promoterer politikken. Men de nekter alle å gi et saklig svar på det, sjøl om de mulige konsekvensene er så åpenbare og så farlige.
11. august
«Vi lot sprengningen av Nord Stream-rørledningen stå uimotsagt; Tyskland selv lot en terrorhandling mot sin egen eiendom – som åpenbart ble utført under amerikansk ledelse – forbli uimotsagt, og vi sier ikke et ord om det, vi etterforsker det ikke, vi ønsker ikke å avklare det, vi ønsker ikke å ta det opp i en juridisk kontekst». Viktor Orbán, Ungarns statsminister, sa altså, for et par uker siden, uten forbehold, at det var USA som sprengte Nord Stream. Det er jo ikke akkurat en hemmelighet, men det er ‘forbudt’ å si det i norske medier.
Jeg kjenner ikke til at noen medier i Norge har omtalt talen eller foredraget, som også rommet mye annet av interesse, for å si det mildt. Ingen norske medier bortsett fra steigan.no, her med en artikkel av italienske Thomas Fazi. Hovedpunktet til Orbán er at det nå er slutt på 500 år med vestlig verdenshegemoni og hvordan Vesten bør forholde seg til det.
Dette er heller ikke nye tanker. Men nå er det altså statsministeren i et NATO og EU-land som sier det, til øredøvende taushet fra norske medier.
