Equinor skrinlegger planene om hydrogenproduksjon i Norge og rør til Europa som var del av en samarbeidsavtale med tyske RWE. Dette skriver Dagens Næringsliv. Dette luftslottet ville ha kostet mange titalls milliarder kroner og ha vært en gigantisk sløsing med Norges energiressurser, så det er godt denne hvite elefanten ble avlivet jo før jo heller, sier vi.
DN skriver:
Det var trangt om plassen da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og den tyske visekansleren Robert Habeck møtte pressen i januar i fjor i regjeringens representasjonsbolig. De to hadde nettopp undertegnet erklæringer om tettere samarbeid på energi- og klimafeltet, og spesielt på hydrogen.
Samtidig kom nyheten om at norske Equinor og tyske RWE skal sette noen av disse storstilte ambisjonene ut i livet, med utvikling av hydrogenproduksjon i Norge og eksport gjennom en splitter ny rørledning til Tyskland. Røret alene ble alene anslått å kunne koste 30 milliarder. Hydrogenet skulle være såkalt blått hydrogen, produsert med gass med fangst av CO2 for å minimere utslipp.
Nå er det klart at det er full stopp i de store planene.
– Vi vurderer det nå sånn at forutsetningen for videre teknisk modning av tidligfaseprosjektet som dette var, ikke lenger er til stede. Vi har besluttet å legge dette tidligfaseprosjektet til side, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor.
Det var Energi og klima som først meldte om at prosjektet er satt på is.
Den grønne visekansleren Robert Habeck er samme mann som er så upopulær i hjemlandet at partiet hans ikke en gang kom over sperregrensa ved delstatsvalget i Brandenburg. Årsaken er ikke minst at hans «grønne» politikk til de grader har ødelagt Tyskland som industrinasjon.
Totale vrangforestillinger om hydrogen
I februar 2021 skrev Odd Handegård:
Hydrogen kan produseres på mange ulike måter: Fra vann (via elektrolyse), sol- og vindkraft, kull, olje og gass. I dag er det nesten bare naturgass som – av kostnadshensyn – brukes (og da har man problemet med utslipp av CO2). Ser man på forskningsrapporter og politiske utredninger, er interessen for elektrolyse av vann like stor som fra naturgass (ren hydrogen). Men produksjonen av hydrogen fra vann, har et uløselig problem: Prosessen krever enormt med vannkraft. Man må bruke 55 kWh vannkraft for å produsere 33 kWh hydrogen. Altså en ren molbohistorie – hvorfor i all verden skal vi bruke masse flott fornybar elektrisitet fra vannkraft, og bare få halvparten tilbake? Bare 0.1 % av produsert hydrogen i verden stammer fra elektrolyse.
Og enda verre blir det om man lager hydrogen av sol- eller vindkraft der også halvparten av energien må brukes til å produsere hydrogen. NTNU/SINTEFs begrunnelse er at sol/vind gir så ustabil energi at krafta som produseres når det blåser mye, burde lagres som hydrogen – for å unngå at strømnettet må bygges ut. Det er ganske ufattelig at landets ledende teknologimiljøer på ramme alvor foreslår rasering av norsk natur for å produsere litt hydrogen ved hjelp av ufattelig mye fornybar energi.
I en annen artikkel skrev Handegård treffende:
Den viktigste konsekvensen av den norske energipolitikken, er rasering av norsk natur, en kolossal prisøkning på strøm og en underordning av den norske energiforvaltningen under EU.
Hydrogeneventyret er et fata morgana, en luftspeiling. Ikke er det økonomisk lønnsomt, slik at det vil være å kaste titalls av milliarder ned i et bunnløst sluk. Og ikke er det energimessig fornuftig. Hvis man ser på energy return on energy invested (EROI), altså hvor mye energi du får ut av den energien du bruker, er det meningsløst. Se også Comparative review of hydrogen and electricity as energy carriers for the energy transition. Hydrogen er ikke en energikilde og knapt praktisk som energibærer. Tapene i transport og lagring er enorme.
Luftslottene raser sammen ett for ett
DN skriver:
Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim sa det samme nylig etter at det ble klart at Equinor trakk seg ut av flere land med langsiktige muligheter for havvind, og at hans forretningsenhet trolig også skal nedbemanne. Kostnadene har de siste årene økt dramatisk for mange av de «grønne» teknologiene Equinor ser på, både som følge av inflasjon og høyere renter, og store problemer i forsyningskjedene.
Og som vi har varslet flere ganger: Nå går batterifabrikkene over ende.
1 600 jobb försvinner från Northvolt i Sverige
SVT skriver:
1 600 får lämna batterifabriken Northvolt. Detta på grund av företagets ekonomiska kris. Totalt handlar det om nästan en fjärdedel av alla anställda i Sverige.
– Det är jättetungt men nödvändigt. Det är klart att man personligen kan känna sig vemodig över att behöva ta såna här beslut. Inte minst för personerna och familjerna som drabbas, säger Peter Carlsson, vd på Northvolt.
Det handlar om 1 000 tjänster som försvinner i Skellefteå, 400 i Västerås och 200 i Stockholm.
I Skellefteå stoppas utvecklingen av projektet Northvolt Ett. För Västerås del bromsas ”Northvolt Labs” och kvar blir bara grundläggande produktutveckling. I Stockholm försvinner tjänster från huvudkontoret, skriver företaget i ett pressmeddelande.
– Det är ett dramatiskt besked, en mycket större personalneddragning än de 300 jobb som man pratade om för bara några veckor sedan, säger SVT:s ekonomireporter Kristina Lagerström.
Hundrevis av milliarder av skattebetalernes penger sløses bort på meningsløse «grønne» prosjekter som aldri vil betale seg verken samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk. Spørsmålet er om vi noen gang har hatt så inkompetente og udugelige ledere som det vi har i dag.
PS: Også Industriaksjonen har grønne drømmer om hydrogen. Heller ikke de bryr seg om samfunnsmessige kostnader.