Jemen har lammet Israels havner

0
Havna i Ashdod regnes som inngangsporten til Israel. Nå er den på randen av konkurs.

Havna i Eilat er konkurs og nå følger havna i Ashdod etter.

Israelske medier framhever de betydelige økonomiske tilbakeslagene Ashdod-havna står overfor på grunn av den pågående israelske krigen på Gazastripa. Havnas regnskaper avslører et markant tilbakeslag: Den avsluttet første halvår i år med et tap på omtrent 27 millioner shekel ($7,26 millioner), et kraftig fall fra de 71,2 millioner shekel i overskudd registrert i samme periode i 2023. Videre har inntektene falt til rundt 461,4 millioner shekel, ned fra 535,3 millioner shekel året før.

Dette skriver AlMayadeen.

Det er bemerkelsesverdig at israelske havner har blitt påvirket av angrep på israelske skip eller fartøyer på vei til regionen av jemenittiske styrker. Disse hendelsene har forårsaket fraktforsinkelser, ettersom berørte skip har blitt tvunget til å omdirigere rundt det afrikanske kontinentet via Kapp det gode håp.

Ashdod havn er en av Israels tre største lastehavner etablert i 1965 for å øke landets havnekapasitet. Havna ligger omtrent 40 kilometer sør for Tel Aviv nær Lachish-elva i Ashdod. Havna i Ashdod regnes som den økonomiske inngangsporten til staten Israel.

Eilat er den eneste israelske havna ved Rødehavet. Den ligger ved Akaba-bukta og brukes til handel med land i Fjernøsten uten å seile gjennom Suez-kanalen. Den er Israels femte viktigste havn.

Israelske medier rapporterte 11. juli at Eilat havn har gått konkurs etter en 85 % nedgang i aktivitet på grunn av jemenittiske angrep på skip i Rødehavet, og tvinger havneansatte til å søke hjelp fra den israelske regjeringa.

Havna har vært utsatt for hyppige missil- og droneangrep, som stammer ikke bare fra Jemen, men også fra Irak og Bahrain i solidaritet med Gaza midt i det pågående israelske folkemordet. Disse angrepene har resultert i betydelige økonomiske tap for havna.

Times of Israel: Israel’s economy sees biggest slowdown among OECD countries as war drags on.

Forrige artikkelBiden vurderer å sende langtrekkende kryssermissiler til Ukraina
Neste artikkelZuckerberg: «Vi ble tvunget av Biden-administrasjonen til å fjerne covid-innlegg»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).