oss 150 kroner!
En avgjørelse i israelsk høyesterett har omgjort et flere tiår gammelt militært unntak for ultraortodokse jøder, noe som har ført til at tusenvis raser mot staten og deres samfunns politikere.
Av Oren Ziv
+972 Magazine, 2. juli 2024
På søndag kveld, 30. juni, demonstrerte tusenvis av ultraortodokse jøder i Jerusalem mot forrige ukes skjellsettende avgjørelse i høyesterett, som pålegger innkalling av haredi*-ungdom til den israelske hæren. Den største antiverneplikts-demonstrasjonen på et tiår forente flere haredim-fraksjoner, der tilhengerne bar plakater der det sto «Vi vil ikke verve oss til en fiendtlig hær», «Vi vil heller leve som jøder enn å dø som sionister», «Til fengsel og ikke til hæren», «Sionismen bruker jøder som menneskelige skjold» og andre kritiske slagord på hebraisk og engelsk. *(For mer informasjon om jødiske grupperinger i Israel: Jews in Israel are divided into very different groups | Pew Research Center og fundamentalisme – i jødedommen – Store norske leksikon (snl.no) O.a)
Demonstranter angrep biler som transporterte to harediske politiske ledere, brant søppelkasser og prøvde å rive gjerder og trafikkskilt opp av bakken. Politiet forsøkte å spre dem med makt ved hjelp av ridende politi, batonger og en vannkanon lastet med søppelvann, «skunk» – likevel holdt mange av de gjenværende demonstrantene, inkludert små barn, jublende ut kraftige stråler av den illeluktende væsken. En håndfull demonstranter ble arrestert.
Siden den israelske staten ble grunnlagt, har de ultraortodokse vært unntatt fra obligatorisk militærtjeneste – men denne politikken har lenge vært et kontroversielt politisk og juridisk spørsmål. Med harediske menn som vier sitt liv til Torah-studier, ser dette samfunnet verneplikt som et angrep på sin livsstil. For de mer standhaftige anti-sionistiske sektene, som har stått i spissen for de siste protestene, er det å tjene i den israelske hæren uforenlig med deres syn på staten Israel som illegitim, for å ha blitt etablert før Messias ankomst.
Men midt i Gaza-krigen har kravene om verneplikt for ultraortodoks ungdom blitt sterkere enn noensinne. Rundt 60.000 er i militær alder, og mange israelere ser deres manglende verving som et brudd på deres forpliktelser som statsborgere. Etter utløpet av en langvarig lov som fritok Haredim-jøder fra hæren, besluttet Høyesterett enstemmig den 25. juni at Haredim måtte innkalles, og forhindret regjeringen fra å finansiere religiøse skoler (yeshivot) hvis studenter ikke verver seg. Kjennelsen erklærte: «Midt i en utmattende krig er byrden av ulikhet hardere enn noensinne, og krever en løsning».
De hebraiske mediene beskrev de protesterende fraksjonene som «ekstremister» – og i forhold til flertallet av det jødisk-israelske samfunnet som ærer militæret, er de absolutt ekstreme. Men på demonstrasjonen 30. juni, viste de at de er i stand til å bringe et stort antall ut i gatene, samt mobilisere en bred koalisjon av ultraortodokse fraksjoner til å bli med i opprøret.
«Vi går ikke på akkord med Toraen»
Utover kampen mot verneplikten, viste søndagens protest tegn på en maktkamp i Israels ultraortodokse samfunn. Selv om haredi-partiene i Knesset – United Torah Judaism og Shas – motsetter seg verneplikt og fordømte Høyesteretts kjennelse, har de ennå ikke truet med å trekke seg fra regjeringen, slik noen forventet at de kunne, og de har heller ikke sluttet seg til demonstrasjonene. Haredis religiøse ledere er også sinte over at deres politikere gjennom årene har gått med på ideen om årlige vernepliktskvoter, noe som gradvis vil øke antall rekrutter fra samfunnet.
I raseri mot denne oppfattede medvirkningen angrep demonstranter bilen til Yitzhak Goldknopf – Israels bolig- og byggeminister, og lederen av Agudat Israel-fraksjonen innen United Torah Judaism – med steiner og plakater, og tvang politiet til å redde ham; de angrep senere bilen til Yaakov Litzman, også fra Agudat Israel.
Demonstrasjonen, som fant sted på hovedtorget i det ultraortodokse nabolaget Mea Shearim og folk flommet ut i de nærliggende gatene, sammen med flere ledende figurer i haredi-jødedommen, deriblant både askenasiske og sefardiske sjefsrabbinere. Sistnevnte advarte i mars om at harediske jøder ville forlate Israel i hopetall, dersom unntaket skulle få lov til å falle bort.
De fleste talene var på jiddisch og rettet mot egen ultraortodoks offentlighet, men rabbiner Moshe Tzadka, leder av den sefardiske yeshiva Porat Yosef, snakket på hebraisk da han angrep Haredi-partiene i Knesset: «Disse tullingene ønsker å inngå kompromisser for Haredi-offentligheten? Vi er ikke eiere av Toraen, og vi inngår ikke kompromisser med Toraen».
Senere talte rabbiner Moshe Sternbuch, leder av fraksjonen kjent som Haredi-rådet i Jerusalem (Edah HaHaredit), på jiddisk: «Vi krever en ting fra myndighetene: la oss være i fred, la oss leve i henhold til Toraen. Dette er mer dyrebart for oss enn noe annet! Vi vil ikke gå på akkord med én ungdom. Og selv om de ønsker å ta oss i fengsel, vil vi ikke gi opp fordi vi er slaver av Den Hellige, velsignet være Han».
«Det er en religionskrig»
Eliyahu, en 21 år gammel sefardisk student som går på en askenasisk yeshiva, fortalte +972 på søndagens demonstrasjon, at han også kan protestere mot innføringen av «tvungen verneplikt» ved å nekte å starte sin nasjonale tjeneste – et sivilt alternativ til å tjene i hæren. «Toget har allerede forlatt stasjonen», bemerket han, og skyldte på Haredi-partiene som la grunnlaget for verneplikten ved tidligere å gå med på kvotering. «Men demonstrantene demonterer skinnene».
«Flertallet av [den ultraortodokse] offentligheten er mildt sagt ikke fornøyd med oppførselen til haredi-partiene», fortsatte Eliyahu. «Hvorfor er dere der [i regjeringen]? I mellomtiden har de ikke noe svar».
I praksis mener Eliyahu at det er mer sannsynlig at sefardiske jøder vil bli rekruttert før askenasiske jøder. «Blant de ultraortodokse, definitivt blant de fromme ultraortodokse [askenasiske], er det få som virkelig kjenner hæren,» sa han. «Blant sefardiske er noen mer kjent, noen har en slektning som vervet seg, de vet hva en soldat er, så de er mye mer tilgjengelige».
Elhanan Yisrael, medlem av den antisionistiske Neturei Karta-sekten, ble truffet av skunkvann mens han var i frontlinjen av protesten på søndag. «Politiet tror vi vil bli overbevist av vold, men de vil ikke lykkes med å innkalle sønnene våre», sier han til +972. «Det skjer noe mer alvorlig enn verneplikt her: Det er en religionskrig, de vil underkue oss. Jeg tror ikke de trenger oss [i hæren], men de forstår ikke at de ikke kjemper mot folk, men mot en ideologi.»
Yisrael beskrev de ultraortodokse politikerne som «løgnere på høyt nivå», og la til: «Hvis de hadde hatt litt mot, burde de ha sagt: ‘Vi forlater regjeringen – lev med det’».
Han slo også tilbake mot de israelske hovedstrømsmediene som krever at Haredim blir med i krigsinnsatsen: «Dette er ikke vår krig. Det er en krig mellom en terrororganisasjon kalt Hamas, og en terrororganisasjon som vi ser på som den sionistiske staten Israel. Hamas ønsker å drepe oss; sionistene og regjeringen – det spiller ingen rolle om de er venstre eller høyre – ønsker å ta Toraen fra oss, som også er en slags terrorisme. De sekulære bør forstå at når en soldat blir drept, gir vi ikke ut godteri eller dans. Hvert menneskes hjerte gjør vondt, men dette er ikke vår krig i det hele tatt.»
I fjor ble Yisrael arrestert og siktet etter å ha sluttet seg til en Neturei Karta-delegasjon til den okkuperte byen Jenin på Vestbredden, som møtte familien til den palestinske fangen Bassam al-Saadi. Etter intervjuet tok han av seg hatten og viste meg et klistremerke inni den med ordene «palestinsk jøde» skrevet på et palestinsk flagg. På dette tidspunktet ble noen av de andre demonstrantene sinte på ham: «Dere støtter mordere!» ropte en ungdom. «Jeg har venner i de [okkuperte] områdene», svarte Israel, før han fortalte meg: «For nå har ikke Gud gitt oss [en stat]. Han har gitt [en] til dem».
«Ingen ville verve Haredim for et år siden, nå er det den viktigste sivile saken»
Ifølge den ultraortodokse journalisten Eli Bitan er motstand mot verneplikten kjernesaken som forener haredi-samfunnet i Israel; han sammenligner det med holdningen til palestinske borgere i Israel, som også historisk har vært unntatt fra verneplikt.
«Rabbinerne forener ikke lenger», forklarte han. «Det gjør heller ikke de [religiøse] studiene, eller til og med separasjonen fra det sekulære samfunnet, fordi det er også haredim som jobber i høyteknologi eller bor i blandede samfunn. Den eneste [samleren] er at ingen som vokste opp i en haredi-familie vil sette sin fot i hæren.»
Han fortsatte med å si at Høyesteretts kjennelse har sjokkert Haredi-offentligheten, «ikke bare på grunn av tvungen verneplikt, men også på grunn av tilbakeholdelsen av budsjetter: For det første, stipendene for yeshiva-studenter som nå må verve seg, men subsidiene til barnehager og eiendomsskatt vil også bli påvirket. Dette er et tungt slag, som utgjør tusenvis av shekels per familie. Det terroriserer offentligheten.»
Ifølge Bitan er de ultraortodokse partiene nå i en knipe. «De kan klage på Høyesterett så mye de vil, men til syvende og sist er det deres egen feil, at det siden 2018 har vært flere forsøk på lovfesting … som kunne ha forhindret hele dette dramaet.»
Han forklarte at haredi-partiene trodde at det ikke var noe hastverk med å løse problemet, og at en fullt ut høyreorientert koalisjon som den som eksisterer nå, til slutt ville fjerne saken fra agendaen. Men krigen, og de høye dødstallene blant soldatene som kjemper i Gaza, har endret ordskiftet fullstendig. «For et år siden var det ingen som ville verve Haredim, men nå er det den viktigste sivile saken».
«Vi vil kjempe for alle»
Den første store antiverneplikts-demonstrasjonen som etterfulgte Høyesteretts kjennelse fant sted torsdag 27. juni, i den ultraortodokse byen Bnei Brak. Hundrevis av ungdommer blokkerte en hovedvei i flere timer; politiet forsøkte å spre dem, men ga til slutt opp og lot protesten fortsette.
Avraham, en mann i slutten av tjueårene, deltok i protesten sammen med flere venner. «Vi er nå i en kamp for jødedommens eksistens, eksistensen av yeshivot, eksistensen av Toraen», sa han til +972. «Hele vår eksistens i Israels land er for å beholde Toraen, så når de ønsker å rekruttere yeshiva-studenter [til hæren], vil vi ikke tillate det, vi vil gå til gatene, vi vil kjempe, fordi dette er den eneste måten å uttrykke det vi ønsker».
«Vi er forberedt på å dø før vi verver oss,» la han til, og gjentok et slagord som er allestedsnærværende ved hver Haredi-demonstrasjon mot verneplikt. «Dette er et frafallent land. Det [sier at det taler] i jødedommens navn, men det gjør det ikke. Derfor vil vi alle gå lykkelig i fengsel før vi verver oss, Gud forby.»
Avraham avviste ideen om gradvis rekrutteringskvote, og var trassig: «Ingen yeshiva-studenter vil verve seg, med Guds hjelp – ikke 5000, ikke 3000, ikke engang en. Vi vil kjempe for hvert menneske, for hver jødisk sjel. Vi anerkjenner ikke [Høyesteretts avgjørelse]. Vi anerkjenner ikke hele dette landet.»
Israel Krauss, 44, fortalte +972 at han ikke vil sende sine barn til hæren. «Dette er [et angrep] på vår religion», sa han. «De hater oss. De vil at vi skal være irreligiøse. Hele den sionistiske bevegelsen ble opprettet for å gjøre alle religiøse jøder irreligiøse. De ser at de ortodokse jødene vokser og vokser; en av lederne for Mossad sa at dette er et verre problem enn trusselen fra Iran. Derfor kan vi ikke gi oss en millimeter, vi kan ikke gi oss i det hele tatt».
Denne artikkelen er hentet fra nettstedet +972
‘We’d rather die than enlist’: Haredi Jews vow to defy conscription (972mag.com)
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Oren Ziv er fotojournalist, reporter for Local Call og en av grunnleggerne av fotokollektivet Activestills.
Se også:
Ultra-Orthodox Jews protest against Israeli military service (youtube.com)
Existence of Zionist Israel is antithetical to Judaism: Rabbi Weiss (youtube.com)
