oss 150 kroner!
Det har vært mye snakk om potet og potetpriser i det siste og sjøl om vi spiser mindre potet enn vi gjorde tidligere er priser på 40/50 kr kiloen altfor mye. I årets jordbruksoppgjør ble det bestemt at norske potetbønder i gjennomsnitt gjennom sesongen maksimalt kan få 10,32 kroner per kilo potet. Årsaken til at det settes en makspris er at potetene ikke skal bli for dyre for norske forbrukere.
Så når prisene er så høye i butikken er det «noen» som tjener mye, men som vi veit er det ikke produksjonskostnadene eller bøndene som bestemmer prisen på maten, men de store matgigantene.
Potet er en av verdens viktigste matplanter, på fjerdeplass etter mais, ris og hvete. Totalt i verden er potetproduksjonen økende, selv om forbruket i Norge og resten av Europa har gått ned over noen år. På 50-tallet spiste vi nordmenn 80 kilo potet per år, ifølge SSB. I 2021 kom Helsedirektoratet med en oppdatering som tilsier at vi spiser 21 kilo i snitt.
17.mars i fjor skreiv jeg dette på Steigan.no i artikkelen, Sjølforsyning i Norge – jeg vil slå et slag for potet
Poteter er noe som lenge har fått et ufortjent dårlig rykte og dette har gjort at mange spiser mindre poteter for å unngå karbohydrater. Dette er svært uheldig og leit, for et kosthold med poteter er sundt, poteter inneholder mye god næring. Et godt Norsk kostholdsråd som også vil gjøre oss mer sjølforsynt er å bruke mer potet i dette landet.
I denne artikkelen tok jeg også opp de nye kostholdsrådene, og at den såkalte «Ekspertgruppa» la til grunn at matproduksjonen ikke skal reflektere lokal matproduksjon, tradisjon og hva vi kan produsere med og på norske ressurser, men tilpasses en «grønn agenda».
Potet er en god energi- og karbohydratkilde, og i tillegg gir den deg mange andre næringsstoffer som vitamin C, folat, kalium og fiber. En middels stor potet dekker omtrent 20 prosent av anbefalt daglig inntak av vitamin C, kalium og folat.
I tillegg kan poteter stort sett produseres over hele Norge, så kjøper du den lokalt er den kortreist. Den har også lang holdbarhet, slik at det er enkelt å unngå matsvinn.
Den kan lagres og spises som den er uten prosessering. Det finnes mange sorter potet og for oss potetelskere kjenner vi også forskjell på smaken. Det å bruke mer potet i kostholdet vil også styrke sjølforsyninga i landet.
Fra 7. juli til 12. juli i år ble det avholdt en Internasjonal potetkonferanse på Fornebu. Det var den 22. European Association for Potato Research (EAPR).
https://www.eapr.net/conference/2024/22nd-eapr-triennial-conference
Når hele produksjonen, med innsatsvarer, jord, gjødsling, dyrking og transport regnes med, er dyrking av potet den mest klimavennlige matvaren du kan sette på middagsbordet. Disse resultatene ble nylig lagt fram av en gruppe tyske forskere fra universitetet i Göttingen på en EARP-konferansen på Fornebu.
Tyske forskere har tatt jobben med å undersøke dette og konklusjonen er helt klar: potet er best. Dette passer bra når alt av dagens jordbruk og matproduksjon skal vurderes i et klimaregnskap.
Nibio skriver dette i etterkant av konferansen:
Samfunnet etterspør i økende grad hva som er klimavennlige valg i hverdagen. Men hvilken av de viktige matplantene er egentlig mest klimavennlig? Svaret avhenger av hvem du spør. En gruppe tyske forskere fra universitetet i Göttingen har sammenlignet hele ti ulike livsløpsstudier for noen av verdens viktigste matplanter. I en foreløpig konklusjon er resultatet soleklart. Klimaavtrykket av fersk potet, målt i CO2-ekvivalenter, er i gjennomsnitt under halvparten av noen av konkurrentene.
Marcell Naumann fra universitetet i Göttingen fortalte at dyrking av potet bare har halvparten av klimagassutslippene sammenlignet med dyrking av mais, ris eller hvete.
Disse resultatene ble nylig lagt fram på en internasjonal potetkonferanse på Fornebu der NIBIO var vertskap for nærmere 300 forskere fra hele verden. På konferansen ble det diskutert potetsorter, jord, gjødsling, potetsjukdommer og genetikk helt ned på detaljnivå. På slike konferanser diskuteres ofte foreløpige resultater, og unge forskere kan få verdifulle innspill og finne nye samarbeidspartnere som jobber med lignende problemstillinger og metoder, kanskje fra et helt annet kontinent.
Marcel Naumann kunne også fortelle at når man går inn i detaljene bak disse gjennomsnittene, kommer det fram variasjoner som peker på muligheter for ytterligere utslippskutt, også fra potetdyrking. Så, med ulike tiltak kan klimagassutslippene også fra potet ytterligere halveres. De områdene som gir størst utslag på potetenes klimaavtrykk er ressursbruk i settepotetproduksjonen, samt gjødsling og vanning. På konferansen var mulige tiltak, innen blant annet sortsforedling, plantehelse, gjødsling og teknologi for enda mere bærekraftig potetproduksjon tema i mange av foredragene.
Seniorforsker Arne Hermansen i NIBIO er avtroppende president i EAPR, den europeiske potetforskerforeningen og lokal arrangør for konferansen.
Potet er en del av løsningen på flere utfordringer verden står overfor, forteller han.
Jeg er stolt og glad for at vi i «lille Norge» får være med på å knytte sammen et fellesskap av forskere som jobber, hver på sin kant, med å beskytte og forbedre verdens potetproduksjon, avslutter Hermansen.
Potet inneholder mye mer næringsstoffer enn ris og pasta. Poteter er mye mer klimavennlig enn alternativene, da du kan dyrke dem sjøl eller kjøpe dem av en lokal bonde.
Fra historien, Wikipedia skriver:
Potetprest
Potetprest er en betegnelse på prester som på 1700-tallet som oppfordret til mer dyrking av potet i Norge.
Potetplanten kom til Europa sammen med tobakksplanten fra Sør-Amerika på 1500-tallet. På grunn av utnyttelsen av jordbruksland på høyere breddegrader, som i Norden, var det et ønske om å fremme dyrkingen av poteten, særlig ettersom den ga store og relativt sikre avlinger på våre breddegrader. Dermed ble poteten viktig for å sikre matforsyningen i Norge. Poteten hadde en gunstig virkning mot for eksempel skjørbuk. Vekselbruk med potet og korn fikk jordene til å holde seg langt bedre.
