oss 150 kroner!
«Vi har blitt «manipulert og bedratt – i årevis – alt i demokratiets navn». Det bedraget «kollapset» med presidentdebatten torsdag». Dette skrev seniorredaktøren for Wall Street Journal, Gerry Baker.
Debatten mellom Donald Trump og Joe Biden har rystet hele systemet i USA. I prinsippet kan man kalle det en liten episode, men gjennom den episoden ble det klart for enhver som har litt tenkeevne i behold at mannen med verdens mektigste posisjon, mannen med atomkodene, som ved en ordre kan utslette verden slik vi kjenner den, simpelthen ikke har noe begrep om hvor han er eller om hva som foregår.
Det som også er blitt klart hinsides enhver tvil er at det har vært slik lenge. Og det fører til en annen konklusjon:
Noen andre enn presidenten har styrt USA. Som Alastair Crooke skriver:
Selvfølgelig har Bidens tilstand vært kjent lenge. Så hvem har da drevet butikken; tatt kritiske daglige beslutninger om krig, fred, sammensetningen av rettsvesenet og grensene for statens myndighet? WSJ-artikkelen gir ett svar: «Ikke-valgte rådgivere, apparatsjiks, intrigante familiemedlemmer og tilfeldige tilhengere tar de kritiske daglige beslutningene» om disse saksanliggendene.
Mediene kjente til denne enorme skandalen og løy om det, manipulerte og angrep enhver som sa sannheten.
Joe Biden introduserte nylig Vladimir Zelensky som «President Putin»:
Som Glenn Greenwald skriver:
Greenwald: Corporate Press Didn’t Fail To Report On Biden’s Condition, They Actively Covered It Up
Vi snakker ikke her om bare en liten karakterfeil. Vi snakker om en stor del av det amerikanske presidentskapet. Personen som er ansvarlig for atomkodene og to kriger som USA finansierer og bevæpner med enorme mengder utøvende makt i hendene er mentalt uegnet og vet ikke hvor han er. Andre ikke-valgte mennesker, som vi ikke kjenner, styrer faktisk landet. Det er ikke det at media unnlot å rapportere det; de visste alt dette og bestemte seg for å skjule det helt for partipolitiske formål.
Ikke kognitive evner
Spesialadvokat Robert Hur ga 5. februar 2024 ut en 388-siders rapport om president Bidens oppbevaring av hemmeligstemplet materiale, og fant ut at presidenten ofte viste begrensninger i sin sin hukommelse og sin evne til å ha oversikt over fortida.
Selv om rapporten konkluderte med at det ikke burde reises anklager mot presidenten, er språket som beskriver den 81 år gamle Biden sannsynligvis kampanjemat for republikanere som gjentatte ganger har reist spørsmål om presidentens evne til å lede landet.
Glenn Greenwald skriver:
Jeg kan ikke tenke meg en verre skandale enn journalister som lyver om en stor sak av offentlig interesse som involverer presidentskapet utelukkende for partipolitiske formål for å manipulere valget for å generere det resultatet de ønsker. Det er langt fra første gang det har skjedd.
En av de viktigste årsakene til å ha visst at Joe Biden led av alvorlig kognitiv tilbakegang er fordi spesialadvokaten utnevnt av Biden Justice Department for å undersøke hvorfor Joe Biden hadde hemmeligstemplede dokumenter strødd over flere steder i huset og på kontoret hans, til og med Selv om han ikke hadde noen juridisk autorisasjon til å ha dem, konkluderte han med at han ikke kunne straffeforfølge Biden.
Årsaken var at ingen jury ville tro at Biden til og med var i stand til å danne kriminelle hensikter. Han er bare en gammel mann med hukommelsesproblemer som ikke engang kognitivt kunne begå en forbrytelse bevisst fordi han i grunnen ikke husker noe og ikke vet hvor han er.
Imperiet i sin siste geriatrisk og dekadente fase
Joe Biden har ennå ikke utnevnt sin hest til minister, slik keiser Caligula angivelig gjorde sin hest til konsul, det skal han ha. Men ellers minner Biden-skandalen og alt rundt den om den siste fasen i alle fallende imperier, fasen der livsgnisten egentlig er forsvunnet og evnene til å styre er forvitret, der moralen er oppløst der dekadensen og nihilismen rår og der det eneste som er igjen er et maskineri so styrer av gammel vane, der fyrstens indre krets vet at fyrsten er en vandrende zombie, men at de holder ham gående for å skjule sine egne forbrytelser og forlenge sin makt. Det er Vetsromerriket på det siste, det er habsburgmonarkiet i sin oppløsingsfase.
Dette er ypperlig beskrevet av Malcom Kyeyune i artikkelen How Joe Biden should abdicate America’s Emperor is openly taunting the Gods:
Dette er ikke en situasjon som mangler historisk presedens. I 1848 sto det østerrikske imperiet overfor et utrolig alvorlig sett med kriser, etter at en rekke revolusjoner i Italia, Ungarn og til og med Wien truet med å rive hele imperiet i stykker. Keiseren av Østerrike, Ferdinand I, var alvorlig funksjonshemmet siden fødselen, og kunne ikke forventes å kunne navigere denne krisen. Utover hans mentale svakhet, ville enkle daglige aktiviteter utløse ekstremt alvorlige epileptiske anfall. I 1831, etter at Ferdinand ble gift med prinsesse Maria Anna av Savoy, fikk han fem anfall da han forsøkte – og til slutt mislyktes – å fullbyrde ekteskapet.
Men fordi keiseren var overhodet for den østerrikske staten, førte hans manglende evne til å gjøre jobben sin til at de forskjellige menneskene under ham valgte motstridende politikk og kjempet fraksjonskamper mot hverandre. Mens prins Klemens von Metternich og grev Franz Anton von Kolowrat-Liebsteinsky – de to mest bemerkelsesverdige medlemmene av regjeringen på den tiden – forsøkte å øke sine herredømmer, kilet Østerrike farlig frem og tilbake mellom ett sett med uforenlig politikk og en annen, til og med mens krisene fortsatte å rase. Væpnet kamp brøt ut i Italia, tsjekkerne snakket om uavhengighet, ungarerne var tydelig på vei mot å bryte seg løs fra Habsburg-styret, og gatene i Wien var fylt med demonstranter og barrikader. En impotent Ferdinand kunne ikke gjøre noe med noe av dette, og menneskene som visstnok drev Østerrike på hans vegne, var for opptatt med å feide til å legge merke til det.
I Østerrikes tilfelle ble denne desperate krisa løst ved at man til slutt ble enige om å presse Ferdinad I til å abdisere. Alle var enige om at de fraksjonelle maktkampene inne i statsapparatet måtte avhjelpes; og alle visste at det krevde en fullt dyktig keiser. Etter noen få dynastiske stridigheter i Habsburg-familien ble alle potensielle fordringshavere til slutt overbevist om å oppgi sine krav og rydde vei for den 18 år gamle Franz Joseph I. Det viste seg ikke å være noe dårlig valg.
Men det er vanskelig å se for seg at det smuldrende regimet i USA har en slik utvei. Og apparatsjikene som styrer Joe Biden ser ut til å foretrekke verdenskrig framfor å stå til rette for sine forbrytelser.
