oss 150 kroner!
Boligpolitikken i Norge gikk fra å være en stor suksess, hvor de fleste kunne få seg en bolig til en overkommelig pris som både unge og eldre levde godt med. Denne politikken ble snudd opp ned av Høyre i 1983, siden da har markedskreftene hatt fritt spillerom.
La meg beskrive hvordan det var for en industriarbeiderfamilie å få tak over hodet, vi var i begynnelsen av 20-årene, med en rimelig inntekt i Hunton og null og niks i formue.
Den sosiale boligpolitikken hadde virket en stund i Norge da familien søkte om å få leilighet i Kallerudblokka i 1973. Det gikk helt greit. Vi flyttet inn i den minste leiligheten, med stue, kjøkken, bad og ett soverom, og prisen var overkommelige, kr 23.000. Det var mindre enn det jeg hadde i årslønn.
Vi bodde i liten leilighet til 1975, og flyttet da til stor leilighet i samme blokkområde. Den kostet kr 45.000, også det et stykke unna ei årslønn.
I 1977 ville vi ha større plass, og kjøpte et rekkehus i Rognstien 7. Pris kr 55.000, for mange kvadratmeter mer og skikkelig hage og uteplass. Det var kr 5.000 mindre enn vi fikk for leiligheta i Kallerudblokka. De pengene ble investert i en halvautomatisk Turnamat vaskemaskin, med en skikkelig sentrifuge for seg selv. Skikkelig maskin som holdt i mange, mange år.
Jeg beskriver litt om dette fordi den sosiale boligbyggingen var et hår i suppa for alle de borgerlige partiene. Ikke minst finanskapitalen siklet for at bankene skulle ta over all finansiering av husbyggingen. Det var klare regler om at boligprisene ikke skulle overstige 20 prosent av en industriarbeiders lønn og rentesatsen var styrt på en helt annen måte enn nå.
Politikerne hadde med andre ord noe de skulle ha sagt om renter og lån. Den innflytelsen ga de fra seg på 1980-tallet og ingen av de store partiene har noen gang sagt at de vil gjeninnføre slike tiltak som gjør det overkommelig for ungdommer å skaffe seg tak over hue i dag. Jeg syntes det var tøft å betale leie og renter på 1970 og 80 tallet, spesielt etter at Willoch- og Brundtland-regjeringene ødela norsk økonomi ved å slippe markedskreftene løs. Det påførte oss en rente, som på det verste var på 16% rente, men jeg tror at belastingen da var litt mindre i forhold til det dagens ungdom har av utsikter. For de får ikke lån i det hele tatt med de kravene som nå er for å ha nok egenkapital. (Jeg er klar over at det finnes noen unntaksregler.)
En stor skam hviler over gårsdagens og nåtidas politikere som ikke klarer å skjære gjennom, og sørge for billige og gode boligforhold for ungdommen, ved å sette finanskapitalen på sidelinja. Dette er en stor SKAM.
Hvorfor er det slik? Det har med 100% sikkerhet at Arbeiderpartiet la om politikken og gikk over til et markedsliberalistisk system, som favoriserer finanskapitalen.
Norge har i dag langt bedre råd nå enn hele tiden Husbanken fungerte som en hjelper for sosial boligbygging.
De forskjellige regjeringene siden 1983, har stort sett samme det samme synet. Mens de strør milliarder av kroner i hytt og pine til fremmede makter, EU-kontingenter og forskjellige amerikanske presidenter, og milliardærer som Bill Gates. Ja ja det viser at de gir jevnt F… i om ungdommen vår kan skaffe seg en rimelig bolig.
Størk Hansen
Størk Hansens tillitsverv i Hunton Arbeiderforening i LO og i politikken.
– 1973. Valgt til verneombud på defsalen, masseavdelingen, pumperom, limavdelingen og flisavdelingen.
– 1975. Valgt til tillitsmann for skiftarbeiderne. Avsluttet det vervet i 1995.
– 1979. Varamann til styret i Hunton Arbeiderforening.
– 1980. Kasserer fram til 1991.
– 1985. Valgt til styremedlem i Hunton Bruk. Satt i styret fram til og med 2015.
– 1991. Valgt til leder i Hunton Arbeiderforening, fram til 2017.
Verv i LO
– 1980. Valgt til styret i Gjøvik Faglige Samorganisasjon, til 1989.
– 1992. Valgt til nestleder i Samorg.
– 1993. Valgt til leder i Samorg. Trakk seg i 1995.
– 1997. Valgt til leder i LO/Gjøvik, fram til 2017.
Forbundsstyret i Fellesforbundet 2001 til 2007.
Representantskapet i LO. Tre perioder fra 2001 til 2013.
Fra 1972 til 1995 leder og styremedlem i forskjellige politiske varianter i MLG, forløperen til AKP ml og Rød Valgallianse lokalt og i fylket.
Jeg har vært leder for to sykehusaksjoner som har omhandlet sykehusene i Oppland.1995 til 2007. Midlertidig seier her. Vi dannet så vokterrådet, fordi vi visste at de ville prøve seg igjen. Vi var klare i 2012 og startet kampen igjen. Kampen foregår enda.
