oss 150 kroner!
Estland er et lite land sør for Finskebukta, med en befolkning på snaut 1,4 millioner og et areal mindre enn Finnmark fylke. Landet er medlem av både NATO og EU, og er ikke redde for å irritere sin store nabo i øst, Russland. Dette har ikke minst Kaja Kallas (47) vært et tydelig eksempel på – «jernkvinnen» som har vært Estlands statsminister siden 2021 og nettopp er blitt valgt til EUs utenrikssjef. Mindre kjent i utlandet er den tøffe anti-russiske innenrikspolitikken, som rammer særlig den russiske minoriteten.
Etter sovjettiden bor det en betydelig minoritet av russisktalende i Estland: Om lag 25 prosent russere, og i tillegg annen russisktalende befolkning (deriblant ukrainere).
Estland var tidlig ute med å kritisere Russland da den russiske opposisjonspolitikeren Alexei Navalny døde i et russisk fengsel. Det bør ringe bjeller når opposisjonspolitikere settes i fengsel, uansett regime. Desto mer tankevekkende er det at den estiske opposisjonspolitikeren Aivo Peterson (54) fra partiet Koos («Sammen») sitter i fengsel i EU-landet Estland. Koos er et relativt lite parti som er godt til venstre på den politiske skalaen, samtidig som de står for tradisjonelle familieverdier. «Problemet» i politisk sammenheng er deres holdninger i Ukraina-konflikten: De står for fred og forsoning mellom Russland og Ukraina, og mellom estere og russere i Estland. Det passer dårlig inn i mange patriotiske esteres verden.
I følge tiltalen har Koos-lederen Aivo Peterson og en annen Koos-politiker (Dmitri Rootsi, som nå oppholder seg i eksil i Russland) utført ikke-voldelige aktiviteter mot republikken Estlands uavhengighet og territorielle integritet. Dette har de gjort seg skyldige i i perioden oktober 2022 til 10. mars 2023, særlig i forbindelse med et besøk i Donbass. De anti-estiske aktivitetene har i følge tiltalen vært gjort bevisst, og blitt organisert av Russland og mennesker som har hatt oppgaver for russiske embetsverk, ifølge tiltalen. (Kilde: Den estiske statskanalen err.ee, 7. september 2023).
Rettssaken har drøyd, og er fortsatt ikke avsluttet. Peterson har sittet godt over ett år i fengsel. Det passet nok enkelte andre utmerket at han satt i fengsel under valget til Europa-parlamentet – der var han nemlig kandidat med mulighet til å vinne en plass. Siden han ikke var dømt, forble han Koos sin kandidat, men hadde ikke mulighet til selv å gjøre noen som helst valgkamp. I estiskspråklig media ble partiet for en stor del fortiet. De fikk 3,1 prosent av de estiske stemmene. Med en aktiv Peterson ville sannsynligvis tallet vært langt høyere.
Peterson la ut amatørvideoer på Youtube fra sine besøk i Donbass, både på estisk og russisk. De er fortsatt tilgjengelige, og en del av bevismaterialet i rettssaken. Hovedfokuset i dem er rettet mot hvordan det er å leve i en krigssone; at her har russere og ukrainere levd sammen før og det må arbeides for fredsløsninger.
Partiet Koos er tydelig på at de ønsker et fritt, nøytralt Estland, med et normalt, fredelig forhold til både øst og vest (+kilde Koos hjemmeside koos-vmeste.ee og engelsk side koos-vmeste.ee/en/). Petersons tidligere advokat har forklart at et formål med reisen til Donbass var å se „den andre siden av mynten“. Reisen kan også betraktes som en del av valgkampen før valget til det estiske parlamentet den 5. mars 2023.
«Ingen alternativ til ukrainsk seier»
Et gjennomgangstema både hos politikere og media i Estland er nødvendigheten av ukrainsk seier i krigen mot Russland. I motsatt fall vil veien ligge åpen for invasjon av Baltikum, inkludert Estland, slik regjeringen og hovedstrømsmedia ser det. Det har dessuten vært ganske tydelig informasjonstrykk i media på at Ukraina er i ferd med å vinne krigen – i hvert fall ut 2023 var det slik. Skulle du være blant dem som mener at krigen ikke vil føre til seier over Russland, og at det er på tide med fredsmegling, må man regne med å få påklistrede merkelapper som „venemeelne“ (russisksinnet), „Moskva-meelne“ (Moskva-sinnet), Kremli-meelne (Kreml-sinnet), eller „putinist“ (som ikke trenger noen oversettelse). Blant politkere finnes det noen slike ikke bare i Koos, men også i et par andre partier. Det måtte bli splittelse i disse partiene: Det konservative folkepartiet EKRE er blitt splittet i to, og Senterpartiet har mistet flere sentrale politikere (deriblant tidligere statsminister Jüri Ratas) og en god del velgere til det estisk-patriotiske partiet Fedrelandet. Dette partiet sitter med regjeringsmakten sammen med Reformpartiet (Kaja Kallas’ parti) og Sosialdemokratene.
Kaja Kallas: Nato training soldiers in Ukraine does not escalate war, says Estonian PM
Slutt på russiske skoler
Lista over tiltak som ikke primært rammer Russland, men russere i Estland har etter hvert blitt ganske betydelig. Ett tiltak som offisielt ikke er begrunnet i krigen, men som innføres nå, er obligatorisk undervisning på estisk i grunnskolen. Fram til nå har det vært mulig for russiskspråklige å få undervisning på morsmålet – i hvert fall på steder med stor russisktalende befolkning. Fra og med høsten 2024 vil det bli „enhetsskole“ på den måten at det kun er ett språk i skolen. At det er en særdeles stor utfordring å finne kvalifiserte lærere er en annen sak – dette er jo først og fremst lokale myndigheters utfordring. Det er dessuten mange skolebarn som snakker dårlig estisk. I og for seg flott om alle kan estisk, men det blir en pedagogisk utfordring. Mange skoler har for øvrig fjernet tilbud om russisk som andre fremmedspråk (etter engelsk) fra høsten av. Det kan neppe sees på som noe annet enn anti-russisk politikk.
Stengning av den russisk-ortodokse kirken
Det estiske parlamentet (Riigikogu) har vedtatt å søke en rettslig avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Dette er allerede godkjent av presidenten, men mangler fortsatt godkjenning av rikskansleren, så en viss usikkerhet er det. Rikskansleren har tidligere stoppet et påbud om å fjerne sovjetiske symboler fra graver etter annen verdenskrig. I alle fall bidrar ikke slike forslag og tiltak til et lavere spenningsnivå i forhold til russisktalende i Estland (hvorav mange er russisk-ortodokse), eller i forhold til naboen i øst.
Hvorfor ønsker regjeringen og stortinget her å gå til et så drastisk skritt, i et land religions- og ytringsfriheten er nedfelt i grunnloven – som et motstykke til forfølgelsene i Sovjetunionen? Den konkrete foranledningen var Moskva-patriarken Kyrills ord om alle russeres hellige krig mot Ukraina spesielt og det vestlige „verdirommet“ generelt. Den russisk-ortodokse metropolitten i Estland, Eugen, har sammen med andre kirkeledere i Estland protestert mot Russlands invasjon i Øst-Ukraina (sånn sett har han talt Moskva midt imot), og dessuten har han og kirkens synode sagt tydelig om Kyrills uttalelser at dette ikke svarer til «ånden i evangeliets lære».
Dette var imidlertid ikke nok for innenriksminister Lauri Läänemets og resten av regjeringen, som oppnådde et klart flertall i det estiske parlamentet for å kalle den russisk-ortodokse kirke i Estland en „terrorstøttende institusjon“. Dette selv om den russisk-ortodokse kirken i Estland er såkalt „autokefal“ (med selvstyre). Dersom avgjørelsen blir stående, vil det bli en tvungen avslutning på kirkens virksomhet i Estland. Ikke bare for menighetene, men også for klostrene. Framtiden til den renommerte russisk-ortodokse kristelige Hellige Johannes-skolen er også usikker. Innenriksministeren sier han i første omgang ønsker en dialog om overgang for eksempel til Konstantinopel-patriarkatet. I Estland er det nemlig også gresk-ortodokse, men forholdet disse kirkene i mellom er – som ellers i verden – spenningsfylt. Så her er det mange uavklarte spørsmål, og spenning i lufta både innenriks og utenriks.
Metropolitt Eugen fikk for øvrig ikke fornyet oppholdstillatelsen i Estland, og måtte derfor i vinter reise til Russland. Han leder sin kirke derfra.
Fotballkaptein måtte gå
En historie av det mer kuriøse slaget handler om kapteinen til det estiske mannlige fotballandslaget, Konstantin Vassiliev (39). Veteranen Vassiliev, som kommer fra en russisk familie, men er estisk statsborger, ble stilt spørsmål i et intervju om han er for en ukrainsk seier i krigen. «Hvis de klarer å vinne, kan det bli fred. Hvis Russland vinner, kan det bli fred. Hvis begge parter bestemmer seg for å snakke og skape fred, så kan det bli fred», sa Vassiliev i en podkast. Journalisten fulgte opp og spurte hvorfor han sier det som estere ønsker å høre. Til det svarte han: «Det som mennesker vil høre er jo noe annet enn det som jeg tror og tenker. Det betyr ikke at jeg er for den ene eller andre».
Uttalelsen skapte mediestorm, og det endte med at Vassiliev i samråd med fotballforbundet trakk seg som kaptein noen dager seinere. Samtidig forklarte han at han er pasifist, men i enhver betydning lojal mot Estland. Skal man ha en fremskutt rolle som landslagskaptein i Estland idag, holder det altså ikke med tøffe taklinger på banen – de rette tøffe holdninger om militær seier over Russland hører med.
Magne Mølster
Magne Mølster er ordinert prest med engasjement for fred. Han har bodd og arbeidet i Estland siden 2011.
Han startet nylig ei gruppe på Facebook kalt «Fedre For Fred». Han understreker at den bare er i sin spede begynnelse. Tidligere har han arbeidet som frilanser og vikarjournalist i Akershus Amtstidende (Amta).
Artikkelen er et leserinnlegg.
Vi skrev i 2017:
