Eksperter advarer NATO mot å fremme medlemskap for Ukraina

0
Skjermdump fra NATOs nettsider.

USA er vertskap for årets store årlige NATO-toppmøte i Washington DC 9.-11. juli. Statsoverhoder, utenriksministre og diplomater fra hele Europa vil være til stede, det samme vil selvfølgelig president Joe Biden. Et spørsmål som henger over møtet er hvor langt det vil gå i retning av å tilby eller legge til rette for ukrainsk medlemskap i NATO.

Hvor langt vil alliansen gå i å fyre opp under Ukrainas ambisjoner om å bli medlem? For tida fremmer USA det tvetydige språket om å tilby Kiev ei «bru» til NATO, mens de krever reformer, spesielt på korrupsjonsområdet. Zelensky er ikke fornøyd, gitt at ikke engang ei tidslinje for medlemskap ser ut til å være på bordet.

Likevel er det nok hauker blant vestlige ledere til å presentere muligheten for å lansere Ukraina på en «irreversibel» vei til medlemskap, noe som mange observatører frykter til slutt bare vil utløse 3. verdenskrig med Russland.

Vi har dessuten sett hvordan man først benekter at man skal gjøre noe fordi det «kan føre til verdenskrig», og så gjør man akkurat det man har nektet for at man skal gjøre. Denne krigen har vært full av slike små trinn som til sammen kan bære lukt til helvete.

I et intervju med Time 28. mai utelukket president Joe Biden tilsynelatende et ukrainsk NATO-medlemskap.

Så 31. mai, etter et uformelt møte mellom NATOs utenriksministre i Praha, sa USAs utenriksminister Antony Blinken at NATO-toppmøtet i juli i Washington burde være en anledning til å ta «konkrete skritt for å bringe Ukraina nærmere NATO og sikre at det er ei bru til medlemskap, ei bru som er sterk og godt opplyst”. 29. mai sa USAs NATO-ambassadør Julianne Smith at «det vil være noe nytt språk i toppmøtets erklæring om Ukrainas ambisjoner om medlemskap», og la til «Det vil ikke se nøyaktig ut som språket vi hadde i fjor. Det må forhandles om. Det er noen veldig viktige og nyttige ideer som flyter rundt i Alliansen akkurat nå, noen interessante forslag». Ingen av dem ga detaljer om betingelsene som kreves for medlemskap eller om en tidsramme. Dette er åpenlys dobbelttale.

Under en felles pressekonferanse med president Zelensky 29. april, gjentok Stoltenberg sine tidligere uttalelser om at «Ukrainas rettmessige plass er i NATO», og la til at «Ukraina vil bli medlem av NATO. Arbeidet vi gjør nå setter dere på en irreversibel vei mot NATO-medlemskap. Slik at når tiden er inne, kan Ukraina bli medlem av NATO umiddelbart».

For noen dager siden sendte flere titalls utenrikspolitiske eksperter et brev som Politico har publisert. Brevet slår alarm om spørsmålet om å fremme ukrainsk medlemskap. Gruppa advarer om at dersom Kiev noen gang skulle bli medlem, vil det utløse NATOs artikkel 5, og kreve at vestlige stater går inn i en atomvåpenkonflikt med Russland.

«Jo nærmere Nato kommer å love at Ukraina vil bli med i alliansen når krigen er over, jo større er insentivet for Russland til å fortsette å utkjempe krigen,» heter det i brevet, som er signert av over 60 analytikere. «Utfordringene Russland utgjør kan håndteres uten å bringe Ukraina inn i Nato».

Brevet argumenterer for at oppmuntring til NATO-medlemskap bare spiller inn i Putins narrativ, og i siste instans sikrer at man «gjør Ukraina til åsted for et langvarig oppgjør mellom verdens to ledende atommakter».

På et tidspunkt sier gruppen at å fremme Ukrainas medlemskap utgjør en risiko for «oppløsningen av selve NATO». Ifølge et avsnitt fra brevet:

«Noen hevder at handlingen med å bringe Ukraina inn i NATO ville avskrekke Russland fra noen gang å invadere Ukraina igjen. Det er ønsketenkning. Siden Russland begynte å invadere Ukraina i 2014, har NATO-allierte gjennom sine handlinger demonstrert at de ikke tror at konfliktens innsats, selv om den er betydelig, rettferdiggjør krigens pris».

«Hvis Ukraina skulle bli med i NATO, vil Russland ha grunn til å tvile på troverdigheten til NATOs sikkerhetsgaranti – og vil få en mulighet til å teste og potensielt revne alliansen. Resultatet kan bli en direkte krig mellom NATO og Russland, eller oppløsningen av selve NATO».

Nedenfor er brevet i sin helhet, etterfulgt av lista over underskrivere. Brevet ble først rapportert og lagt ut på nettet av Politico.

På NATOs toppmøte bør ikke alliansen bevege Ukraina mot medlemskap

På fjorårets NATO-toppmøte fokuserte USA på å forbedre Ukrainas evne til å forsvare seg, i stedet for å ta opp landets potensielle medlemskap i NATO. På NATOs kommende toppmøte i juli er det noen som presser på for at NATO skal bringe Ukraina betydelig nærmere medlemskap, for eksempel ved å definere en tiltredelsesprosess for Kiev eller å invitere landet til å bli med på den prosessen. Ethvert slikt skritt vil være uklokt.

NATOs artikkel 5 er allment ansett for å binde medlemmer av alliansen – i praksis USA fremfor alt – å gå til krig for å slå tilbake et angrep mot ethvert medlem. Hvis Ukraina skulle bli med i NATO etter den pågående krigen, vil USA og dets allierte bli forstått som å forplikte seg til å kjempe mot russiske styrker over Ukraina, skulle Russland invadere igjen. President Biden har utelukket direkte bruk av amerikansk militærmakt, siden starten av Russlands beklagelige fullskala invasjon for to år siden, dette reflekterer en bred politisk konsensus. Som administrasjonen erkjenner, er sikkerhet og velstand i USA ikke implisert i den nåværende krigen, i den grad som ville rettferdiggjøre direkte amerikansk militær intervensjon. Faktisk har både president Biden og tidligere president Trump advart om at konflikten kan eskalere til «Tredje verdenskrig». Av samme grunn som USA ikke bør gå til krig mot Russland over Ukraina i dag, bør de ikke forplikte seg til å gå til krig mot Russland over Ukraina i fremtiden.

Noen hevder at handlingen med å bringe Ukraina inn i NATO ville avskrekke Russland fra noen gang å invadere Ukraina igjen. Det er ønsketenkning. Siden Russland begynte å invadere Ukraina i 2014, har NATO-allierte vist gjennom sine handlinger, at de ikke tror at konfliktens innsat, selv om det er betydelig, rettferdiggjør krigens pris. Hvis Ukraina skulle bli med i NATO, ville Russland ha grunn til å tvile på troverdigheten til NATOs sikkerhetsgaranti – og ville få en mulighet til å teste og potensielt revne alliansen. Resultatet kan bli en direkte krig mellom NATO og Russland, eller oppløsningen av selve NATO.

Å vifte med Nato-medlemskap foran Ukraina, gjør ukrainere som kjemper tappert for sin uavhengighet, en bjørnetjeneste. Jo nærmere NATO kommer med å love at Ukraina vil bli med i alliansen når krigen er over, desto større er insentivet for Russland til å fortsette å utkjempe krigen og drepe ukrainere, for å forhindre Ukrainas integrering i NATO. Ukraina står overfor vanskelige valg av enorm betydning for landets fremtid. Ukrainerne fortjener å veie sine strategiske alternativer gjennom klare øyne, ikke gjennom skjønnmalte perspektiver, gitt av utenforstående som ikke har støtte fra sine hjemland.

Utfordringene Russland utgjør kan håndteres uten å bringe Ukraina inn i NATO. Å bevege Ukraina mot medlemskap i alliansen kan gjøre problemet verre, det er å gjøre Ukraina til åsted for et langvarig oppgjør mellom verdens to ledende atommakter og spiller inn i Vladimir Putins narrativ om at han kjemper mot Vesten i Ukraina, i stedet for folket i Ukraina. Hensikten med NATO er ikke å signalisere aktelse for andre land; det er å forsvare NATOs territorium og styrke sikkerheten til NATO-medlemmer. Å la Ukraina bli medlem vil redusere USAs og NATO-alliertes sikkerhet, med betydelig risiko for alle.

Institusjonelle tilknytninger er kun oppført for identifikasjonsformål; enkeltpersoner har kun signert i sin personlige kapasitet.

James Acton, Carnegie Endowment for International Peace

Aisha Ahmad, University of Toronto

Robert J. Art, Brandeis University

Emma Ashford, Stimson Center

Andrew Bacevich, Quincy Institute for Responsible Statecraft

Doug Bandow, Cato Institute

George Beebe, Quincy Institute for Responsible Statecraft

Daniel Bessner, University of Washington

Brian Blankenship, University of Miami

Rachel Bovard, Conservative Partnership Institute

Dan Caldwell, Defense Priorities

Jasen J. Castillo, Bush School of Government, Texas A&M University

Ed Corrigan, Conservative Partnership Institute

Daniel Davis, Defense Priorities

Daniel R. DePetris, Chicago Tribune and Defense Priorities

 Michael C. Desch, University of Notre Dame

Monica Duffy-Toft, Fletcher School of Law and Diplomacy, Tufts University

Jeffrey Engel, Southern Methodist University

Benjamin Friedman, Defense Priorities

John Allen Gay, John Quincy Adams Society

Eugene Gholz, University of Notre Dame

Peter Goettler, Cato Institute

Kelly A. Greico, Stimson Center

Mark Hannah, Institute for Global Affairs

Peter Harris, Colorado State University

David Hendrickson, Colorado College

John C. Hulsman, John C. Hulsman Enterprises

Van Jackson, Security in Context and Victoria University of Wellington

Jennifer Kavanagh, Defense Priorities

Edward King, Defense Priorities

Charles Kupchan, Council on Foreign Relations and Georgetown University

Anatol Lieven, Quincy Institute for Responsible Statecraft

Jennifer Lind, Dartmouth College

Justin Logan, Cato Institute

Lora Lumpe, Quincy Institute for Responsible Statecraft

Sumantra Maitra, American Ideas Institute and Center for Renewing America

Daniel McCarthy, Modern Age

John Mearsheimer, University of Chicago

Arta Moeini, Institute for Peace and Diplomacy

Samuel Moyn, Yale University

Lindsey A. O’Rourke, Boston College

George Perkovich, Carnegie Endowment for International Peace

Paul R. Pillar, Georgetown University

Patrick Porter, Cato Institute and University of Birmingham

Barry Posen, Massachusetts Institute of Technology

Christopher Preble, Stimson Center

Daryl G. Press, Dartmouth College

William Ruger, American Institute for Economic Research

John Schuessler, Bush School of Government, Texas A&M University

Joshua Shifrinson, School of Public Policy, University of Maryland

Peter Slezkine, Middlebury Institute of International Studies at Monterey

Reid Smith, Stand Together Marc Trachtenberg, University of California, Los Angeles

Kelley B. Vlahos, Responsible Statecraft

Will Walldorf, Defense Priorities and Wake Forest University

Stephen M. Walt, Kennedy School of Government, Harvard University

Jim Webb, Former Senator and Notre Dame International Security Center

Stephen Wertheim, Carnegie Endowment for International Peace

Christian Whiton, Center for the National Interest

Gavin Wilde, Carnegie Endowment for International Peace

William Wohlforth, Dartmouth Colleg


Brevet er oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Forrige artikkelSenterpartiets langsomme sjølmord
Neste artikkelNATOs krigstoppmøte i Washington