Å bygge jorden, ikke imperier

Å bygge en ny jord kan synes fjernt i en tid hvor sivilisasjonen synes å ha det travelt med å utslette seg selv. Uansett har vi ikke annet valg enn å bygge samfunnet på nytt, fra det små til det store. Denne gangen på økosystemets premisser, og mange har allerede startet.

Det er ikke vanskelig å vise at økosystemet har svaret på tidens store kriser, som samlet vitner om en sivilisasjon på hell: naturkrise, klimakrise, ressurskrise, helsekrise – psykisk og fysisk – og nå den store krigsfrykten. Vi har mistet kontakten med økosystemet jorden, og må starte å lære av det.

Økosystemet, med sine mange små og store habitater, gir alle som er en del av dette samfunnet helsebringende mat, boplass med “riktig” miljø og et gunstig mikroklima som positivt bidrar til klodens makroklima. Alle yter sitt bidrag til gjensidig nytte for hverandre. Økonomien er sirkulær, ingen ressurser går til spille som avfall eller forurensing. Stordrift gir ingen ekstra fordel, og derfor ingen motivasjon for å utkonkurrere andre. Et samfunn vi er en liten del av, ikke mer. Økosamfunnet er summen av evolusjonen og styres av naturens intelligens. Ingen over, ingen under.

Det motsatte av staten som har forlatt samfunnsbyggingen for å tjene de som vil bygge globale imperier med pyramidestruktur, med makt og privilegier på toppen og byrdene på bunnen.

Vår felles bakgrunn

Med evolusjonen smeltet jordens elementer, eller sfærer, sammen med det levende til et økosystem (biosfæren): stein (litosfæren), vann (hydrosfæren) og luft (atmosfæren). Vi er et økosystem i økosystemet, kroppen vår, hvor det er over 40 elementer fra «stein», som trengs fra mikrogram til gram for vår vann- og karbonbaserte kjemi, luft (oksygen) som driver energiproduksjonen, og 10 ganger flere bakterier enn menneskeceller. Når maten vår kommer fra levende jord trives de best og gir oss god immunitet og helse. Når vi forgifter og ødelegger økosystemet, så ødelegger det oss.

Bakteriene startet å bygge økosystemet jorden for 4 milliarder år siden, og har sammen med soppene som bygger karbonrike nettverk i jorden, skapt fruktbar matjord som for hver teskje inneholder flere mikroorganismer enn det er mennesker på jorden. Det er grunnlaget for robuste økosystemer, grønne og blå, som rommer millioner av arter utviklet gjennom millioner av år, hvorav halvparten har forsvunnet på grunn av menneskenes aktivitet de siste 50 årene.

En ny modell for helse og matforsyning

For å oppfylle de berømte ordene til legekunstens far, Hippokrates – la din mat være din medisin og medisin være din mat – må helse og matforsyning gå hånd i hånd. Det gjør den bare hvis maten kommer fra fullverdige økosystemer, dvs. fullverdig jord. Vår helse avhenger av alle sporelementene og mineralene som plantene tar opp fra bakken, hvor sopp på plantenes røtter gjør dem tilgjengelige. Vi må slutte å tilføre jordene sprøytegift, som gjør at den gode soppen dør, og sykdomsfremmende sopp oppstår.

Kunnskapen om økologi har vært mangelfull, som har hatt store konsekvenser helt siden jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden. Mangel på kunnskap gir dårlige vaner og kultur, som gir dårlige tradisjoner. Mye tyder på at de gamle stammene som levde av jakt og sanking før jordbruksrevolusjonen hadde bedre benbygning og helse enn da menneskene begynte å dyrke jorden. Uvanen med pløying har vi dratt med oss fra bibelske tider.

Plogen med hest eller traktor foran snur økosystemet på hodet. Det blir kvalt under bakken, hvor livet blir til en giftig sump som hverken binder karbon eller vann. På toppen starter bakteriene å bygge jorden på nytt – primærkulturene – og det blir ugress og lukearbeid. Grønnsaker og korn som vokser på den ødelagte jorden blir lett syk, og må sprøytes for å ikke bli fordøyd for tidlig av naturens renovasjonsvesen. Sprøytegiften havner i grunnvannet og på middagstallerkenen. Kurvene for kreft og annen sykdom følger kurvene for industrialiseringen av jordbruk og matforsyning.

Staten velger kjemi, ikke økologi

Det beskjedne målet om 15% produksjon av økologisk mat i Norge ble forlatt i 2018. Målet er ikke bare tallmessig beskjedent; «økologisk» mat betyr bare et minimum av hva en bør forvente av maten: fravær av sprøytemidler og syntetisk gjødsel. Det sier ingenting om det økologiske fundamentet for maten, hvor fullverdig jorden er på næringsstoffer og mikroorganismer. Det henger sammen. En «økologisk» potet kan være både innskrumpet og næringsfattig. Da er den ikke økologisk. Det sagt, så produseres det mye god økologisk mat i Norge.

De kunnskapsrike pionerene innen regenerativt landbruk snakker om maksimum to generasjoner igjen før det er slutt på det som kan kalles næringsrik mat fra det konvensjonelle landbruket. Næringsinnholdet i frukt og grønt falt 5 – 40% i siste halvdel av forrige århundre, og jorden var skrinn fra før. Prisen beregnes på volum, ikke smak og næringsverdi, som henger sammen. Derfor produseres det smakløse tomater med 50% mindre vitaminer i dag (Industry Scandal – The Loss Of  Nutrients). 15 millioner kroner er satt av for å finne ut hva som skjedde med smaken på de norske jordbærene, melder NRK.

Den levende jorden må mates med organisk materiale og kompost hvis den skal gi oss hele næringsspekteret den kan by på. Det har jordbruksindustrien og matindustrien lite interesse av, og legemiddelindustrien som bygger formuer på all den kroniske sykdommen som oppstår når maten mangler essensielle næringsstoffer.

Kjemiindustriens potente miks av kunstig næring stimulerer vekst og volum, men gir ikke noe tilbake til den levende jorden, dvs økosystemet som vår helse er avhengig av. Jorden mates best i skog og mark hvor død flora og fauna ender som siste post i livets karbonkretsløp, og lett blir til bakterieforedlet og næringsrik kompost for nytt liv der hvor dyr beiter. Av jord er du kommet…

Ekte økologisk jordbruk og matforsyning må etterligne naturens kretsløp. Da gir det oss god mat og god helse. Kunnskapen har vært mangelfull, men mange stammer og lokale samfunn lærte seg å leve med økosystemet. Verdens “blå soner” produserer vitale hundreåringer uten milliardene det aldri blir nok av til moderne helsestell.

Monokultur er ukultur

Ingen ting har endret jordens utseende så mye som industriell produksjon av kjøtt: skog og mark ryddes for å huse flest mulig dyr under samme tak, som frarøves muligheten til å gjøre verdifullt jordarbeid for økosystemet utenfor. Det blir uansett ryddet bort for å gi plass til monokultur som sørger for dyrenes ensidige «fengselskost».

Dokumentaren Eating Our Way To Extinction gir et skremmende bilde av de enorme arealene i verden som beslaglegges for å lage næringsfattig dyremat. Både planter, dyr og fisk blir syke når de ikke får leve i sitt naturlige biomangfoldige miljø. Se bare til de norske laksemerdene.

Mor kalles jorden i mange gamle natur- og stammekulturer. I dag vet vi at hun drikker når vann finner veien gjennom den porøse strukturen som mikrober og røtter danner i karbonrik jord. Det skaper hulrom og trykk som gjør at luft sluses inn. Livet må få puste slik at det ikke kveles, som skjer når vi skjærer jorden opp med plog og presser den sammen med for tunge landbruksmaskiner. Da kan jorden hverken holde karbon, luft og vann som livet trenger. Da må det injeksjoner med “amfetamin” til: syntetisk fosfor, kalium og nitrogen. Begrepet levende matjord må en ta bokstavelig.

Den genetiske forurensingen er likevel verst. Den bryter med evolusjonens langsomme utvikling av livet. GMO, og nå syntetisk RNA i vårt eget og husdyrs økosystem. Når samfunnet frakobles økosystemet, forsvinner også vår egen koblingen til livets fundament, sammen med vår biologiske intuisjon og motstandskraft. Da kan imperiebyggerne styre livet i sin retning.

En modell for klima og klimabeskyttelse

Økosystem, atmosfære, miljø og klima griper inn i hverandre, og påvirker hverandre gjensidig. Grønt dekke og skyer er jordens termostat. Fordamping fra fuktig karbonrik jord og vegetasjon skaper skyer som beskytter mot solens stråler. Det samme gjør oksygen fra fotosyntesen som omdannes til ozon i øvre luftlag. Til og med bakteriene (precipitation nuclei bacteria) på bakken bidrar til skydannelsen ved å produsere stoffer som øker kondensasjonen av vannet som fordamper fra jorden, og som svette (transpirasjon) fra vegetasjonen; økologisk og trygt i motsetning til geoingeniørenes skysåing. Skydekket er redusert med 3% siden tidlig 1980-tall. Kan det ha noe å gjøre med vår mangel på omsorg for vår levende jord?

Imperiebyggerne vil nå skape ny energi i naturen, men bryter økosamfunnets lover i forsøket.  Alibiet søkes i det internasjonale klimapanelets arbeid, IPCC, som ble opprettet i 1988 med kun ett mandat for øye: å dokumentere virkningen av menneskeskapte klimagasser. Det følger den reduksjonistiske tankegangen fra 1600-tallet som ser verden som en maskin eller et urverk. Det har fjernet samfunnet fra en helhetlig økologisk forståelse, og forskning blir et redskap for å tjene bestemte interesser, via utredninger og salg av “maskindeler”, nå i lanseringen av den mest omfattende produktpakken noen sinne: “klimavennlig» mat, transport og energi.

Økosystemet kan gjøre en bedre jobb med å påvirke vær og temperatur enn klimaaktivister som satser alt på et kort: å stanse menneskelige utslipp, som utgjør 10% av all tilførsel av karbondioksid i atmosfæren, som igjen utgjør 5% av alle klimagasser, hvor resten er vanndamp som er det sentrale å forstå. Det høyverdige målet er å øke utstrålingen fra atmosfæren med 3 watt per kvadratmeter av drivhuset jorden, fiksert på vår egne og kuas utslipp, slik at den totale mengden karbondioksid ikke skal øke over dagens 0,4 promille i sum av alle atmosfæriske gasser. Det skal hindre 1 – 2 grader høyere temperatur, skape bedre vær og redde oss fra jordens undergang

Økosystemet kan bidra med 85 watt ut av atmosfæren per kvadratmeter med frodig grønt dekke og 120 watt per kvadratmeter med skydekke, hvis det er ønskelig og samfunnet heller engasjerte seg i å bygge økosystemer, fremfor solcelleparker, vindmølleparker, og næringsparker hvor administrasjonen skal være. Mye park, men lite grønt. I USA kjøpes det inn 100 millioner tonn syntetisk gjødning og sprøytemidler årlig for å holde plener, bed og parker velfriserte, i tillegg til robotklippere. Insekter og bier, hva er det?

Økosystemet utvikler seg og adapterer, og har reist seg etter 50 istider de siste 2-3 millioner årene. Nye istider kommer, og perioder med varmere vær forhåpentligvis, men ingen grunn til panikk. Økologien jobber langsomt i drivhuset jorden. Det viktigste er å bygge robuste økosystemer mens vi er her, og ellers bruke pengene på å bygge infrastruktur og bygninger som tåler regn uten at det oversvømmes og ødelegges av dårlig vær. U-landsbudsjettet kan benyttes til å regenerere overbeitet og uttørket jordbruksland der innbyggere nå må flykte fordi jorden ikke lenger kan brødfø dem. Det gir mye igjen for hver krone til beplantning, ekspertise og arbeidsredskaper.

Fagmiljøene innen regenerativt landbruk er opptatt av biologien og fysikken bak et grønt klimaregnskap, som vi så på i artikkelen Vi trenger en ekte grønn revolusjon, og bøndene må lede an. Store justeringer må ikke til: 5% mer grøntareal på jorden, eller en økning på 2 % skydekke på himmelen.

Utsiktene i verden

FNs Naturavtale (2022) har mål om å bevare 30% natur (land og hav) innen 2030 og EU vil redusere usunne utslipp fra landbruket. EUs nye jordbrukspolitikk har likevel lite med økologi å gjøre. Den gir hverken bonden tid til omstilling eller et realistisk økologisk alternativ å satse på, men innbyr snarere til mer monokultur og stordrift, og fabrikkprodusert mat vi er evolusjonært dårlig tilpasset å spise.

FNs Naturavtale, som skal bevare biomangfoldet, kritiseres for dårlige systemer for gjennomføring, og Norge som har vært en pådriver sviktet også den forrige planen ifølge evalueringen til flere miljøorganisasjoner (Naturvernforundet), slik de har sviktet mål som er satt for økologisk matproduksjon i landet.

WHO anerkjenner ikke lenger at vårt eget økosystem bygger immunitet, men velger medisinindustriens syntetiske gener. For husdyrene vi har satt i fengsel betyr smitte masseavrettelse.

Kollaps og/eller en ny start

Fra økosystemets ståsted ville det være det beste om den vestlige sivilisasjonen kollapset, og det har gode odds, slik at vi ble tvunget til å starte på nytt.

Store deler av verden vender seg forståelig bort fra det sannsynlige sammenbruddet i vestens økonomi, og «grønn» omstilling i ekspressfart. Det søkes sikrere havner i den nye BRICS-økonomien, men hva vil det bety for miljøet: mer vekst i konsum-kapitalismens fotspor, eller er det håp for økologien? Konklusjonen kan være både og.

Både Kina, India, Afrika og mange araberland har opplevd store utfordringer på grunn av tiår med tørke, vannmangel og ørkenspredning. Utfordringer vokser man som kjent på. Det står ikke på størrelsen på de grønne gigaprosjektene som er lansert: byggingen av Afrikas “Great Green Wall”, mål om planting av 100 milliarder nye trær i Kina innen 2050, og restaurering av elveleier og tørt jordbruksland i mange av Indias delstater.

Det mest interessante med de store økologiske restaureringsprosjektene i verden, som media interesserer seg lite for, er erkjennelsen av at treplanting og bygging av gigantiske nye vannkanaler ikke er nok. Suksessen med å regenerere økologien oppnås først når man skjønner hvordan de lokale økosystemene trives og modnes (mer om oppnåelsene i neste artikkel). Mye av arbeidet følger nå kjente prinsipper i permakultur:

Å lage en permanent kultur hvor terreng, vannsystemer og levende jord spiller på lag for å skape optimale forhold for matplanter og husdyr, fra hage og gårdsbruk til lokalsamfunn og landsbyer, så vel som å transformere ørkenland til grønne oaser. Norsk Permakulturforening holder kurs.

Begrepet regenerativt landbruk brukes gjerne av pionerene i vesten som har funnet en vei bort fra det kjemibaserte landbruket. Understanding AG har systematisert kunnskapen og konsulterer nå bønder som til sammen drifter mer enn 100 millioner mål jordbruksjord i USA og England. Økonomi er en viktig motivasjon for bøndene som slutter seg til. Tiår med kostnadskrevende og overmekanisert landbruk skaper gjeld. Endringer vil uansett tvinge seg frem da mye jordbruksland i vesten er i så dårlig forfatning at det som er igjen blåser eller flommer bort når det er dårlig vær, og 100 år med naturens eget arbeid for å bygge en halv cm med jord går til spille.

Tiden er moden for at moder jord får styre

Økosamfunnet, fra mange små habitater til større landområder og jorden i sin helhet, representerer små sirkler eller sfærer i større sfærer, hvor landegrenser ikke er viktig, og stordrift og konkurranse ikke belønnes. Det er en alternativ modell å bygge jorden på, og å tenke på, fra konkurranse og utbytting, til en sirkulær økonomi hvor alle får glede av ressursene, inkludert de minste organismene som bygger selve fundamentet for en grønn og rik planet: økosystemet i jordsmonnet.

Tiden burde være moden for å gå inn i dette paradigmet, hvor økosystemet setter premissene for samfunnsbyggingen. Det kan bare skje som en grasrotbevegelse som transformerer samfunnet nedenfra og opp. Våre politikere er opptatt med å hjelpe de som vil bygge imperier på jorden.