oss 100 kroner!
Endringer i EU kan vise seg å bli bedre for bøndene og for matproduksjonen i Europa.
Ytre høyre og ytre venstre i EU kan møtes i motstand mot billig import av landbruksvarer. Dette kan slå positivt ut også for norsk landbruk.
Et mer proteksjonistisk handelspolitikk når det gjelder mat, kan være godt nytt for matprodusenter i hele EU.
Nationen skriver dette den 9. juni:
Meningsmålingene viser at ytre-høyrepartiene går fram.
Disse partiene har tradisjonelt sett vært mer kritisk til en åpen og liberal handelspolitikk, særlig med land utenfor unionen. Dersom de får et sterkere mandat fra velgerne, kan de legge press for en mer proteksjonistisk EU.
Hildegunn Gjengedal, internasjonal rådgiver i Norges Bondelag, sier at en ny sammensetning i Europaparlamentet, med en sterkere ytre-høyreside kan gi økt motstand mot signering av handelsavtalen med de såkalte Mercosur-landene, som kan gi økt markedstilgang for billige landbruksvarer fra Sør-Amerika.
De siste reformene CAP (EUs felles landbrukspolitikk) har kommet med har ikke klart å levere en politikk som har vært i stand til å løse de mange krisene vi har sett i matsystemet vårt. Det har vært påpekt av mange interessegrupper, inkludert småskalabønder, klimaaktivister og forbrukere, som har ment at denne type landbrukspolitikk har fremmet både en økologisk og sosialt skadelig praksis.
Politikken har stimulert til intensivt landbruk, som har utarmet jorda, fremmet hard konkurranse bønder imellom og oppmuntret til bondekannibalisme.
Landbrukspolitikken har gitt støtte basert på areal, noe som driver småbønder ut av virksomheten og neglisjerer miljøvern og bevaring av biologisk mangfold.
Dersom EU skulle bli mer fokusert på egne hjemmemarkeder og selvforsyning, og har mindre fokus på eksport vil dette i så fall gjøre landbruket mer bærekraftig i ordets rette forstand. Dette gjenstår å se.
Landbrukspolitikken i EU utgjør omtrent 1/3 av hele EUs budsjett, den er viktig og som vi veit følger Norge opp det meste av hva som bestemmes i EU, og skylder på EØS-avtalen.
Et nettverk som kaller seg Good Food Good Farming som eksisterer innafor EU systemet oppfordret til å delta i EU valget. De skriver på sin hjemmeside dette:
🙌 400 aktivister og bønder samlet seg i Brussel, og oppfordret innbyggerne til å stemme for fremtiden i det kommende EU-valget.
Good Food Good Farmings krever en 🌾 rettferdig landbruksmatomstilling som prioriterer bønder og innbyggere fremfor agroindustri!
Vi forente oss på tvers av bevegelser og på tvers av Europa for å sikre at EU-politikere følger med.
Her er deres valgvideo:
GFGF har knyttet til seg over 600 enkeltpersoner og 500 organisasjoner i 25 medlemsland. De jobber for å endre landbrukspolitikken og forsterke stemmene til lokalsamfunnene innafor EU.
De skriver på sin hjemmeside:
Good Food Good Farming ser for seg et rettferdig og robust matsystem som er basert på agroøkologi og garanterer tilgang til sunn og lokalt hentet mat for alle. Vi ønsker en fremtid der småskalabønders levebrød sikres og offentlige penger brukes til å støtte de som produserer mat på en bærekraftig måte.
La via Campesina skreiv i forkant av EU-valget dette:
I den siste uken i mai la representanter fra bondearbeiderforbundet Sindicato Labrego Galego (SLG) – medlemmer av European Coordination Via Campesina – fram ECVCs policyanbefalinger for valget til Europaparlamentet i juni 2024 og den påfølgende lovgivende forsamling for parlamentarikerne og media. De presenterte også forslaget om mer markedsregulering som en del av den felles landbrukspolitikken (CAP). Europavalget 2024, som skal starte 6. juni 2024, finner sted i en kontekst der 6 millioner gårder har forsvunnet i Europa de siste 15 årene, og gjennomsnittsalderen for bøndene er 57 år.
«Med tanke på bondeopprørene over hele Europa, hvor krav om rettferdige jordbrukspriser, markeder og bedre arbeidsforhold er klart utbredt, må det kommende europeiske valget gjøre det mulig for våre politiske ledere å organisere en overgang av landbruks- og matsystemer mot retten til matsuverenitet», bemerket SLG i en uttalelse utstedt i slutten av mai. De gjentok at den felles landbrukspolitikken (CAP) ikke fokuserer på innbyggernes behov, men på bedriftens interesser.
Bøndenes Faglag formulerte konkrete tiltak i denne forbindelse. Anbefalingene og forslagene inkluderte å sikre levedyktige priser og øke antallet bønder for å lette overgangen til agroøkologi, vedta offentlige retningslinjer som regulerer landbruksmarkeder og produksjonskontroll, omfordele produksjonen til flere bønder og regioner i Europa, og garantere retten til sunn mat for alle.
Å prioritere lokal mat og befolkningens behov fremfor eksport krever stans av frihandelsavtaler. Det er viktig å strengt regulere alle genetisk modifiserte organismer (GMO), inkludert nye genomiske teknikker, og håndheve bøndenes rettigheter over frø. Offentlig politikk bør prioritere tilgang til land for å integrere flere nye bønder og sikre jordhelse, siden halvparten av det europeiske landbruksarealet for øyeblikket kontrolleres av bare 3% av gårdene. Klimapolitikken bør endres mot direkte utslippsreduksjoner og landbruksovergang, og unngå karbonkredittmekanismer knyttet til land. I tillegg bør husdyrbruk rebalanseres på tvers av alle europeiske territorier innen 2035. Endelig bør implementeringen av FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre mennesker som arbeider i landlige områder (UNDROP) inkluderes i alle EUs offentlige retningslinjer for mat og landbruk.
Bøndenes faglag insisterte også på at for å gjennomføre dette skiftet i landbrukspolitikken, er en paradigmeendring i markedsreguleringen avgjørende.
«Et av målene for den europeiske felles landbrukspolitikken er å sikre bærekraftig landbruk i Europa. Vi har imidlertid sett liten forbedring de siste 30 årene. Faktisk observerer vi en forverring av miljøet, samfunnet og folkehelsen», bemerket SLG. De ber om et skifte bort fra det nåværende nyliberale paradigmet slik at reguleringen av markeder og priser på rettferdige og stabile matvarer og landbruksprodukter åpner for en planlagt overgang av europeiske matsystemer mot reterritorialisering og etablering av 10 millioner nye gårder i Europa, en vesentlig forutsetning for å få til matsuverenitet.
«Denne matsuvereniteten inkluderer å realisere den grunnleggende retten til mat, demokratisere matsystemer og et skifte mot internasjonal solidaritet. Dette burde være det nye kompasset for EU i det 21. århundre», la SLG til i sitt notat.
