oss 100 kroner!
Vi snakker om en lov som påbyr organisasjoner som blir finansiert fra utlandet å oppgi dette. I Georgia stemte 83 folkevalgte for loven, mens bare 23 stemte imot. USA har hatt en slik lov siden 1938.
Den kalles The Foreign Agents Registration Act (FARA), og den krever at «visse representanter for utenlandske interesser som er engasjert i politiske aktiviteter eller andre aktiviteter spesifisert under vedtektene periodisk offentliggjør sine forhold til den utenlandske interessen, samt aktiviteter, kvitteringer og utbetalinger til støtte for disse aktivitetene».
Den amerikanske loven kaller dem som mottar denne typen utenlandsk støtte for «agenter». Det gjør ikke den loven som er vedtatt i Georgia.
Loven sier at «for å sikre åpenhet» må ikke-kommersielle juridiske enheter og medier som får mer enn 20 % av sine inntekter fra utlandet betegnes som en organisasjon som ivaretar en fremmed makts interesser. Ifølge loven skal alle som anses som en «organisasjon med fremmed makts interesser» være registrert i et offentlige register. Ved registrering vil det være nødvendig å oppgi den mottatte inntekten. Samtidig vil organisasjonene ha plikt til å fylle ut økonomierklæringen hvert år.
Opposisjonen mot denne loven, som er organisert av de organisasjonene som mottar støtte fra utlandet, kaller denne loven bare for «Russland-loven», noe også norske medier gjør. Men det er ikke noe russisk med denne loven, sjøl om Russland har en lov som likner. Loven kunne like gjerne vært kalt USA-loven, sjøl om den er litt mildere enn FARA.
Washington Post kaller den naturligvis «Russland-loven», og finner det ikke opportunt å nevne FARA:
Georgia pushes Russian-style ‘foreign agent’ law, putting E.U. bid at risk
Størst antall NGOer i verden?
Georgia har mer enn 20.000 NGOer. Det er én NGO for hver 148 innbygger. Over 90% av disse får finansiering fra utlandet.
USAs hovedinstrument for fargerevolusjoner rundt omkring i verden er The National Endowment for Democracy. Det er CIAs sivile ansikt utad. Swiss Politcy Research skrev om dem i 2019: Organizations Funded by the U.S. National Endowment for Democracy (NED). Artikkelen er basert på NEDs egen database og slår fast at NED da finansierte 1600 slike organisasjoner.
I 2021 oppga NED at de støtter 21 slike organisasjoner i Georgia. I tillegg kommer NGOer som er finansiert av Open Society Foundations (Soros), EU, USAID, Luminate, britisk og tysk UD og så videre.
To date, the foundation has invested over $85 million to support Georgia’s social and economic development. From helping the Georgian government fulfill its ambitions to integrate with the European Union to building support for human rights and good governance, the Open Society Georgia Foundation continues to fund and support a broad range of local partners working for positive change.
Open Society Foundations
Mange av dem som protesterer i Tiblisi er medlemmer av slike organisasjoner og mange av organisatorene er sjøl betalt av slike NGOer. Man kan forstå at de ikke liker å måtte oppgi hvem som finansierer dem, men vestlige politikere og medier burde se seg sjøl i speilet før de fordømmer det altfor kraftig.
«Regjeringen vil kriminalisere skadelige påvirkningsoperasjoner i Norge»
12. januar i år gikk regjeringa Støre ut med et lovforslag som gjør «det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, og som kan skade betydelige samfunnsinteresser».
Justisministeren Emilie Enger Mehl sier at:
– Det vi foreslår å gjøre straffbart, er å bidra i virksomhet som kan skade grunnleggende samfunnsinteresser på vegne av fremmed etterretning, uttalte Mehl da lovforslaget ble sendt til Stortinget i vinter.
Strafferammen er tre års fengsel, men opptil 10 år dersom overtredelsen ansees som «grov».
Flertallet på Stortinget er enig med regjeringen i at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, kan bruke skjulte metoder og tvangsmidler der det er nødvendig, for å avverge og forebygge ulovlig påvirkning.
Forsvarets forskningsinstitutt har utgitt to rapporter med titlene Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier (FFI-rapport 21/01237) og Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021 (FFI-rapport 21/02746).
Regjeringas proposisjon for loven er full av denne typen tenkning: Se Prop 42L (2023–2024) Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning).
Man kan godt argumentere prinsipielt mot lover av denne typen, men man kan ikke med saklig grunnlag hevde at det er noe spesielt «russisk» ved dem eller at den georgiske loven er noe mer restriktiv enn den amerikanske eller den norske loven. Men evne til sjølinnsikt er da heller ikke noen utpreget egenskap ved norske eller vestlige medier generelt.
