Risikabelt for laks, OK for mennesker?

0
Laksemærer i Hordaland.

Vitenskapskomité stoppet genredigering av laks da det ble ansett som risikabelt, dette er ikke verre enn koronavaksinene og de tillot vi på mennesker, sier biologiprofessor.

Av Romy Rohmann.

Nå har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VMK) for andre gang konkludert i saken hvor Havforskningsinstituttet (HI) ønsker å genmanipulere laks. VMK vurderer dette som risikabelt og potensielt svært skadelig for naturen.

Men ikke alle ekspertene er enig, ikke verre enn koronavaksinen sier professor.

VMK skriver på sine hjemmesider dette:

Oppdraget

VKM har vurdert om utsetting av 303 individer av genmodifisert steril laks og 485 kontroll-laks vil kunne ha negative effekter på biologisk mangfold. Ifølge søknaden vil fiskene bli satt ut i merd i sjø og VKM har vurdert hvilken risiko individene utgjør i merd, og hvis de rømmer.

VKM konkluderer med at det, basert på søknadsdokumentasjonen, ikke er godt nok bevist at alle de 303 genmodifiserte laksene er sterile. Likeledes finner VKM at et ukjent antall av de 485 fertile kontrollfiskene kan være bærere av et mutert allel som kan føre til sterilitet. I verste fall kan allelene for sterilitet introduseres inn i villakspopulasjoner dersom laksen rømmer.

VKMs risikovurdering inngår i det totale kunnskapsgrunnlaget Miljødirektoratet vil benytte i sin endelige vurdering av søknaden.

Risikovurderingen ble godkjent av en tverrfaglig godkjenningsgruppe og publisert 6. oktober, 2023.

Oppdatering av oppdrag:

Svar på tilleggsoppdrag fra Miljødirektoratet 8. april 2024

Miljødirektoratet har bedt VKM vurdere om nye opplysninger og dokumentasjon fra HI (oversendt februar og mars 2024), vil endre VKMs konklusjoner i opprinnelig risikovurdering av feltforsøk med genomredigert steril laks.

Den nye dokumentasjonen fra HI inkluderer nye genotypings-resultater, det vil si avklaring om genvariantene (mutasjonene) hver enkelt forsøksfisk har. I tillegg har HI levert analyser fra vevsprøver (histologiske undersøkelser) fra åpnede fisk, for bekreftelse på fravær av kjønnsceller i fisk med genvarianter som skal gi sterilitet.

VKMs konklusjon

Basert på de nye dataene, konkluderer VKM at det er betydelig lavere usikkerhet knyttet til hvorvidt forsøksfiskene er sterile. VKM anser imidlertid at alle forsøk som potensielt kan introdusere arvelig sterilitet til villaks, er forbundet med en potensielt høy risiko grunnet det iboende potensialet for massiv negativ miljøeffekt.

Dermed opprettholder VKM konklusjonen om samme risikokategori («potensielt høy risiko»), selv om sannsynligheten («veldig usannsynlig») for at de negative følgene skal inntreffe nå er enda lavere enn tidligere.

Teknisk ukeblad skriver dette i sin ingress: De lærde strides om risikoen med genredigert laks. Ikke verre enn koronavaksinen, mener professor.

TU skriver videre:

Konflikten handler mer om ideologi enn om hva som er skadelig for naturen, mener Kjetill S. Jakobsen, biologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Dette er egentlig en ideologisk konflikt, sier han til TU.

Jakobsen ser på genredigeringen som en måte å bevare villaksen på. Den andre siden av debatten, som han kaller mer økologisk orienterte biologer, er prinsippielle motstandere av genteknologi, mener han.

Jacobsen mener at Norge vil havne i bakleksa med denne teknologien dersom vi følger en så restriktiv linje som VMK legger opp til.

Kjetil Hindar, fagsjef for VKM-rapporten og seniorforsker i norsk institutt for naturforskning (NINA), mener det konkrete forsøket til havforsker Anna Wargelius var risikabelt, noe han mener ble bekreftet den andre gangen VKM vurderte forsøket. Havforsker Anna Wargelius kommer til å søke på nytt til høsten.

TU skriver også dette:

Jakobsen ser på genredigert laks på samme måte som mRNA-vaksinene som kom under koronapandemien.

Det er påfallende at man ikke er mer skeptisk til genredigering når det kommer til medisin. Det vi ble påført under covid var også gener som ble sprøytet inn i kroppen, riktignok ikke genetiske endringer som påvirker neste generasjon – og heller ikke crispr cas-9, men crispr kan også tenkes brukt i medisin, sier han.

Vi godtok bivirkningene av vaksinen. Det var innafor. Dette forundrer meg litt. Laksen som «case» er forskjellig fra vaksinen, men for meg er dette en teknologi som vil være svært viktig framover, sier Jakobsen og understreker at han ikke er vaksinemotstander:

Jeg er for vaksinene på samme måte som jeg er for genredigert laks.

Forrige artikkelHvis norske journalister hadde hatt teft…
Neste artikkelBegrepet «konspirasjonsteori» er skapt for å hindre gravende journalistikk