Insektene i Norge forsvinner med 14% per år. Vet vi ikke hvorfor?

0

NRK meldte 2. mai både i radio og TV at insektene forsvinner i rask takt. NINA – Norsk institutt for naturforskning (NINA) – har forsket på saken siden 2020. Prosjektet finner så langt årsaker i klima­endringene, og fra før vet vi at årsakene kan være mange: I ulik forskning blir endringer i arealbruk, mer intensivt landbruk, overdreven bruk av insektmidler samt klimaendringer trukket fram som årsaker til tap av insekter.

Einar Flydal.

Men menneskeskapte elektromagnetiske felt fra trådløs kommunikasjon og høyspentledninger blir ikke nevnt. Store mengder forskning viser at her finner vi også er en svært vesentlig årsak. Er temaet tabu, eller skyldes det ganske enkelt at forskerne ikke kan noe om det?

Jeg sendte derfor en epost til NINAs prosjektleder og til journalisten i NRK.no som skrev om saken samme kveld:

Hei,

Jeg ser at omtalen i NRK og på nettsiden til prosjektet at dere finner forklaringer først og fremst i klimaendringer. Og at de spiller en rolle, vil jeg ikke trekke i tvil. Men det er også en kjent sak at både forskere og andre lettere finner det de leter etter, enn andre forklaringer som supplerer eller motsier. (Det gjelder selvsagt også meg.) 

Jeg har etter rundt 40 år innen IKT og telekom brukt rundt 15 år på å gå i dybden på temaet helse- og miljøvirkninger fra menneskeskapte elektromagnetiske felt.

Det fins en meget rikholdig primærlitteratur på området skadelige helsevirkninger på generell biologi, og etter hvert flere omfattende litteraturstudier på insekter.

De siste årene har det blant forskere innen dette feltet særlig vært fokus på hvordan de ganske lavfrekvente komponentene i all trådløs kommunikasjon bidrar til økt produksjon av ROS (oksidanter) og dermed forårsaker et vidt spekter av skadelige virkninger.

Også lab-studier og feltstudier viser betydelig følsomhet knyttet elektromagnetiske felt, uten at man har noen direkte årsaksforklaring.

Disse, samt at mikrobølger i seg selv har bølgelengder som gir resonans i hele insektkropper, kan i høy grad bidra til å forklare insektnedgangen, også i Norge.

Jeg legger ved en enkelt oversiktsstudie over ulike dyrs følsomhet for slike felt, en liten studie av maur, en populærfaglig sammenstilling med omfattende referanser av den tyske biologen Ulrich Warnke, og viser ellers til litteraturen som du finner i bloggpostene her: https://einarflydal.com/?s=insekter

En nøkkel for å forstå hvordan slike forklaringer kan ha noe for seg til tross for at eksponeringens styrker er svært langt under gjeldende grenseverdier (for mennesker), er at grenseverdiene er fastsatt utfra oppvarmingspotensialet, mens vi her snakker om helt andre mekanismer (f.eks. forstyrrelser av aksjonspotensialet i kalsiumkanaler, vridning av kollagen og resonansvirkninger) som ikke kartlegges når man måler på dose-respons-sammenhenger utfra energiintensitet alene, slik man gjør ved fastsettelse av grenseverdier (og som er lagt til grunn for EU-studien Buglife 2018, som derfor ikke finner noen påvirkning fra slike kilder).

Med vennlig hilsen

Einar Flydal

[Vedleggene jeg sendte med, finner du her:]

Sam J. England and Daniel Robert: The ecology of electricity and electroreception, Biol. Rev. (2022), 97, pp. 383–413. 383, doi: 10.1111/brv.12804, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/brv.12804

Marie-Claire Cammaerts and Olle Johansson: Ants can be used as bio-indicators to reveal biological effects of electromagnetic waves from some wireless apparatus, Electromagn Biol Med, Early Online: 1–7, 2013, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23977878 (som må kjøpes, men jeg har omtalt den i bloggpost 02.09.2020)

og

Warnke, Ulrich: Bees, birds and mankind – Destroying Nature by ‘Electrosmog’, Effects of Wireless Communication Technologies Series, Kompetenzinitiative, Kempten, 2007, http://kompetenzinitiative.net/KIT/KIT/english-brochures/


Så får vi se om noen plukker opp denne forskningen og trekker den inn i prosjektet.

Jeg burde selvsagt også lagt til den nye og mest omfattende studien av insekter og elektromagnetiske felt som er gjort til nå:

Thill, Alain, Cammaerts, Marie-Claire and Balmori, Alfonso. «Biological effects of electromagnetic fields on insects: a systematic review and meta-analysis» Reviews on Environmental Health, 2023. https://doi.org/10.1515/reveh-2023-0072

Einar Flydal, den 4. mai 2024


Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 4.5.2024

Forrige artikkelDet brygger opp til krig i Stillehavet. Vil Aukus gjøre de samme feilene som Nato?
Neste artikkelSjokktall omkring dødelighet blant unge fra covidvaksinene