Hvor er alle heltene?

24. mai 2024

dolly parton vaksine — Dolly Parton reklamerte for vaksiner og masker.

Tøffe rockestjerner som tidligere utfordret systemet, krympet plutselig av frykt for et forkjølelsesvirus i 2020, og begynte å reklamere for den kyniske legemiddelindustrien. Var opprøret og samfunnskritikken bare en fasade?

Den geniale Beatles-bassisten Paul McCartney postet et bilde av seg selv mens han ble vaksinert og oppfordret sine fans til å: «Be cool. Get vax’d!»

Dolly Parton hadde en melding til uvaksinerte: «“I just want to say to all of you cowards out there: Don’t be such a chicken squat, get out there and get your shot.»

En annen bassist, Gene Simmons i Kiss, rocker vanligvis rundt på scenen med blod rennende fra kjeften, men han vil ikke bli forkjøla:“We’re not concerned if you’re breathing it or not. We’re concerned if you’re getting us sick. So get your goddamned Covid shot.”

Mick Jagger fra Rolling Stones og Foo Fighters’ Dave Grohl gjorde narr av vaksineskeptikere i låta Eazy Sleazy. Og Elton John lagde reklamefilm for koronavaksinen sammen med Michael Caine. Du kunne bli med i klubben for de kule, hvis du tok skuddet.

Jeg må innrømme at naboene ofte deltok i lyttingen når jeg spilte Goodbye Yellow Brick Road. Nå ligger plata i en boks på loftet. Goodbye, Elton John.

Det fantes unntak. Gitarist Eric Clapton snakket ut for folks frihet til å velge å vaksinere seg og trakk seg fra en stor konsert med flere andre superstjerner fordi det ble krevd koronapass av publikum ved inngangen. Han var selv vaksinert, og fikk bivirkninger.

Eric Clapton: «Jeg føler meg forpliktet til å komme med en egen kunngjøring: Jeg ønsker å si at jeg ikke vil opptre på noen scene hvor det er et diskriminert publikum tilstede. Med mindre det er lagt til rette for at alle kan delta, forbeholder jeg meg retten til å avlyse opptredenen».

Noel Gallagher, låtskriver fra Oasis, mottok store doser hat for å gå ut mot restriksjonene, og mente det var en menneskerett å bestemme om man ville ta vaksinen, selv om han også tok den. Van Morrison var mot nedstenging og for fritt vaksinevalg helt fra begynnelsen av galskapen. Og ble, så klart, selv kalt for en galning.

Jim Morrison, Jimi Hendrix og Janis Joplin ble med i en annen type klubb, da de alle døde i en alder av 27 år. De er symboler på opprør og frihet. Hvem vet hvordan de hadde forholdt seg til myndigheters press i dag. De døde i hvert fall med endel ære i behold.

Omstendighetene rundt Morrison, Hendrix og Joplin sine dødsfall er omdiskuterte. Hendrix døde 18. september 1970. Han hadde druknet i rødvin, sa kirurgen som prøvde å opplive ham. Men det skal ha vært lite rødvin i blodet hans. James Wright, en av roadiene til Hendrix, skrev at han kjente til Hendrix’ drapsmann. Det var manageren til Hendrix, Michael Jeffery, som var redd for at gitarlegenden skulle forlate ham for en annen manager. Men hvem vet, kanskje James Wright bare ville selge noen bøker? Michael Jeffery døde i en flyulykke, tre år etter at Hendrix døde.

Janis Joplin døde to uker etter Hendrix, også på et hotellrom. Hun ble funnet med en seddelbunke i den ene hånden og en sigarett i den andre. I obduksjonsrapporten står det at hun døde av heroin og alkohol. Ifølge Joplins biograf hadde hun satt et skudd med heroin, gått ned til resepsjonen og kjøpt sigaretter, gått opp på rommet sitt og lagt seg ned for å dø. Noe Joplins venninne, Peggy Caserta, som også var avhengig av heroin, og hadde prøvd samme batch med heroin, mente var helt usannsynlig. Det er interessant at Janis Joplins obdusent var Thomas Noguchi, som blant annet også obduserte Marilyn Monroe, Robert F. Kennedy og Sharon Tate. Men jeg skal ikke begi meg inn på noen større konspirasjonsteorier her.

Jim Morrison, den dionysiske rockepoeten, dro avgårde til Paris med kjæresten Pamela Courson, i mars 1971, etter en lang rettsprosess. 3. juli ble han funnet død i badekaret i leiligheten av kjæresten. Han skal ha dødd av hjertesvikt, antagelig som følge av alkohol eller heroin, men ingen obduksjon ble utført.

Ville de satt en annen type sprøyter i dag? Det er et spørsmål jeg stiller meg en gang i blant. Kunsten de har velsignet oss med eksisterer fortsatt, og kan lyse opp de mørke dagene, og få tåken til å lette på tunge dager.

Allikevel har nok mange plakater blitt revet ned fra veggene og mange lp-plater blitt lagd i en skuff i løpet av de tre siste hysteriske årene vi har vært gjennom.

Musikken er død – lenge leve musikken!

Selv om noen av heltene er døde (enten de er fysisk døde, eller at rullegardinene bare har gått helt ned) er ikke musikken død. Det har vokst frem et miljø av gode musikere som også viser seg å være gode mennesker, og som lager musikk som betyr noe. Da trommeslager i punke-bandet The Offsprings ble kastet ut av bandet fordi han ikke ville ta vaksinen, dannet han supergruppen The Defiant sammen med medlemmer fra andre band. Relativt ukjente indie-musikere med en liten fanbase har nådd ut til flere fordi de har et budskap som treffer tiden. ‘5 Times August’, for å nevne én. Og Oliver Anthony kom inn på Billboard uten agent eller management, men med tekster som treffer tiden. Logan Halstead er en annen musiker som når mange med bare en gitar og mikrofon.

Det er vanskelig å si hva som gjør at tidligere så rebelske individer blir grepet av frykt, grådighet, dumskap, eller en blanding av alle tre. Var de ikke så opprørske i utgangspunktet? For noen kan nok imaget ha vært en påkledning. De var jo med i et miljø hvor det var populært å være i opposisjon til samfunnets normer. Fløt de med strømmen? Andre har kanskje vært genuint sannhetssøkende i ungdommen. Det virker som det for mange blir vanskelig å stå i mot presset for å bli konform med tiden. Eller kanskje de har andre interesser. Medisin og politikk er ikke noe de bryr seg om, og de har rett og slett blitt lurt. La oss håpe at gamle og forfalne helter har sagt og gjort det meste utifra et ønske om å beskytte og hjelpe andre. Selv om de med dette har vært med å plante fascismens giftige frø.

Hva gjør vi når vi ikke kan høre på musikken fra tidligere favorittartister? Vi lager den selv.

I løpet av nedstengingen har jeg brukt mye tid med gitaren og notatblokka. Mange nye låter har blitt til, og jeg har vært i studio tre ganger. Sist i desember. Sammen med bandet mitt, Jordformørkelsen, jobber jeg med å gjøre ferdig et album. Jordformørkelsen har også fått endel forespørsler om å spille live i sommer. Hvis du vil ha en forsmak, kan du sjekke ut denne låta: Trial.