oss 100 kroner!
Det har vært en mangel på samlet oversikt over planlagt utbygging, det vil si arealer som er satt av til framtidig utbygging i kommunenes arealplaner, men som ennå ikke er bygget ut.
Ei gruppe forskere ved NINA utviklet i høst en metode for å kartlegge slike arealreserver.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norkart nå beregnet hvor store arealer som er planlagt utbygd etter andre lovverk, som vindkraftanlegg, kraftlinjer og skogsbilveier.
Miljødirektoratet har fått sammenstilt disse dataene og det er laget en kartløsning som viser en samlet oversikt, her kan du også søke i kartet sjøl.
Miljødirektoratet skriver dette på sin hjemmeside:
- Samlet areal for planlagt utbygd areal i Norge er anslått til i underkant av 4000 km2, noe som tilsvarer arealet av Norges 100 største innsjøer eller over 700 m² – en gjennomsnittlig boligtomt – per person i Norge.
- Tallene er ikke direkte sammenliknbare med tallene SSB har for allerede nedbygd areal på totalt ca. 5700 km2. Kommunale utbyggingsområder vil inneholde arealer som uansett ikke vil bli fysisk nedbygd, fordi full utnyttelse i mange tilfeller hverken er mulig eller ønskelig. For kraftlinjer og vindkraftområder er det bare mastepunkter, turbiner og veier som registreres som utbygd areal. Det er likevel ingen tvil om at det er planlagt en betydelig økning av bebygd areal.
- Kommunene har satt av 2166 km2 for utbygging til de tre formålene bolig, fritidsbolig og næring.
- Planlagt utbygging til andre formål i kommunale arealplaner er anslått til ca. 1000 km2. NINA understreker at dette er svært usikre tall. Dette anslaget omfatter bl.a. veger og andre samferdselstiltak.
- Det er planlagt, meldt eller omsøkt utbygging til energiformål av omtrent 750 km2.
- Anslått utbygging av skogsbilveg i 2024 utgjør arealmessig ikke mer enn 2,65 km2, men strekker seg til omtrent 230 km vei.
De skriver også dette:
Tallenes tale er tydelig: Det er planlagt mye utbygging på naturareal i Norge i årene som kommer. Dette gir noen krevende utfordringer. Utbygging er den viktigste årsaken til tap av natur og kan ramme naturlig karbonlagring i skog og myr. Samtidig – for å lykkes med utslippskutt er det behov for at nye arealer tas i bruk, særlig til produksjon og distribusjon av fornybar energi, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Naturvernforbundet har sett på disse tallene og er sjølsagt bekymret. De skriver dette:
Hvert femte år publiserer Miljødirektoratet oppdaterte tall for naturen i Norge. Nylig kom ferske tall som viser en tydelig trend, nemlig at de store sammenhengende naturområdene uten tekniske inngrep fra mennesker forsvinner.
Og det er ikke småtteri det er snakk om; Bare de siste fem årene har naturområder tilsvarende 116 500 fotballbaner mistet sin status som inngrepsfri natur. Det vil si at det er blitt mindre enn én kilometer til nærmeste inngrep.
Her ser vi resultatene av dagens forvaltning. Vi har en helt spesiell natur i Norge, og det er trist å se så tydelige tall som viser at vi ikke klarer å ta vare på den. Dette er unik inngrepsfri villmark som bygges ut, slår Naturvernforbundets fagrådgiver Rebecca Biong fast.
Mindre villmark
Nedbygging av natur ødelegger ikke bare for mulighetene til gode naturopplevelser, det er også den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Ni av ti arter på rødlista er truet på grunn av dette. Nedbyggingen fører til fragmentert natur som forringer levevilkårene til arter som trenger store, sammenhengende og urørte områder.
Også de villmarkspregede områdene minker. Det er naturområder som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra større naturinngrep. Her har reduksjonen vært betydelig større i perioden fra 2018 til 2023, enn den var fra 2013 til 2018.
Tap av villmarkspreget natur har mer enn doblet seg, fra 117 kvadratkilometer i perioden 2013-2017 til 241 kvadratkilometer i 2018-2022. Den største reduksjonen skjedde i Nordland, Troms og Finnmark.
Energiutbygging krever mest
De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfri natur de siste 10-15 årene har vært bygging av veier, kraftledninger og ulike typer energianlegg.
De siste fem årene har mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur vært et resultat av energiutbygging.
Nå er det også slik at de arealene utbyggere av vindkraftverk opererer med er gjennomgående mindre enn det arealet som faktisk blir berørt, så det betyr nok at de rundt 4000 km² som miljødirektoratet anslår er nok et altfor lite tall.
Usannheter blir ikke til sannheter selv om de gjentas ofte
