WHO – Konsekvenser av lovendringer!

4. april 2024

Erna Solberg påstod i sin kjente tale om ^[1]konspirasjonsteoretikere at lovendringer lett kunne trekkes tilbake til Stortinget gjennom simpelt flertall, for deretter å kunne falle inn i Stortingsrepresentantenes hender igjen på et hvilket som helst tidspunkt. Dette er FEIL!

For å trekke et lovforslag tilbake til Stortinget kan dette kun gjøres i neste stortingsperiode, det vil si etter neste valg i 2025, da en lovendring kun kan behandles EN gang per stortingsperiode. Det står tydelig på stortingets egne ^[2]nettsider at:

«Forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode».

At ^[3]permanent forskriftshjemmel i smittevernloven §4-3a ikke vil få særlige konsekvenser for oss er en ekstremt naiv påstand, da det vil kunne være svært uforutsigbart hva som måtte komme av inngripende forskrifter med hjemmel i smittevernloven §4-3a, når et eventuelt smitteregime blir innført.

Hvis WHO avtalene blir underskrevet med den ordlyden vi har fått innsyn i så langt, da vil de som måtte avgjøre at dette er en god ide, mer enn sannsynlig la angrefristen forfalle og vi er bundet. Da vil det først bli aktuelt ved neste Stortingsvalg å foreta endringer ift avtalene. Prosessen vil bli tung og treg og krever ekstremt bevisste og oppleste politikere.

Kan vi ha tillit til at de er det ved neste stortingsperiode?

Prosessen vil da bli å først stemme inn den permanente forskriftshjemmel i §4-3a tilbake på Stortingets bord og kreve at de har den som ansvarsområde. Deretter må de søke om å melde Norge ut av WHO, for avtalene er bindende! Den eneste muligheten å komme seg ut av disse avtalene er dette på det tidspunktet.
Denne prosessen vil først etter valget i 2025 da bli aktuelt den påfølgende høst, for deretter å gå til utmelding som da tar 2 år. Disse avtalene er juridisk bindende og når Tedros uttrykker «shall», da må landene tilpasse hans anbefalinger!

i følge grunnloven til WHO står det i ^[4]artikkel 4 og 5:

«Article 4 Members of the United Nations may become Members of the Organization by signing or otherwise accepting this Constitution in accordance with the provisions of Chapter XIX and in accordance with their constitutional processes.
Article 5 The States whose Governments have been invited to send observers to the International Health Conference held in New York, 1946, may become Members by signing or otherwise accepting this Constitution in accordance with the provisions of Chapter XIX and in accordance with their constitutional processes provided that such signature or acceptance shall be completed before the first session of the Health Assembly.»

Dette beskriver hvor avgjørende det er at nasjonale lovverk tilpasses WHO sine endringer og fremtidige avtaler, da i artikkel 4 understrekes det at: «and in accordance with their constitutional processes.» Samtidig står det også i artikkel 5 at: «… Members by signing or otherwise accepting this Constitution (…..) in accordance with their constitutional processes»

Disse endringer var riktignok viktige i forhold til å underskrive avtalene i 1946, men dette gjelder alle fremtidige avtaler, hvor det da er forventet å gjøre nasjonale lovendringer fortløpende, da medlemslandene skal være samkjørt med WHO`s til enhver tids gjeldende avtaler om de ønsker å inngå fremtidige avtaler.

Det er selvfølgelig mulig for Norge og alle medlemsland å ikke underskrive pandemi-traktaten og endringene i IHR, men sannsynligheten for at dette ikke skjer er minimal med nåværende Storting og regjering. Det er uansett nesten litt påfallende hvor mye norske myndigheter og politikere innretter seg etter WHO`s regelverk, som påstås å ikke vøre bindende, for eksempel gjennom å vedta en forskriftshjemmel som nærmest fremstår som en blankofullmakt for forvaltningen.

Dermed står vi overfor en lang prosess om «^[5]^«sykdom X» skulle gjøre seg gjeldende og Generaldirektør Tedros skulle avgjøre at avtalene skal iverksettes.

At de har så dårlig tid med å få gjennom disse avtalene er både merkelig og ulogisk, da det påstås at en pandemi kun skjer hvert 100 år! Om vaksinekampanjen virkelig var så vellykket som de påstår, samtidig som de er fornøyde med hvordan de håndterte dette, finnes det ikke behov for slike avtaler.

Norge våkner. Ble vi lurt? er en dokumentarfilm satt sammen av Stortingets taler, NRK nyheter og Debatten, TV2, Friis Larsen Showet, Europa parlamentet, FN og Becheim podcast, med Truls Mehus.