Dagens Næringsliv skriver i en leder 15/4:
«Oljefondssjefen har løpt rundt og snakket om at unoterte aksjer i realiteten er en gratis lunsj for fondet. Han har med sine betydelige talegaver fortalt en historie om at pengene ligger på gaten, det er bare å plukke dem opp».
På Oljefondets årlige investorkonferanse 2024 var hedersgjesten den norske hedgefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen som er blant verdens rikeste hedgefondforvaltere med en formue 7,2 milliarder dollar, ifølge Forbes. Han forvalter rundt 500 milliarder kroner gjennom det amerikanske hedgefondet Viking Global Investors med vikingskipet i sin logo.
Dette skriver Øyvind Andresen på sin blogg: Tangen på tokt for verdens finansvikinger.
«Viktig å gi miljøet i Norge en boost, og du er helten over alle helter», skreiv oljefondsjef Nicolai Tangen i en epost til Halvorsen i forkant av samlingen, ifølge DN.
Den mediesky «finansviking» Halvorsen snakket til den norske finanseliten først etter det offisielle programmet, og under såkalte «Chatham Rules», som innebærer at ingen kan siteres direkte fra seansen. Det var referatforbud.
Torbjørn Røe Isaksen kommenterte dette på E24 og skrev: Uklokt og uforståelig.
Marius Reikerås kommenterer dette punktet på Facebook:
Tidligere Høyre-statsråd, Torbjørn Røe Isaksen, kvesser pennen og kritiserer Tangens møte med Ole Andreas Halvorsen under såkalte Chatham House-regler. Det vil si at informasjonen fra møtet skal holdes lukket.
Men har Røe Isaksen glemt at han var med på tidenes smøretur, da Nicolai Tangen ville ha sjefsjobben for oljefondet og svidde av godt over 30 millioner på Røe Isaksen og resten av eliten?
Og turen var underlagt «Chatham House Rules»: Det som sies i gruppa, blir i gruppa. Bare synd for Isaksen at det kom ut.
Da det ble oppdaget, ville Røe Isaksen betale for turen selv. Dvs skattebetalerne betalte. Og regninga for Røe Isaksen kom på +/- 250 000kr.
«Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor.
Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert.
– Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG.
På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv.»
I en pompøs demonstrasjon av sin rikdom har Tangen, som VG riktig skriver, øst ut mer penger på å smøre samfunnstopper i fire dager enn det mange vanlige mennesker klarer å tjene gjennom et helt liv.
Og vi reiste spørsmålet:
Les: Har Nicolai Tangen bestukket seg til jobben som direktør for Oljefondet?
Erik Stephansen i Nettavisen følger opp med å vise til at regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har kjent Nicolai Tangen i 34 år. De to har vært forlovere i hverandres bryllup, og faddere til hverandres barn. Les Stephansens artikkel her: Pinlig å se samfunnstoppenes tilbaketog. Les også Erling Borgens kommentar.
Dette er bra. Grill dem på langsom varme. Men ikke glem det større bildet. Vi snakker om en mann som skal forvalte en stor del av nasjonalformuen. Hvis hans standard er noe mindre enn absolutt uklanderlig har han ingenting der å gjøre. Og ikke minst bør man sjekke:
Hvem står bak Nicolai Tangen?
I all omtale av skattetrikseren og pengehvitvaskeren Tangen blir han framstilt som om han er en «selfmade», uavhengig aktør. Men er han det?
Norges bank sier at de ikke har fått se hele kundelista til Tangen. Bare det er utrolig i seg sjøl. Likevel sier de at de har tillit til Tangens «etiske standard»! (Hvordan kan man nevne Nicolai Tangen og «etisk standard» i samme setning hvis det ikke finnes en nektelse mellom?)
Det er ikke sannsynlig at Tangen er en ensom ulv på finansmarkedet. Vi har sett på de selskapene AKO Capital investerer i. Kilde: holdingschannel.com.
Det som er felles for svært mange av selskapene på denne lista er at «de vanlige mistenkte», BlackRock, Vanguard og State Street, er blant de største eierne. Disse selskapene utgjør en så sammenvevd og tett klynge at de framstår som en finansiell megakorporasjon.
Vi har mer enn antydet at Nicolai Tangen har gjort Oljefondet til en leverandør av kassakreditt for Wall Street. Vi kan ikke se at hans siste opptreden har svekket den kritikken.
Pengeland
Øyvind Andresen skriver:
Lista over de mange foredragsholdere på konferansen kan du lese på nettsidene til Norges Banks Investment Management. Her er noen: Greg Jensen fra verdens største hedgefond, Bridgewater, Marc Rowan fra et verdens største private equity-selskaper, Apollo, og Netscape-gründer og en av Silicon Valleys viktigste investorer: Marc Andreessen. I tillegg stilte pokerdronningen Annie Duke.
Det vil føre for langt her å granske disse foredragsholderne og deres selskaper (hvor er den kritiske pressa?), men jeg kan nevne et eksempel på hvordan Marc Rowans selskap Apollo opererer: I 2015 ble Verallia, verdens tredje største flaske- og flakongprodusent, kjøpt opp av Apollo. Resultatet ble oppsigelser, slutt på nødvendige investeringer, børsintroduksjon, og 2,9 milliarder euro i gevinst for Apollo. (Se Eva Joly og Nina Witoszsek: Oljefondet og unoterte aksjers giftige sjarm, DN 22/5 – 23)