Politico: Ukraina er på vei mot nederlag

0
Dystert for Ukraina ved fronten.

Jamie Dettmer er meningsredaktør i POLITICO Europe. Og han skriver: Ukraine is heading for defeat.

Dettmer gir et dystert bilde av situasjonen for Vestens stedfortreder i krigen mot Russland. Han skriver:

Bare spør en ukrainsk soldat om han fortsatt tror at Vesten vil stå ved Kiev «så lenge det trengs». Det løftet klinger hult når det har gått fire uker siden din artillerienhet sist hadde en granat å skyte, som en tjenestemann klaget fra frontlinjene. 

Det er ikke bare det at Ukrainas styrker går tom for ammunisjon. Vestlige forsinkelser med å sende bistand betyr at landet mangler noe som er enda vanskeligere å levere enn ammunisjon: kampånden som kreves for å vinne. 

Moralen blant troppene er dyster, knust av ubøyelig bombardement, mangel på avanserte våpen og tap på slagmarken. I byer hundrevis av kilometer unna fronten har mengden av unge menn som stilte seg i kø for å bli med i hæren i krigens første måneder forsvunnet. I dag sniker kvalifiserte rekrutter seg unna mobilisering og tilbringer ettermiddagene på nattklubber i stedet. Mange har forlatt landet helt. 

Som jeg oppdaget mens jeg rapporterte fra Ukraina den siste måneden, var bildet som dukket opp fra dusinvis av intervjuer med politiske ledere, militæroffiserer og vanlige borgere et av et land som glir mot katastrofe.

Selv om president Volodymyr Zelenskyy sier at Ukraina prøver å finne en måte å ikke trekke seg tilbake på, aksepterer militæroffiserer privat at flere tap er uunngåelige denne sommeren. Spørsmålet er bare hvor ille de blir. Vladimir Putin har uten tvil aldri vært nærmere målet sitt. 

Frykten vokser for at Russland kan sikte mot Ukrainas nest største by for en bakkeoffensiv snart. 

«Det er symbolsk fordi de sier at Kharkiv var den første hovedstaden i Ukraina. Det er et stort mål», sa Zelenskyy i et intervju med POLITICOs morselskap Axel Springer media forrige uke. 

Ukrainas militære er forberedt på flere tap i løpet av de kommende månedene. Oleksandr Syrskyi, øverstkommanderende for de væpnede styrkene, har advart om at situasjonen på Ukrainas østfront har «betraktelig forverret seg de siste dagene». Som Zelenskyy selv sa det et annet sted: «Vi prøver å finne en måte å ikke trekke oss tilbake på».

Kommentar: En industrikrig og en utmattelseskrig

Andre kilder bygger opp under det bildet Jamie Dettmer gir. Langsomt og sikkert er Ukraina i ferd med å tape krigen. For dem som har evner til å analysere styrkeforholdet og forutsetningene har dette vært klart lenge. De siste ni månedene har også amerikanske hovedstrømsmedier som New York Times, Washington Post, Time og Wall Street Journal måttet innrømme det samme. Vesten går mot et nederlag i Ukraina.

Etter at Russland rettet opp en del av de feilene de gjorde militært til å begynne med er dette først og fremst blitt en industrikrig og en utmattelseskrig. Og det er Vesten og deres redskap Ukraina som blir utmattet. Vesten har ikke industriell styrke til å holde denne krigen gående særlig lenge, mens Russland har bygd opp sin militærindustri og dens leveranseindustrier til å levere det som måtte trengs.

«Et anti-imperialistisk parti som Rødt må være for å sende våpen til Ukraina», sier Bjørnar Moxnes – Rødt. Og dermed inntar han samme standpunkt som de imperialistiske partiene og det overveldende flertallet av Kongressen i USA. Den anti-imperialistiske fronten er tydeligvis svært brei.

For (nesten) alle andre er det klart at dette er Vestens krig mot Russland med Ukraina som slaktoffer. Vesten kan få krigen til å vare en stund lenger gjennom å pøse inn mer våpen, men det eneste det fører til er at enda flere titusener av ukrainere blir drept og at landet blir enda mer ødelagt. Det vil ikke hindre Vesten i å tape.

Allerede i januar 2023 pekte vi på at Vesten ikke har de ressursene som trengs.

Det som er helt klart er at Vesten i dag ikke har den industrikapasiteten som trengs for å holde tritt med russisk industri når det gjelder å få fram panser, artilleri, missiler og ammunisjon i stort nok antall fort nok.

Se også denne kommentaren av Alexander Mercouris:

Forrige artikkelUSA lokker Jemen med agn, men Ansarallah biter ikke på
Neste artikkelDet lunkne tjuetallet – krise og stagnasjon