«600 milliarder vil gi økt forsvarsevne», lover forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Det skulle bare mangle. Spørsmålet er mer om Forsvaret, med Kristoffersen og sjefen for forsvarsstaben, Ingrid Gjerde, i spissen, har verktøy, bakgrunn og kunnskaper til å foreta de enorme innkjøpene av nytt materiell. Det sies ikke ett ord om det, og det mangler ikke på dårlige innkjøp og overskridelser i offentlig sektor. Riksrevisjonen har flere ganger påpekt at Forsvaret sliter med å bruke penger effektivt, og nå skal Forsvaret få 600 milliarder ekstra.
Dette skriver redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen.
Hva vet forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om innkjøp i 100 milliarder-klassen? Hvor er majorene og kapteinene som skal sørge for at Norge får valuta for pengene?
Vi snakker ikke om vernepliktige, Heimevernet og slikt. Vi tenker på de kunnskapsrike og tøffe, med lang fartstid, som ikke vil bli overkjørt av utenlandsk våpenindustri. Finnes de?
Norge skal kjøpe fem nye fregatter, og det hevdes at hvert skip, inkludert våpen og helikopter, koster 25 milliarder kroner. Skipene skal altså koste 125 milliarder kroner.
10 år etter at de nye F-35-jagerflyene ble bestilt, har man ennå ikke norske mekanikere for å få flyene i luften. Norge har bestilt 52 fly og hvert fly koster nesten 2 milliarder kroner.
Regjeringa skriver i sin presentasjon:
Regjeringen vil samlet bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge de neste tolv årene, fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi.
Og dette sier de som om det skulle være en gladmelding til det norske folk.
Kommentar: Norge må være våpenindustriens våte drøm
Norske politikere har vendt seg til at ethvert problem kan løses ved bare å øse ut titalls eller hundretalls milliarder kroner. Og de har klart å få nordmenn, enn så lenge til å godta dette. Dette gjøres systematisk med det «grønne skiftet» der det ene fantasiprosjektet etter det andre blir tildelt titalls milliarder av kroner i subsidier uten at det noen gang kommer til å løse noe problem eller gi noen fordeler til norske skattebetalere. Dette ble gjort med Gavi og og vaksineindustrien: EU og Norge skal bevilge 85 milliarder til vaksine mot covid-19.
Og det har vært gjort i stor stil for NATOs krig mot Russland i Ukraina. Foreløpig ser det ut til at norske skattebetalers skal få punge ut med 100 milliarder kroner til denne meningsløse krigen. Enda flere milliarder til krig – nedskjæringer for vanlige folk.
Mesteparten av dette havner hos amerikansk våpenindustri og en solid andel havner hos finanskapital og oligarker i Ukraina.
Og nå skal altså norske politikere demonstrere for Washington at de ikke bare er lettlurte, men de mest lettlurte fårene i hele saueflokken.
600 milliarder til våpenindustrien! Det er den rene galskap. Det vil føre til at omtrent alt av nødvendig vedlikehold og midler som skulle ha blitt brukt på helse- og utdanningssektorene, på infrastruktur og velferd og så videre, vil havne hos krigsprofitørene. Og det skal kontrolleres av samme typer byråkrater som kontrollerte F-35-innkjøpene.
USAs fem fremste våpenleverandører tjente 196 milliarder dollar i 2022
Amerikanske våpenprodusenter fortsetter å dominere den globale våpenindustrien, med fire USA-baserte selskaper blant verdens fem fremste militærentreprenører, ifølge en ny rangering av Defence News over de 100 største militærfirmaene.
De samme fem amerikanske «hovedkontraktørene» har lenge dominert listene over verdens største våpenprodusenter. Lockheed Martin, Northrop Grumman, RTX, Boeing og General Dynamics har holdt seg på topp sju på Defence News-rangeringen siden den startet i 2000.
Disse selskapene kan nå belage seg på rundhåndede bestillinger fra molboene på den andre sida av havet.
Hvem eier den våpenindustrien som tjener grovt på Ukrainakrigen?
Når det norske Stortinget med støtte fra de tidligere freds- og venstrepartiene SV og Rødt bevilger titalls milliarder kroner i våpen til Ukraina, går løvens del av disse pengene til amerikansk våpenindustri. Riktignok er det også mindre produsenter som profitterer på dødsmarkene i Ukraina, så som tyske Rheinmetall eller norske Kongsberg Gruppen. Men de blir småkjeltringer i forhold. Det er «the big six» som drar av gårde med størstedelen av profitten. Det vil si Lockheed Martin, Northrop Grumman, Raytheon, General Dynamics, BAE Systems og Boeing.
Eiere:
Vanguard er eid av fond som igjen er eid av aksjonærer.
Alle de andre 28.000 selskapene som produserer for krigsmaskineriet er organisert som underkontraktører av dem i et pyramidesystem med fem lag der hvert lag prøver å tappe laget over for så mye penger som mulig. Og alle sammen betaler smøringspenger, kickbacks, til de Kongressmedlemmene som stemmer for krigsbevilgningene. Og de mest sentrale av dem er sjøl aksjonærer i big six. Det er et integrert politisk-økonomisk mafiasystem. Og våre stortingpolitikere er ivrige etter å gjøre dem enda rikere.
Eierne av militærindustrien
Blant de største eierne i «big six» finner vi i stor grad de «vanlige mistenkte», investeringsfondene BlackRock, Vanguard og State Street. Militærindustrien er konsentrert til en håndfull selskaper og de har igjen felles eiere. (En analyse som også tok for seg personalunion i styrer og representantskap og krysseierskap for øvrig ville vise at integrasjonen er enda mer total.)