Vet de hva de sier når de roper «Slava Ukraini»?

20. mars 2024

slava ukraini pravij sektor — Et nyrekrutert medlem av den fascistiske Pravij Sektor med parolen Slava Ukraini på et banner med fargene til de ukrainske fascistene. (Foto: Lupiga.com)

Av Paul J. Midtlyng, Lørenskog.

I en NTB-melding som ble trykt i Klassekampen 11. mars berettes det om en stakkars russisk student som er dømt til 10 dagers fengsel for et wifi-nettverksnavn. Han ble dømt for «offentlig demonstrasjon av nazisymboler eller symboler for ekstremistorganisasjoner» da han døpte nettverket sitt « Ære til Ukraina» («Slava Ukraini»). Høres ut som et uskyldig navn, ikke sant?

Ordene «Sieg heil» (på norsk: heil og sæl) er jo – rent språklig – også i utgangspunktet ganske uskyldig. Men fra først å være et ritual internt i nazi-organisasjonene ble uttrykket etter maktovertakelsen i august 1933 omdøpt til å være «den tyske hilsen» og gjort obligatorisk i tyske bedrifter[1]. Store Norske Leksikon angir at «Ikke å delta i dette hilsningsritualet ble ansett som en opposisjonell handling og kunne få alvorlige følger[2]».

I dag brukes «Ære til Ukraina» på samme måte og har samme funksjon i Ukraina som den «tyske hilsen» hadde i det 3. riket. Den er også introdusert på samme måte: først av fascistiske organisasjoner og etter hvert blitt et våpen i kampen for nasjonalistisk ideologisk hegemoni og politisk undertrykkelse.

Etter nederlaget i 2. verdenskrig ble «den tyske hilsen – (Sieg heil og Heil Hitler) forbudt i Vest-Tyskland, DDR og Østerrike. Lovgivningen i Russland er kanskje ikke så unik eller spesiell som det ser ut ved første øyekast?

Paul J. Midtlyng, Lørenskog

Wikipedia skriver:

Slava Ukraini

The phrase first appeared at the beginning of the 20th century in different variations, when it became popular among Ukrainians during the Ukrainian War of Independence from 1917 to 1921.^[1] The response «Glory to the heroes!» first appeared during the Ukrainian War of Independence or later in the 1920s among members of the League of Ukrainian Nationalists.^[2] In the 1930s, it became widespread as a slogan of the far-right Organization of Ukrainian Nationalists (OUN),^[3] as well as Ukrainian diaspora groups and refugee communities in the West during the Cold War. In the Soviet Union, the phrase was forbidden and discredited by Soviet and later Russian authorities. The phrase eventually resurfaced in Ukraine during the country’s struggle for independence in connection with the fall of the Soviet Union. Its use was revived again during the 2014 Ukrainian revolution and the Russo-Ukrainian War, during which it became a widely popular symbol in Ukraine.