oss 100 kroner!
Konsertstedet Crocus i Moskva ble angrepet av bevæpnede menn fredag kveld. De skjøt ned publikum med maskinpistoler og de foreløpige dødstallene har passert 60 og mer enn 140 er såret. Konserthuset ble også satt fyr på og TV-bildene viser en bygning oppslukt av flammer.
Foreløpig er det ikke klart hvem som sto bak terrorangrepet. ISIS er nevnt, det samme er ukrainske paramilitære grupper. En russisk etterretningsveteran sier at han ikke er i tvil om at Kiev sto bak. Uansett er det naturlig å se angrepet som en fortsettelse av krigen i Ukraina. Ukraina og ukrainske paramilitære har rettet svært mange angrep mot russisk territorium i det siste, noe også Kiev har erkjent. Det er gått så langt at USA har bedt Kiev om å ikke angripe russiske oljeterminaler av frykt for hva som vil skje med oljeprisene før presidentvalget i USA.
Samtidig har Russland trappet opp angrepene mot strategiske mål i Ukraina. Både kommandosentraler, militærleire og kraftstasjoner er hardt rammet.
Over halvparten av Ukraina ble stående uten strøm, oppvarming og Internett-tilkobling fredag morgen i kjølvannet av store russiske presisjonsangrep rettet mot landets energinett.
Ukrainas energinett opplevde det største angrepet hittil gjennom hele konflikten med Russland, kunngjorde Ukrenergo-sjef Vadim Kudrytsky fredag, ifølge ukrainske medier.
For første gang på 44 dager har Russland også angrepet mål i Kiev med missiler.
Frankrike, Polen og Baltikum til krig mot Russland
Frankrike har øremerket 20.000 soldater til kamp i Ukraina. Polen og de baltiske statene vil gjerne være med.
Men Italia sier at Polen og Frankrike kan ikke snakke for oss. Slovakia er kategorisk imot og selv USA og Storbritannia er tilbakeholdne.
Frankrike og Polen har ingen rett til å snakke på vegne av NATO, og alliansens intervensjon i konflikten vil «slette veien til diplomati», sa den italienske forsvarsministeren Guido Crosetto i et intervju med den italienske avisen La Stampa, som ble publisert søndag.
Etter en konferanse om Ukraina 26. februar i Paris sa Macron at vestlige ledere hadde diskutert muligheten for å sende tropper til Ukraina, og selv om det ikke var oppnådd enighet i denne forbindelse, kunne ingenting utelukkes. Fredag sa den polske forsvarsministeren Radoslaw Sikorski at tilstedeværelsen av NATO-styrker i Ukraina «ikke var utenkelig», og la til at han satte pris på Macrons initiativ om muligheten for å sende vestlige tropper til Ukraina. I mellomtiden sa Polens president Andrzej Duda at Polen måtte bygge en stor flyplass for overføring av NATO-tropper.
EU er splittet og Tyskland, Nederland og Østerrike er tilbakeholdne.
Verdenskrig på sparebluss
Siden Russlands invasjon i Ukraina 24. februar 2022 har vi hatt en verdenskrig på sparebluss. Uansett hvor mange ganger mediene sier «fullskala invasjon», har det ikke vært snakk om noen fullskala invasjon. Det vil man få se hvis Russland virkelig skulle bestemme seg for å gå inn med full tyngde.
Krigen har påført Ukraina forferdelige tap, og kunne ha vært unngått. Og nå står vi overfor faren for at krigen blusser opp i full flamme og før vi vet ordet av det har vi en europeisk storkrig. Med regulære vestlige styrker i Ukraina er det sannsynlig at de vil få tap og at disse landene da vil ha en casus belli, en begrunnelse for krig mot Russland. Og fra det punktet følger krigen sin egen logikk.
Peskov: Vi er i krig
Vladimir Putins rådgiver Peskov sa i en kommentar:
«Vi er i krig. Ja, det startet som en spesiell militær operasjon, men så snart denne lille gruppen ble dannet der, da det kollektive Vesten ble deltaker i dette på Ukrainas side, ble det allerede en krig for oss. Jeg er overbevist om dette. Og alle burde forstå dette for deres interne mobilisering», la Peskov til.
Det er rystende å se på hvordan vestlige politikere, særlig de som aldri har vært i krig eller vet hva krig er, ikke bare har latt dette skje, men har pustet til flammene og helt bensin på bålet. Og i Norge gjelder dette dessverre alle stortingspartiene. Det er ikke mange folk med posisjoner som taler for fred. Vi får håpe at det blir ei framtid der man kan stille dem til ansvar for dette.
