Terror i Moskva, vestlige tropper i Ukraina, krigen når et nytt og farligere nivå

0
Bildet er manipulert. Ale skjønner at Macron ikke ville befinne seg i nærheten av en krigssone.

Konsertstedet Crocus i Moskva ble angrepet av bevæpnede menn fredag kveld. De skjøt ned publikum med maskinpistoler og de foreløpige dødstallene har passert 60 og mer enn 140 er såret. Konserthuset ble også satt fyr på og TV-bildene viser en bygning oppslukt av flammer.

Foreløpig er det ikke klart hvem som sto bak terrorangrepet. ISIS er nevnt, det samme er ukrainske paramilitære grupper. En russisk etterretningsveteran sier at han ikke er i tvil om at Kiev sto bak. Uansett er det naturlig å se angrepet som en fortsettelse av krigen i Ukraina. Ukraina og ukrainske paramilitære har rettet svært mange angrep mot russisk territorium i det siste, noe også Kiev har erkjent. Det er gått så langt at USA har bedt Kiev om å ikke angripe russiske oljeterminaler av frykt for hva som vil skje med oljeprisene før presidentvalget i USA.

Samtidig har Russland trappet opp angrepene mot strategiske mål i Ukraina. Både kommandosentraler, militærleire og kraftstasjoner er hardt rammet.

Over halvparten av Ukraina ble stående uten strøm, oppvarming og Internett-tilkobling fredag morgen i kjølvannet av store russiske presisjonsangrep rettet mot landets energinett.

Ukrainas energinett opplevde det største angrepet hittil gjennom hele konflikten med Russland, kunngjorde Ukrenergo-sjef Vadim Kudrytsky fredag, ifølge ukrainske medier.

For første gang på 44 dager har Russland også angrepet mål i Kiev med missiler.

Frankrike, Polen og Baltikum til krig mot Russland

Frankrike har øremerket 20.000 soldater til kamp i Ukraina. Polen og de baltiske statene vil gjerne være med.

Men Italia sier at Polen og Frankrike kan ikke snakke for oss. Slovakia er kategorisk imot og selv USA og Storbritannia er tilbakeholdne.

Frankrike og Polen har ingen rett til å snakke på vegne av NATO, og alliansens intervensjon i konflikten vil «slette veien til diplomati», sa den italienske forsvarsministeren Guido Crosetto i et intervju med den italienske avisen La Stampa, som ble publisert søndag.

Etter en konferanse om Ukraina 26. februar i Paris sa Macron at vestlige ledere hadde diskutert muligheten for å sende tropper til Ukraina, og selv om det ikke var oppnådd enighet i denne forbindelse, kunne ingenting utelukkes. Fredag sa den polske forsvarsministeren Radoslaw Sikorski at tilstedeværelsen av NATO-styrker i Ukraina «ikke var utenkelig», og la til at han satte pris på Macrons initiativ om muligheten for å sende vestlige tropper til Ukraina. I mellomtiden sa Polens president Andrzej Duda at Polen måtte bygge en stor flyplass for overføring av NATO-tropper.

EU er splittet og Tyskland, Nederland og Østerrike er tilbakeholdne.

Verdenskrig på sparebluss

Siden Russlands invasjon i Ukraina 24. februar 2022 har vi hatt en verdenskrig på sparebluss. Uansett hvor mange ganger mediene sier «fullskala invasjon», har det ikke vært snakk om noen fullskala invasjon. Det vil man få se hvis Russland virkelig skulle bestemme seg for å gå inn med full tyngde.

Krigen har påført Ukraina forferdelige tap, og kunne ha vært unngått. Og nå står vi overfor faren for at krigen blusser opp i full flamme og før vi vet ordet av det har vi en europeisk storkrig. Med regulære vestlige styrker i Ukraina er det sannsynlig at de vil få tap og at disse landene da vil ha en casus belli, en begrunnelse for krig mot Russland. Og fra det punktet følger krigen sin egen logikk.

Peskov: Vi er i krig

Vladimir Putins rådgiver Peskov sa i en kommentar:

«Vi er i krig. Ja, det startet som en spesiell militær operasjon, men så snart denne lille gruppen ble dannet der, da det kollektive Vesten ble deltaker i dette på Ukrainas side, ble det allerede en krig for oss. Jeg er overbevist om dette. Og alle burde forstå dette for deres interne mobilisering», la Peskov til.

Det er rystende å se på hvordan vestlige politikere, særlig de som aldri har vært i krig eller vet hva krig er, ikke bare har latt dette skje, men har pustet til flammene og helt bensin på bålet. Og i Norge gjelder dette dessverre alle stortingspartiene. Det er ikke mange folk med posisjoner som taler for fred. Vi får håpe at det blir ei framtid der man kan stille dem til ansvar for dette.

Les også: Eventful 24 Hours: Moscow Terror Attack Follows Massive UA Grid Strikes

Forrige artikkelNorgesgruppen tjente 4,3 milliarder i fjor
Neste artikkelIsrael har bombet over 400 helseinstitusjoner og drept nesten 700
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).