oss 100 kroner!
Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz sa i et intervju 26. februar at britiske soldater hjelper den ukrainske hæren med å skyte ut Storm Shadow-missiler.
Dette har utløst en veritabel mediastorm mot kansler Scholz, slik som her:
Hat Scholz Geheimnisse verraten? – Briten helfen in Ukraine beim Abschuss von Storm Shadow-Raketen
Kansler Olaf Scholz har utløst en heftig kontrovers med sine uttalelser om britiske soldater som støtter ukrainske styrker i driften av Storm Shadow-langdistanseraketter.
Olaf Scholz har utløst kontrovers ved å avsløre at britiske soldater hjelper ukrainske styrker med å skyte langdistansemissiler av typen Storm Shadow. Dette ble tolket av noen som «åpenbart misbruk av etterretningsinformasjon», som Telegraph rapporterte.
Det er interessant å legge merke til at raseriet retter seg mot at Scholz har lekket etterretningsinformasjon og ikke mot det forholdet han har avslørt, nemlig at britiske soldater deltar aktivt i krigen mot Russland. De har jo dermed passert det Vladimir Putin har trukket opp som ei rød linje.
The Telegraph skrev:
British soldiers helping fire Ukrainian missiles, Olaf Scholz reveals
Tyskland ble anklaget for «opplyste misbruk av etterretning» etter å ha avslørt at britiske soldater støtter ukrainske styrker som sender ut langdistanse Storm Shadow-missiler.
Olaf Scholz sa mandag at han ikke ville levere Taurus, Berlins ekvivalent til Storm Shadow, da det ville kreve soldater som bistår på bakken, med henvisning til Storbritannias og Frankrikes tilnærming med sine egne systemer. Scholz hevdet at å følge Storbritannia ville gjøre Tyskland til en «deltaker i krigen».
Og Scholz har jo rett. Å bruke soldater på den måten gjør Storbritannia til deltaker i krigen.
Dette blir enda mer følsomt når vi vet fra tidligere at Storm Shadow-missilene er blitt brukt til flere angrep på Krim-halvøya. De her, her og her.
Dermed må det sies at Storbritannia er direkte og ikke bare indirekte engasjert i en hemmelig krig mot Russland. Etter krigens lover vil det gjøre britiske mål til legitime angrepsmål for Russland, med de konsekvensene det måtte få.
Som professor Glenn Diesen skriver på X:
«Dette er galskap! En krigshandling mot verdens fremste kjernefysiske makt. Vil vi rope «uprovosert» når Russland til slutt slår tilbake»?
Dette bekrefter igjen at Storbritannia antakelig er det vestlige landet som er mest aggressiv i sin deltakelse i krigen mot Russland. Glem ikke at det var Boris Johnson som forhindret en fredsavtale mellom Ukraina og Russland i mars 2022. London har aldri glemt sine forsmedelige tap i kriger mot Russland, og ikke minst Krim har vært i britenes kanonsikte siden Krimkrigen i 1853–1856 da britene og franskmennene støttet Det osmanske riket i krigen mot Russland.
Wikipedia skriver:
Den senere britiske statsministeren Benjamin Disraeli kalte Krimkrigen en «indisk krig» fordi den var et ledd i Storbritannias strid med Russland om hegemoniet i Asia. Som Det osmanske rikets viktigste handelspartner, var Storbritannia en «vennligsinnet makt» og hadde derfor anledning til å føre sine krigsskip gjennom Dardanellene. Dersom Det osmanske riket falt sto Svartehavet i fare for å bli et russisk innhav, noe som ville gi tsaren en stor fordel i «Det store spillet» om Asia.
Krimkrigen dro inn Østersjøen og Kvitsjøen og fikk gjenklang i Stillehavet.
Russlands kostnader med krigen bidro til at landet solgte Alaska til USA i 1867.
Storbritannias nye Krimkrig kan føre til svært alvorlig opptrapping av krigen i Europa. Verden beveger seg stadig nærmere en kjernefysisk katastrofe, og politikerne i Vesten bærer gladelig ved til bålet. Og samtidig blir det enda vanskeligere å opprettholde illusjonen om at dette er en nasjonal forsvarskrig fra Ukrainas side mot Russland.
