oss 100 kroner!
Utenriksdepartementet hadde en kronikk i Klassekampen 26. februar om likhet for folkeretten. Jeg sendte inn samme dag dette innlegget som ble refusert.
Under overskriften «Betydningen av et prinsipp» går Utenriksdepartementet (UD) v/ statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i rette med Sør-Afrika fordi Sør-Afrika, som har anklaget Israel for brudd på folkeretten (jf. sak om folkemord på Gaza-stripen), ikke samtidig kritiserer Russlands brudd på folkeretten den 24. februar 2022. UD minner oss om likhetsprinsippet for folkeretten.
Mener UD at Sør-Afrikas sak mot Israel svekkes fordi Sør-Afrika, slik UD synes å mene, ikke samtidig skal ha kritisert Russland for folkerettsbruddet 24. februar?
For å gjøre det helt klart er Russlands invasjon i Ukraina et opplagt brudd på folkeretten. Dette var Russland sjølsagt klar over. Likevel var Russland villig til å ta de politiske kostnadene med å bryte folkeretten på denne dramatiske måten med sin «militære spesialoperasjon».
Men et brudd på folkeretten kommer sjelden alene. Det kan inngå som et ledd i og resultat av flere forutgående folkerettsbrudd. For eksempel er Vestens bestrebelser på å innlemme Ukraina i NATO et solid og brudd på den folkerettslig bindende avtalen om at NATO ikke skulle utvide «en tomme mot øst». At denne avtalen, som først ble gitt muntlig av USAs utenriksminister James Baker 9. februar 1990 til Sovjetunionens siste leder Mikhail Gorbatsjov, er folkerettslig forpliktende, er det bred enighet om, men ikke i NATO og dermed heller ikke for norsk utenrikspolitikk.
Den skjebne som Minsk 2-avtalen led, er et annet ledd i kjeden av brudd på folkeretten og på betydningen av likebehandling av denne. Minsk-avtalen av 12. februar 2015 var en avtale mellom Ukraina og Russland om å sikre fred i Ukraina og delvis autonomi for de to «russiske» oblastene i Donbas innenfor rammen av Ukrainas statsordning. Tyskland og Frankrike stilte som garantister for avtalen. I tillegg var den også stadfestet enstemmig av FNs sikkerhetsråd (res. 2202). Slik fikk avtalen en «tung» folkerettslig status utover forholdet mellom Russland og Ukraina og internt i Ukraina. Brudd på denne avtalen ville være et tilsvarende «tungt» brudd på folkeretten som ville sette den internasjonale fred i fare slik vi har sett. Bruddet kom klarest til uttrykk med NATOs opprustning av Ukraina i perioden opp mot 24. februar 2022. Seinere har tidligere tyske rikskansler Angela Merkel med støtte fra tidligere president i Frankrike Francois Hollande vedgått at denne avtalen ble gjort for å vinne tid slik at Ukraina kunne opprustes under ledelse av NATO og dets generalsekretær Jens Stoltenberg med sikte på et oppgjør med Russland seinere. Avtalen var alt i utgangspunktet en kalkulert svindel i regi av NATO. Stoltenberg er nå foreslått som vinner av Nobels fredspris 2024.
UD har helt rett: Likhet for folkeretten er mer lik for noen enn for andre.
