oss 100 kroner!
Kronikk i China Daily.
BRICS er ikke et alliansesystem rettet mot ikke-medlemmer, snarere hjelper det med på å harmonisere økonomiske interesser mellom konkurrerende medlemmer.
Internasjonal politikk handler i stor grad om å manipulere symmetrien til økonomisk gjensidig avhengighet. Under asymmetrisk gjensidig avhengighet, der den ene siden er mer avhengig enn den andre, er det mulig å skaffe seg politisk makt over den mer avhengige. En hegemonisk stat vil dermed søke å skape overdreven avhengighet blant annet av sin teknologi, industri, sine transportkorridorer, banker, betalingssystemer, valutaer og andre former for økonomisk tilkobling. Under ekstrem konsentrasjon av økonomisk makt kan den dominerende staten bruke økonomisk avhengighet som et våpen for å tvinge andre stater til å underkaste seg.
Å forhindre diversifisering av økonomisk tilkobling mellom nye maktsentre er avgjørende for å bevare en hegemonisk posisjon. Historisk sett har Storbritannias og USAs strategi overfor Europa vært å hindre økonomisk sammenkobling mellom Tyskland og Russland. I den nåværende epoken har USA tatt den hegemoniske rollen til Storbritannia. Washingtons nåværende vellykkede innsats for å presse europeerne til å kutte sin avhengighet av russisk energi og kinesisk teknologi er en fortsettelse av denne tilnærmingen ettersom den sikrer at EU blir altfor avhengig av USA i den grad det setter en stopper for EUs ambisjon om «strategisk autonomi» og «europeisk suverenitet». De allierte forblir lydige, og motstanderne er svekket.
Ettersom stater diversifiserer sin økonomiske tilkobling, blir det mer sannsynlig at USA bruker sin økonomiske makt med tvang. Men Washingtons økende bruk av økonomisk tvang for å reversere sin relative nedgang øker i stedet behovet for diversifisering.
Økonomen Friedrich List foreslo at å erstatte et konfronterende hegemonisk internasjonalt økonomisk system med et der økonomisk tilkobling skaper stabilitet krever mer symmetri av avhengighet: «forening av alle nasjoner under en felles rettighetslov, et formål som bare skal oppnås gjennom størst mulig utjevning av de viktigste nasjonene på jorden i sivilisasjon, velstand, industri og makt».
Kina spiller en ledende rolle i å diversifisere det internasjonale økonomiske systemet med industripolitikk som fremmer alternative teknologiske sentre. Belte- og veiinitiativet diversifiserer transportnettverk, samtidig som det går i spissen for utviklingen av finansielle instrumenter som nye utviklingsbanker, betalingssystemer og bruk av lokal valuta.
Akkurat som den desentraliserte gamle silkeveien som koblet sammen verden før de sentraliserte European Trading Post-imperiene, involverer Kinas nye silkevei alle interessenter og omfavner ekte multilateralisme som deretter skaper økonomisk utvikling med gjensidig vinning. USAs militariserte kontroll over verdens viktigste maritime korridorer og «choke points» skaper en enorm avhengighet av USA for pålitelig tilgang til handel, en nøkkelforutsetning for å bevare sitt globale hegemoni og politiske unilateralisme. I motsetning til dette gjør BRI land i stand til å diversifisere sin økonomiske tilkobling ved å fremme infrastrukturutvikling, industrielt samarbeid, finansiell integrasjon og regional integrasjon for å imøtekomme nye uavhengige maktsentre. Kinas fremming av økonomisk diversifisering er kombinert med krav om kulturelt mangfold i motsetning til å ha ett maktsenter som hevder sine påståtte universelle verdier og universelle utviklingsmodell overfor andre stater.
Økonomiske systemer påvirker også utsiktene til fred. Hegemoner er tilbøyelige til å forfølge fredstidsalliansesystemer og blokkpolitikk ettersom de begrenser rivaliserende økonomisk tilkobling og deler regioner inn i avhengige allierte kontra svekkede motstandere. Dette har den uheldige implikasjonen av å fungere som et insentiv til å opprettholde splittelser der sikkerhetsavhengighet kan konverteres til geoøkonomisk lojalitet.
Det desentraliserte formatet til den nye Silkeveien skiller seg betydelig fra den hegemoniske modellen. Det er nå tydelig at diversifiseringen av økonomisk tilkobling i Eurasia skaper systemiske insentiver for å løse tvister. Som et eksempel, skapte Kinas interesse for å øke økonomiske bånd med både Iran og Saudi-Arabia, uten å fremmedgjøre den andre, insentiver til å presse på for Saudi-Iran forsoningsavtalen.
På samme måte ble ikke vestlige forventninger om at Kina og Russland ville kollidere i Sentral-Asia ikke noe av, da de var basert på den feilaktige antakelsen om at de to ville konkurrere om hegemoni. I stedet forpliktet Russland og Kina seg til multipolaritet og gjorde derfor store anstrengelser for å harmonisere sin økonomiske tilkobling i regionen som et spill med positiv sum. BRI og den russisk-ledede Eurasian Economic Union ble samkjørt i regi av Shanghai Cooperation Organisation.
BRI forbinder Kina med verden, men Kina saboterer ikke alternative transportkorridorer. Russland, India, Iran, de arabiske statene og andre aktører forfølger også lignende initiativer for å sikre at det ikke er overdreven avhengighet av noen stat eller region. Nye økonomiske korridorer som den internasjonale nord-sør transportkorridoren mellom Russland, Iran og India sikrer et multipolart Eurasia. Kinas lederskap blir godtatt ettersom det ikke fremmer hegemoni og derfor, i motsetning til sin amerikanske motpart, ikke søker å hindre økonomisk tilkobling som ikke er Kina-sentrisk.
Det er innenfor dette formatet for økonomisk tilkobling at det globale sør kan blomstre og gjenvinne sitt byrå. BRICS er ikke et alliansesystem rettet mot ikke-medlemmer, snarere hjelper det med å harmonisere økonomiske interesser mellom konkurrerende medlemmer som Kina og India. Utvidelsen av BRICS brakte på samme måte rivaler som Saudi-Arabia og Iran, og Egypt og Etiopia, under samme tak av delt velstand. Mens Europa er oppslukt av en storkrig etter at Ukraina ble tvunget til å ta et sivilisasjonsvalg mellom «oss» og «dem», går det globale sør inn i en mer godartet verden som avviser økonomisk tilkobling som et våpen og i stedet omfavner Shanghai-ånden av gjensidig tillit, gjensidig nytte og likeverd.
Denne artikkelen sto som kronikk i China Daily.
Den er oversatt til norsk av vår redaksjon og eventuelle feil i oversettelsen er vårt ansvar.
