oss 100 kroner!
Hva skal til for at den skal lykkes?
11. februar 2024 snakket sjefen for Nigers regjerende militærjunta, general Abdourahmane Tiani, om en mulig opprettelse av en felles valuta med Burkina Faso og Mali. «Valutaen er et første skritt mot å bryte fri fra arven etter kolonisering», sa han på nasjonal TV, med henvisning til CFA-francen som var en arv etter det franske koloniveldet.
CFA-franc – hvordan Frankrike underutviklet Afrika
CFA-francen er en valuta som den franske kolonimakten påla 14 land da de ble uavhengige. CFA-francen er en valuta som den franske kolonimakten påla 14 land da de ble uavhengige.
På slutten av andre verdenskrig ble CFA-francen innført. Det var en separat franc for de franske koloniene i Vest-Afrika og Sentral-Afrika. En annen ny valuta var CFP-francen for de franske koloniene i Stillehavet. Som da nazistene i mai 40 vilkårlig satte verdien av en tysk mark til 20 franske franc, fastslo et dekret den 25.12.1945 opprettelsen av CFA og CFP, der den faste verdien av den første skulle være 7 CFA-franc til 1 fransk franc. Vi snakker nesten om en okkupasjons-valuta. Dette forholdet fikk økonomen Nicolas Agbohou til å snakke om den «monetære nazismen» i boka «CFA-francen og euroen mot Afrika», som spilte en viktig rolle i skapelsen av motstanden mot den moderne CFA-francen.
Den første koloniale arven i Afrika er en monetær og finansiell nykolonialisme som historikeren og geologen Jean-Suret Canale oppsummerer som følger:
Etter uavhengigheten ble bruken av CFA-francen i de tidligere franske koloniene et instrument for fransk nykolonialisme, som gir Frankrike kontroll over deres økonomi og sikrer en privilegert posisjon for franske selskaper. Afrikanske stater hadde nesten ingen kontroll over sin valuta, utstedt av institusjoner med hovedkontor som ikke ble overført fra Frankrike til Afrika før i 1972-1973. Frankrike fikk hånd om utenlandsk valuta skaffet til veie fra salg av afrikanske råvarer. […] Fri konvertibilitet tillot franske selskaper å få priviligerte plasser for sine varer i franc-sonen og fritt sende tilbake overskudd og kapital. […] Mesteparten av de afrikanske statenes eiendeler i utlandet ble satt en transaksjons-konto av den franske statskassen. Ifølge økonomi-journalisten Paul Fabra, eksisterte garantien gitt av Frankrike til CFA-francen bare på betingelse av at det ikke fantes fritt spillerom.
Frigjøring krever ny valuta
Ut fra dette er det opplagt at dersom landene i Vest-Afrika skal ha noen sjense til å få kontroll over sin egen økonomi og sine egne ressurser, må de skaffe seg sin egen valuta.
Burkina Faso, Niger og Mali er nå alle styrt av militære regimer. De dannet også en ny forsvarsallianse, kjent som Alliance of Sahel States (AES).
Det økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (Ecowas) har fordømt disse kuppene og innført sanksjoner mot de involverte landene. Som svar bestemte disse landene seg for å trekke seg fra Ecowas. Imidlertid forblir de medlemmer av den vestafrikanske økonomiske og monetære unionen (Uemoa). Uemoa har en felles valuta, CFA-francen, som er utstedt av Central Bank of West African States (BCEAO).
BCEAO og Banque de France er bundet av samarbeidsavtaler som inkluderer innskudd av en del av valutareservene i Banque de France og Frankrike som garanterer CFA-francen.
Thierno Thioune, som er ekspert på pengepolitikk og fagforeninger mellom vestafrikanske stater, analyserer de potensielle implikasjonene og gjennomførbarheten av å lansere en ny valuta for AES-medlemslandene. Vi gjengir han standpunkter nedenfor:
Hvilke betingelser må være oppfylt for at en multilateral valuta skal fungere?
For å lykkes med å lansere og opprettholde en multilateral valuta, må flere nøkkelfaktorer vurderes.
For det første må makroøkonomi og budsjettpolitikk koordineres tett. En streng harmonisering av økonomisk og budsjettpolitikk mellom deltakende land er avgjørende for å garantere stabiliteten til valutaens verdi og forhindre handelsubalanser. Dette vil bidra til å opprettholde tilliten til økonomiske aktører og fremme regional vekst.
For det andre må det etableres robuste pengeforvaltningsinstitusjoner. Sterke institusjoner med ansvar for valutastyring, som en felles sentralbank, er avgjørende. Denne sentralbanken må ha tilstrekkelig myndighet til å gjennomføre en uavhengig og stabil pengepolitikk. Dette vil sikre bevaring av valutaens verdi og adressere sykliske svingninger.
For det tredje er det viktig å skape et integrert felles marked. Den ubegrensede flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft er nøkkelen til å drive økonomisk vekst og styrke regionalt samarbeid. Det nåværende rammeverket gitt av Den vestafrikanske økonomiske og monetære unionen gir en betydelig fordel i denne forbindelse.
Til slutt må det etableres mekanismer for å overvåke og løse kriser. For eksempel kan vanlige reservefond og valutabytteordninger bidra til å håndtere eksterne og interne sjokk som kan påvirke den nye valutaen. Valutabytteavtaler – når to parter utveksler beløp i to forskjellige valutaer for en viss periode til en fast kurs – kan brukes til å håndtere valutarisiko og lette finansiering over landegrensene.
Er disse betingelsene oppfylt i Burkina Faso, Niger og Mali?
Det er vanskelig å si om disse betingelsene er fullt ut oppfylt i de tre landene. Det vil bety å ha en solid forståelse av om disse, blant andre vilkår, er oppfylt:
- harmonisering av regjeringens politikk.
- makroøkonomisk stabilitet gjennom inflasjonskontroll.
- begrensning på offentlig gjeld.
- opprettholdelse av en balansert driftskonto.
På dette tidspunktet er det vanskelig å si om disse landene har gjort dette.
Kommentar: Den geopolitiske situasjonen er gunstig
Muammar Gaddafi foreslo å innføre en afrikansk gulldinar for å bryte med dollarens og franc/euros overherredømme. Det var antakelig en av grunnene til at Libya ble ødelagt og han sjøl likvidert.
Nå er situasjonen mye gunstigere. USA, EU og Frankrike er svekket og Russland og Kina står fram som sterke poler på den globale arenaen. Ikke minst betyr BRICS-10 at det nå finnes en økonomisk motkraft mot det atlantiske hegemoniet. Dette gjør situasjonen lettere for Burkina Faso, Niger og Mali. De kan eventuelt opprette et forhold til BRICS-institusjonene og avtaleløsninger for kreditt, betaling og samhandel.
De kan også gjøre andre avtaler med BRICS-10 som vil gjøre det mye lettere å skape en fellesvaluta.
De tre landene kan bygge en ny valuta på gull og råvarer, hvis de ønsker. Den vil da bli en sterk valuta og det vil bli vanskelig for imperiet å skade valutaen og dermed handel og samfunnsøkonomi.
Det at de har en militærallianse og at de nå alle tar kontroll over sin egen råvareproduksjon, og deriblant edle metaller og strategiske råvarer, øker sjansen for å lykkes.
