oss 100 kroner!
Av Mike Whitney.
Victoria Nulands pensjonisttilværelse er en innrømmelse av at Washingtons fremste utenrikspolitiske prosjekt har mislyktes. Ingen embetsmann er mer identifisert med Ukraina-fiaskoen enn Nuland. Hun var på bakken med å lede aktiviteter under kuppet i 2014, og har overvåket utenriksdepartementets elendige engasjement siden krigen begynte. Hennes karrierevei er uløselig knyttet til den skjebnesvangre NATO-støttede katastrofen som har resultert i unødvendige dødsfall til hundretusener av ukrainske soldater og utslettet store deler av landet. Spørsmålet vi må stille oss er derfor om Nulands iherdige intriger for å dra NATO inn i en uvinnelig krig med Russland er grunnen til at hun «fikk silkesnora», eh, kunngjorde pensjonisttilværelsen? Her er et utdrag fra den offisielle pressemeldingen fra utenriksdepartementet:
Men det er Torias (Nuland) ledelse i Ukraina som diplomater og utenrikspolitiske studenter vil studere i årene som kommer. Hennes innsats har vært uunnværlig for å konfrontere Putins fullskala invasjon av Ukraina og samle en global koalisjon for å sikre hans strategiske fiasko, og hjelpe Ukraina med å jobbe mot dagen da det vil være i stand til å stå sterkt på egne bein – demokratisk, økonomisk og militært. Om pensjonering av understatssekretær for politiske anliggender Victoria Nuland, USAs utenriksdepartement
Dette er et ekstraordinær avsnitt som legger skylden for den ukrainske fiaskoen rett og slett på Nulands skuldre.
Ja, hun var «uunnværlig» når hun ledet satsingen på å konfrontere Putin, akkurat som hun spilte en kritisk rolle i «oppbyggingen av en global koalisjon» for å gjennomføre en proxy-krig mot Russland. Og det denne uttalelsen forteller oss er at Nuland var en av hovedarkitektene bak den pågående konflikten, noe som betyr at hun i stor grad er ansvarlig for den utvidede kløften mellom NATO-lederne, det økende blodbadet på slagmarken og USAs strategiske nederlag til dets primære geopolitisk rival, Russland. Kort sagt, ingen annen myndighetsperson er mer ansvarlig for den ukrainske hengemyra enn Victoria Nuland.
Dessuten etterlater Nuland en gigantisk katastrofe som det ikke finnes noen tilsynelatende løsning på og ingen enkel utvei.
Vi kan ikke forvente at Biden-administrasjonen bare «kutter og løper» i det som oppfattes som en direkte konfrontasjon med Moskva. Biden vil utvilsomt presse på med politiske gester for å redde ansikt, uavhengig av kostnadene, og ytterligere anstrenge forholdet til de allierte mens han overleverer store deler av Øst-Ukraina til den russiske hæren. Dette er helt klart en ikke-vinn-situasjon for Washington, og det er grunnen til at (vi tror) Nuland – som skapte dette rotet – fikk sin «Pink Slip» (avskjed på grått papir, o.a.). Her er mer fra Utenriksdepartementets uttalelse:
(Nulands) funksjonstid strekker seg over tre og et halvt tiår med bemerkelsesverdig offentlig tjeneste under seks presidenter og ti utenriksministre. Fra og med sin aller første stilling i konsulær tjeneste i Guangzhou, Kina, hadde Toria de fleste jobbene i denne avdelingen. Politisk leder og økonomisk leder. Talsperson og stabssjef. Assisterende minister og viseassisterende minister. Spesialutsending og ambassadør.
Disse erfaringene har utstyrt Toria med en encyklopedisk kunnskap om et bredt spekter av problemstillinger og regioner, og en uovertruffen kapasitet til å bruke hele verktøysettet til amerikansk diplomati for å fremme våre interesser og verdier. (US State Dept.)
Women Don’t Let Women Drive War: Feminister Say Fire Nuland
Victoria Nuland er med andre ord en av de mest kunnskapsrike og erfarne diplomatene i hele utenriksdepartementet, men – likevel – kaster de henne under bussen i ei tid med ekstrem krise fordi hun mislyktes i det største og viktigste oppdraget av hennes 35 år lange karriere. Er det ikke det de sier?
Det er det. Du kan være 100 % sikker på at en stridbar street-fighter som Nuland aldri ville kastet inn håndkleet med mindre hun ble eksplisitt beordret til å komme seg ut.
Og kanskje kunne hun ha holdt på jobben sin hvis det var noen tegn på framgang i krigen, men det er ingen tegn til framgang. Det er en så håpløs og forferdelig situasjon som vi noen gang har sett.
Selv mens vi snakker – kollapser de ukrainske frontlinjene mens tapsantallet fortsetter å stige. Ukraina er utkonkurrert, utbemannet og utkjørt. Det er et totalt misforhold og har vært det helt siden Putin kalte opp reservene for over et år siden. Unge menn blir for tiden slaktet i hopetall og forlatt for å råtne i gjørmefylte skyttergraver som stinker av krutt og død. Alt dette tyder på at slutten er nær. Og hvis slutten er nær, så må noen få skylden. Slipp inn i Nuland med en blink på ryggen.
Nuland fortjener det hun får. Som en hardbarket krigshauk har hun alltid lekt raskt og løst med fakta som bygger argumentet for krig mot halvsannheter og direkte oppspinn, alt med den hensikt å kaste landet ut i nok en meningsløs årelating som uunngåelig ville ende i nok et ydmykende nederlag. Hun fikk ønsket sitt, og nå får hun belønningen. Her er et kort klipp fra en artikkel av forfatter Karen Kwiatkowski som er like nysgjerrig på Nulands falske pensjonisttilværelse:
Er hennes exit relatert til Ukrainas pågående kollaps som nasjonalstat eller Zelenskijs forestående fall i et nytt kupp, eller verre? Kanskje planlegger noen et nytt kupp i Kiev snart, for å prøve å stoppe blødningen, og denne gangen ble ikke gamle Vic invitert. Kanskje CIA endelig bestemmer seg for å kutte tapene sine i Ukraina, og hun er collateral damage. Hennes erstatter er tidligere ambassadør John Bass som hadde tilsyn med den mest utmerkede og godt planlagte tilbaketrekningen fra Afghanistan for noen somre siden. Det kan rett og slett være rotter som hopper av et synkende skip. Tori var en nøkkelspiller i den blodige og korrupte Ukraina-Biden-forbindelsen; man håper hennes plutselige avgang er mer betydningsfull enn bare en stor ekkel morderisk rotte som dykker ned i dypet – måtte hun lede veien for resten av neocon-ulykken. Hei, bye, Victoria! Karen Kwiatkowski, Lew Rockwell
Nuland og hennes tidligere kolleger, John Brennan og Hillary Clinton, har hatt en giftig effekt på politikken vår, og løftet russofobi til en statsreligion mens de drar nasjonens rykte gjennom gjørma på hver eneste tur. I et intervju med magasinet Time kunngjorde Nuland frimodig:
Vi vil støtte Ukraina så lenge det kreves. Ukraina kjemper for å få tilbake hele landet innenfor sine internasjonale grenser. Vi støtter dem, inkludert i forberedelsene av et neste hardt fremstøt for å gjenvinne territoriet deres… Krim må – i det minste, i det minste – demilitariseres». Time Magazine
Tull. Er det noen som fortsatt tror på denne mengden oppspinn?
«Så lenge det kreves» betyr sannsynligvis ytterligere 10 til 12 måneder på det meste. Da vil Washington ha trukket sin støtte og rettet oppmerksomheten mot Taiwan. Vedder på det.
Uansett mener vi at Nulands pensjonisttilværelse er alt annet enn frivillig. Vi tror at hun blir avsatt av utenrikspolitiske eliter som ikke lenger tror på hennes knallharde retorikk og tomme løfter om å slå Putin. Ved å fjerne Nuland erkjenner de at proxy-krigen har mislyktes og at en annen strategi er nødvendig. Og selv om vi ennå ikke vet hva denne politikkendringa vil innebære, vet vi at Nuland ikke vil være involvert i implementeringen.
En siste kommentar: I et intervju 22. februar 2024 ved det prestisjetunge Center for Strategic and International Studies ble Nuland stilt følgende spørsmål:
«…hvis kongressen ikke handler (for å gi ytterligere finansiering til Ukraina) … finnes det en plan B? Tenker administrasjonen på hvordan den kan få hjelp til Ukraina? Er det en måte å få hjelp til Ukraina uten at Kongressen faktisk bevilger midler til det»?
Nuland: Max, vi er på plan A. Vi er på plan A. Og ærlig talt, du vet, det amerikanske senatet vedtok nettopp dette lovforslaget med 70 stemmer. Så det forteller deg at det amerikanske folket støtter sterkt å fortsette å hjelpe Ukraina, i Ukrainas interesse, men også i vår egen interesse. Så jeg tror spørsmålet, når Representantenes hus går ut i sine distrikter, hvilket budskap gir velgerne til sine kongressmedlemmer? Og hvordan forstår medlemmer av kongressen hvordan verden ser ut, og hvordan de må svare hvis de ikke støtter denne finansieringen? Så jeg er optimist på denne fronten. Jeg tror vi kommer dit. Men jeg tror det amerikanske folket må snakke sterkt til medlemmene sine. Under utenriksminister Victoria Nuland: Toårsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina, CSIS-senteret for strategiske og internasjonale studier
Hørte du hva hun sa? Det er ingen plan B. Enten vinner USA i sin proxy-krig med Russland eller hva? Kaos? En russisk overtakelse av hele Ukraina? Oppløsningen av NATO? Hva?
Dette er ikke den typen respons mektige utenrikspolitiske eliter (som deltok i intervjuet) ønsker å høre. De vet at Ukraina ikke vinner krigen, akkurat som de vet at Ukrainas sjanser for å lykkes er ekstremt dårlige med mindre de får mer penger, flere tropper og mer ildkraft, som alle nå er alvorlig i tvil om. De vet også at utenriksdepartementet ikke har innkalt til noen bak-kanal-forhandlinger med Russland, så det er heller ingen mulighet for en overraskende avtale. Og nå forteller Nuland at verken hun eller kollegene hennes har utarbeidet en reserveplan dersom krigen ikke blir som de hadde forventet. Ingen plan B.
Dette er utrolig. Nuland er enten ekstremt arrogant eller kriminelt uaktsomt, det ene eller det andre. Uansett hva det er, kan vi forstå hvorfor maktmeglere i eliten kan ha bestemt at det var på tide å sette den rasende fruen Nuland ut på beite.
Dessverre tror vi ikke at «å endre budbringeren» nødvendigvis betyr en grunnleggende revisjon av politikken. Likevel er det et skritt i riktig retning. Ettersom USAs ‘uovervinnelige luft’ fortsetter å erodere, og dens moralske autoritet kollapser (Gaza), vil Washington bli tvunget til å trekke inn hornene og ‘leke hyggelig’ med sine naboer. Den dagen nærmer seg med stormskritt.
Til slutt, uansett hvordan man ser på det, er det en positiv utvikling å dumpe Nuland. Nyt øyeblikket.
Originalen finnes her:
