Statnettsjefen: «Jeg blir matt av nordmenns strømprisklaging»

0

– Vi har ekstremt god råd, som har råd til la være å ta inn over oss hva energi faktisk koster, sier Statnettsjef Hilde Tonne til Stavrum & Eikeland i Nettavisen.

Hun viser til at norske myndigheter har satt en makspris på strøm til norske husholdninger på 77 øre kWh, som er unikt i Europa. Danskene, svenskene og europeere generelt, betaler mye mer for strømmen enn vi nordmenn.

Frps ansikt utad i kraftsaker, Marius Aaron Nilsen, reagerer kraftig på intervjuet.

– Statnett-sjefen fremstår som en politisk aktør, en politisk agitator. Hun kommer med masse påstander, og mellom linjene meninger om alle som ikke er enig med henne. Disse tankene og holdningene hun fremfører er symptomatisk på det som er problematisk med norsk energidebatt, sier han til Nettavisen.

– Det er heller ikke Statnett-sjefens oppgave å mene noe om dette offentlig. Hun bør kalles inn på teppet av statsråden, som bør minne henne om hva som er hennes og Statnetts funksjon. For det virker som om hun har glemt det i sin iver etter å tekkes Europa, sier Nilsen.

Ansatt med lønn på 5,1 millioner kroner

Statnett-sjef Hilde Tonne ble ansatt i 2021 med 5,1 millioner i lønn. Det er 1,9 millioner mer enn det Auke Lont hadde i samme stilling.

I 2022 tjente Tonne 5,7 millioner kroner, hvorav 5,3 millioner kroner var fastlønn, skriver Dagens Næringsliv. Så det er ikke så rart at Tonne synes at «Vi har ekstremt god råd», alle hun kjenner har jo det.

Hele konsernledelsen fikk meg seg en lønn på totalt 29,4 millioner kroner, hvorav 23,6 millioner var ført opp som fastlønn.

Så det er jo ikke noe rart at Hilde Tonne ikke synes strømprisene er noe å bry seg om. Statnett er i prinsippet en statlig bedrift, men statlig etter Jens Stoltenbergs statlig-private prinsipper, det vil si et statseid selskap som opererer som om det var privat, og med dertil følgende lederlønninger. Hilde Tonne er med på å forvalte en kraftpolitikk der et direktørsjikt av hennes egen type har løsrevet seg fullstendig fra realitetene i samfunnet.

Et eksempel på dette er «batteriselskapet» Freyr. Freyr fikk 203 millioner skattekroner i direkte statsstøtte – 185 millioner er gått til sjefer og styret i løpet av to år, før produksjonen er startet. Staten har også gitt garantier for 4 milliarder kroner. SV-topp og Freyr-direktør Hilde Rønningsen forsvarte lønnsfesten.

Det heter i retningslinjene for lederlønn i Statnett at:

Fastlønnen fastsettes etter en stillings- og markedsvurdering som vurderes opp mot Statnetts lønnspolicy om å tilby konkurransedyktige vilkår i forhold til bransjen og andre selskaper som rekrutterer i det samme marked som Statnett, men ikke være lønnsledende.

Det betyr at Tonne & co måler seg med et sjikt av søkkrike kraftprofitører og følger deres vei til himmels.

Og da er det absolutt i hennes interesse at kraftprisene blir høyere og at folk «får lære hva energi koster». Og det bør de gjøre, ellers blir Hilde Tonne matt.


Tonne har uttalt at hun aldri har vært medlem av noe politisk parti. Derimot har hun hatt mange verv knytta til finanskapital og næringsliv: Tonne satt i styret til Danske Bank Group fra 2016 til 2019. Tidligere har hun blant annet vært styreleder i Hafslund AS (2017/2018), styremedlem i Det Norske Veritas (2008-2016), Statkraft og Gassnova. I 2014 ble hun valgt til årets kvinnelige styremedlem i Norge. Fra 20. desember 2018 til 12. mai 2022 var hun leder for styret i Norges forskningsråd. I 2016 ledet Tonne etableringen av Digital Norway, et næringslivsdrevet initiativ med de 15 største norske selskapene i ryggen, med mål å sette fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Idag sitter hun som medlem av Advisory Board i Digital Norway. Hun sitter også i Advisory Board for Digital Hub Danmark. (Wikipedia)

Forrige artikkelBlackRock og JP Morgan trekker seg fra FNs klimaallianse
Neste artikkelDe visste knapt noe om landet, men skulle likevel bombe det