oss 100 kroner!
Romerrikets storhetstid falt sammen med den varmeste perioden rundt Middelhavet de siste 2000 årene, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports 2020. Klimaet ble gradvis tørrere og så kaldere framover mot imperiets historiske fall.
Studiens hovedforskere er Isabel Cacho, Giulia Margaritelli og Albert Català, tilknyttet Universitetet i Barcelona.
Studien er ingen sensasjon. Den bekrefter og styrker allerede kjent kunnskap, blant annet om varmeperiodene de siste 10.000 år i vår mellomistid, som av fagfolk kalles Holocene. Men i dag blir all forskning som ikke stemmer med gjeldende klimadogme systematisk fortiet, og derfor viktig å formidle for balansens skyld.
Også tidligere studier har relatert Romerrikets fall til noen naturlige faktorer (klimaendringer, vulkanutbrudd, etc.). Denne aktuelle studien har benyttet høyoppløselige presisjonsdata om hvordan temperaturene utviklet seg de siste 2000 årene i Middelhavsområdet, ifølge forskerne.
– For første gang kan vi si at den romerske perioden var den varmeste perioden de siste 2000 årene, og disse forholdene varte i 500 år, sier den kjente forskeren Isabel Cacho, professor ved Institutt for jord- og havdynamikk ved Universitetet i Barcelona.
Studien identifiserer en oppvarmingsfase som er annerledes i romertiden i Middelhavsområdet, og er fokusert på rekonstruksjon av sjøoverflatetemperaturen de siste 5000 årene. De nye registreringene ble korrelert med data fra andre områder av Middelhavet.
Forskerne identifiserer den romerske perioden som den varmeste perioden de siste 2000 årene, og 2oC varmere enn gjennomsnittsverdiene i vår tid. Ifølge forfatterne sammenfaller fasen med utvidelsen av Romerriket, noe som kan indikere gunstig påvirkning fra klimaforholdene.
– Vår studie mener utviklingen av det romerske imperiet hjelper oss å forstå utviklingen i middelhavsklimaet – spesielt den hydrologiske syklusen. Denne delen av forskningen kan bedre vår evne til å tilpasse oss forestående endringer, mener professor Isabel Cacho.
