oss 100 kroner!
I så fall må man ha mye flaks.
Bjørn Arild Gram, Norges forsvarsminister, holdt tale i Oslo Militære Samfund 5. februar om «status og utfordringer i forsvarssektoren». Der gjentok han at Russland har angrepet en «fredelig og demokratisk nabo». Tror han virkelig at Ukraina da var fredelig og demokratisk eller jugde han? Jeg tror han tror det. Men kan en slik misforståelse føre noe godt med seg?
«Jeg mener at Nansen-programmet er norsk politikk på sitt beste».
Her sikter Gram til ‘hjelpen’ Norge gir til Ukraina, eller rettere sagt til USA/NATOs marionetter i Ukraina. Og ‘hjelpen’ består hovedsakelig av våpen. Den opprinnelige Nansenhjelpen var kun humanitær. Så dette er nok en frekk tilsnikelse av et propagandaknep fra norske myndigheter.
«Selv om Russland hadde angrepet Georgia to år i forveien».
Dette viser hvor indoktrinert man tilsynelatende må være for å bli ‘forsvarsminister’ i USA/NATO/EUs Norge. Faktum er at Georgia startet den krigen, som en indirekte følge av den såkalte Roserevolusjonen i november 2003. Da var USA/NATO/EU/Norge støttespillere for en prosess som førte til nyvalg 4. januar 2004. Mikheil Saakasjvili vant og ble president i Georgia.
«Georgia truet av borgerkrig», meldte Dagsrevyen 14. nov 2003.
«Demonstranter stormet parlamentet. Presidenten innførte unntakstilstand» (Dagsrevyen 22. november).
«President Eduard Sjevardnadse trekker seg» (og Dagsrevyen gleder seg over det, 23. november).
«USA har gitt sin støtte til revolusjonen (…) Putin er skeptisk» (Dagsrevyen 24. nov 2003).
Mikheil Saakasjvili ble gjenvalgt i januar 2008, fulgt av protester om valgjuks.
Hvorfor var det så viktig for USA/NATO/EU/Norge at Saakasjvili skulle bli president?
Kan det ha vært fordi han ønsket å ta Georgia inn i NATO og EU? I alle fall fikk han i 2008 et løfte om at Georgia kunne bli med i NATO, på sikt. Og det kan ha vært det løftet som førte til at han angrep Sør-Ossetia seinere samme år, i håp om å gjenforene området med Georgia (det berømte bildet der Saakasjvili ‘spiser’ slipset sitt sies å vise et nervøst anfall han fikk etter at han skjønte hva han forårsaket med angrepet på Sør-Ossetia).
Var Saakasjvili/Georgias angrep avtalt spill med USA?
Det vet ikke jeg. Men i så fall må både USA og Saakasjvili ha blitt skuffet. USA fordi Russland reagerte så resolutt, ved å invadere Georgia og ‘gjenopprette ro og orden’, og Saakasjvili fordi han ikke fikk hjelp av USA/NATO, som det sies at han hadde regnet med.
I alle fall visste både Georgia og USA/NATO at Russland hadde sagt strengt nei til at Georgia (og Ukraina) skulle bli med i NATO. Og hvis Saakasjvili hadde lyktes med gjenforeningen ville NATO sannsynligvis ha sluppet inn Georgia ganske raskt etterpå. Det var naturligvis også Russland klar over. Så USA/NATO kunne ikke se bort fra at russerne ville reagere, men gikk kanskje ut fra at de ikke ville reagere så sterkt. Eller så ville de rett og slett teste Russland.
Ca. tre måneder etter denne mislykkede krigen ble Saakasjvili mottatt på rød løper av statsminister Jens Stoltenberg. Mer om dette her.
I og med at Norges ‘forsvarsminister’ heller ikke kjenner til bakgrunnen for krigen mellom Russland og Georgia i 2008, trekker han gale konklusjoner også ut av den. Konklusjonen han burde ha trukket er at det var dumt å love Georgia NATO-medlemskap og at Russland tross alt trakk seg ut av Georgia etterpå. Dette til ettertanke for ‘forsvarsministere’ og andre som tror at Russland ønsker å underlegge seg flere land.
«Russlands angrep på Ukraina begynte allerede i 2014».
Norges ‘forsvarsminister’ vet altså ikke at det var USA/NATO/EUs statskupp 22. februar 2014 som førte til krig, som Norge også har deltatt i fra samme år, på kuppmakernes side.
Les: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.
«Så langt vi kan se, er det ingenting som tyder på at Russland blir som oss».
Hvorfor skulle de bli som deg, Gram?
Jeg kunne kommentert mye i denne talen, som ble holdt i et ekkokammer, uten motstand av noe slag. Men de som lurer på hvorfor norsk/vestlig utenrikspolitikk føres oss stadig nærmere en ny verdenskrig har kanskje likevel fått noe å tenke på.
