oss 100 kroner!
Et uforsonlig hat mot Russland har et langt historisk forløp. Flere nasjoner har okkupert store deler av Russland men aldri beseiret landet. Fra middelalderen var Russland i flere kriger med nabostater som førsøkte å erobre landet. Mongolene ble drevet tilbake på 1500-tallet. Napoleons hær ble tilintetgjort 1815. I Krimkrigen i 1854 ble stormaktene England og Frankrike effektivt satt på plass. Hitler-Tyskland led nederlag og ble utradert som stormakt i 1945. Enten landet het Russland eller Sovjetunionen har den russiske befolkningen motstått angrep og kriger fra Vesten fra 800-tallet.
Under den kalde krigen har de slått tilbake alle forsøk på infiltrasjoner og kupp og proxykriger drevet fram av imperialistiske stater. I dag tyder alt på at Ukraina og USAs lydriker i Europa møter veggen mot Russland. Det største økonomiske, politiske og militære nederlaget i vår tid går ikke uaktet hen og har skapt og skaper bitterhet og hevnlyst. Hevn er den mest primitive og destruktive reaksjon på tap og simpelt nederlag. Hybris og selvfølelsen får et slag som ikke uten videre kan kompenseres annet enn med selvbedrag og projisering av sin egen velutviklede nedrige følelse på motstanderen. USA og Vesten er de gode selv med vel 10 millioner drepte mennesker i sine blodige fotspor etter den 2. verdenskrig. Motstanderne er de onde. Nye narrativer skapes og forvrengte virkeligoppfatninger pådyttes verden av taperne gjennom sensur og straffeforfølgelser av annerledestenkende. I det «demokratiske» Ukraina er alle nyhetsmedia stengte, alle fagforeninger og 11 partier gjort illegale, for å berge sin egen korrupte sivilisasjon. Det sies at de blør og dør for Vestens og USAs «verdier». Ukraina støtter genocid i Gaza-stripen som bevis på sitt moralske verdisystem.
Spesielt ble russerne satt i bås med de verste usiviliserte og destruktive stater i verden etter Oktoberrevolusjonen i 1917. De mest foraktelige karakteristikker har blitt applisert landet både før og etter siste krig. Hitlers og Goebbels demagogi mot Russland har vært gjentatt ord for ord fra USA og NATO-landene etter 1945. Nazistene kalte russerne for kakerlakker, USA kalte Vietnameserne kakerlakker og det sier Ukraina om russerne.
Det har aldri vist noen forståelse for russernes politiske og sikkerhetsmessige behov og motstrategier i verdenspolitikken. Det er en formidabel vrangvilje mot russernes ønsker om en annen utvikling i sitt land og ikke vil la seg presse til å importere Vestens formel for demokratibygging eller økonomiske styring. Først da sosialismen led nederlag i Sovjet i1991 var den kapitalistiske verden tilsynelatende fornøyd. Men Russland ble allikevel ikke, etter Jeltsin i 1999, slik de ønsket seg. Landet ble ikke temmet til å bli en del av USAs regelstyrte underdanige der råvarene skulle ligge duket til å forsyne de kapitalistiske lands rovdrift med råvarer.
Hva skjedde i Norge? Et naboland som fra vikingetiden var Gardariket man samarbeidet med og hvorfra norske vikingkonger hentet seg høyaktede koner. Ja kongenes sønner ble sendt østover for å bli oppdratt på beste måte. Aldri har Norge vært truet av okkupasjon og krig fra den kanten.
Det som en gang var Venstresidas progressive partier som programfestet sosialisme, fred og nedrustning ble etter 1991 så tvangsforet med antisovjetisk demagogisk ensretting og fordreid historieskrivning om utviklingen at de ble høyrekreftenes solide støttespillere. SVs sosialisme var basert på moral og alle gode ønsker om likhet for alle. All kunnskap og erfaring om klassekamp som drivkraft for maktendring og erfaring med motkreftenes innsats med strukturell og fysisk vold for å hindre sosialistiske løsninger, sto aldri på agendaen i Sosialistisk Venstreparti. Tvert om har partiet sittet i favnen på sosialdemokratene og deltatt i regjeringssamarbeid med Ap og Sp og dog med en nesten uhørlig mumling av protester mot fattigdomspolitikken i landet. «Faren fra Øst» har siden SF og leder Finn Gustavsen ( 1961) vært et nærmest paranoid element i SVs utenrikspolitikk. Istedenfor fred som løsningsmantra i internasjonale konflikter har de lagt seg flate for «humanitære» kriger med støtte til NATO i Jugoslavia og i Libya. Det underliggende motiv har vært å begrense Russlands internasjonale betydning. Ikke USAs og NATOs. I de vel 50 årene jeg har vært aktiv i politikken har SV blitt et mer krigsparti enn det partiet som deltok i fredsdemonstrasjoner på 1970- og 1980-tallet. I dag er Russland hovedfienden. Kampen mot NATO er avblåst. Redde seg den som kan.
AKP (m-l) er et kapittel for seg. Fra SUF-tiden på slutten av 1960-tallet var Sovjet verdens farligste militærmakt. De ga til og med hjelp til frigjøringsbevegelsene i Afrika og Latin-Amerika. AKP måtte innta den motsatte posisjonen med å støtte de mest reaksjonære bevegelsene som UNITA i Angola, skapt av USA og Sør-Afrika. Alt skitten propaganda som kunne rettes mot sovjetisk utenrikspolitikk var til det største gode for verden. Uansett hva det førte til av drap og ødeleggelser i det vi den gang kalte «Den 3. verden». Deretter ble Venstresida voldtatt med maoistenes tillærte og enstonige rapping om Sovjets «sosialimperialisme». Den var den største fiende mot norsk selvstendighet og frihet. Den truet til og med hele verdensfreden. USAs og NATOs over 100 militæraksjoner, regjeringskupp og direkte kriger i verden ble ignorert. AKP og SV delte ved århundreskiftet det samme geopolitiske verdensbildet og det historiske narrativet som de neokonservative i USA og deres proselytter i Norge hadde innlært dem. NATOs hurtige ekspansjon østover skjedde med stilltiende aksept fra disse partiene i Stortinget. Vulgærpropagandaen mot Russland har ikke vært verre i etterkrigstiden som i de siste 20 år. «Norske verdier», som vi jo deler med USA, var i spill når russerne rustet opp i Nordområdene som bl.a. svar på NATOs ensidige og hensynsløse og arrogante framvekst mot Russland. De vel 800 amerikanske basene i verden og atomraketter i Øst-Europa førte ikke til noen refleksjoner i de to partiene for hvordan den alleuropeiske sikkerheten ble satt i fare med NATOs ekspansjon østover.
Krigen i Ukraina er et velkomment bevis på at russerne er kyniske og kolonialistiske folk for etter Ukraina vil Russland sluke hele Vest-Europa, heter det. De få som har forsøkt seg på en alternativ analyser har fått munnbind i Europa. Norsk presse har vært forbilledlige i sin demonisering og utbredelse av hat mot alt russisk, kulturelt, politisk og økonomisk. Det har vokst fram et hat mot verdier som på mange måter står opp mot våre egne.
Etter Russland angrep den 22. februar 2022 fikk russerhatet ny næring. SV satt i favnen til krigspartiene AP og Sp og støttet bruddet på norsk lov om ingen våpeneksport til land i krig. Ledelsen i Rødt «tvilte» seg, som de selv sa, til å ivre for våpenlevering til Ukraina. Det ble kalt «donasjon». Tidligere AKP-kadre, i Rødt tvilte nok ikke.. Russlands «imperialistiske» krig ga nytt liv i slumrende antisovjetisme og russofobi. Rødt er mer anti-Russland enn alle andre på Stortinget og konkurrerer med FRP og V om hvem som kan gi mest penger til Ukraina og til vår egen militære opprustning. Rødt går i spissen for sanksjoner mot Russland og i hatkampanjer mot Vladimir Putin. Vi skjønner godt at Rødt og foretrekker å snakke om utelukkende Israels krigsforbrytelser i Gaza for å unngå en NATO-debatt når krigen i Ukraina er over og ikke lenger har noen entusiastisk støtte fra USA og de fleste EU-land.
En dag må selv krigskreftene godta at det er en multipolar verden vi nå lever i og at vi ikke kommer utenom et helt annet og fredeligere samkvem med naboen i øst.
Dette er et leserinnlegg.
Publisert i Friheten nr 1 2024
