Derfor feiler Ukrainas planer for 2024

0

Ved inngangen til 2024 kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en ny strategi for å vinne krigen mot Russland. The Economist, som publiserte et intervju med president Zelenskyj 1. januar 2024, forteller blant annet at:

Av Brian Berletic.

Zelenskyj røper lite om hva Ukraina kan oppnå i 2024, og sier at lekkasjer før forrige sommers motoffensiv hjalp Russland med å forberede sitt forsvar. Men hvis han har et budskap, er det at Krim og det tilknyttede slaget i Svartehavet vil bli krigens tyngdepunkt. Å isolere Krim, ulovlig annektert av Russland i 2014, og svekke Russlands militære kapasiteter der, «er ekstremt viktig for oss, fordi det er en måte for oss å redusere antallet angrep fra den regionen», sier han.

The Economist utdyper og hevder at det å ødelegge skip fra den russiske Svartehavsflåten og forvise Russland fra en «flåtebase som Russland har vært i besittelse av de siste 240 årene», med henvisning til marinebasen i Sevastopol, ville være til «stor forlegenhet for president Putin».

Artikkelen forklarer også at president Zelenskyj krever ytterligere våpen og assistanse fra Ukrainas vestlige støttespillere, inkludert langdistanse-kryssermissiler (spesifikt den tyskproduserte luftavfyrte Taurus) for å ødelegge Krimbroen (også kalt Kerch-broen).

Artikkelen forklarer imidlertid aldri hvordan en «enorm forlegenhet for president Putin» på noen måte kan vippe konflikten strategisk i Ukrainas favør. Artikkelen nevner at den storstilte mobiliseringen av både det ukrainske samfunnet og den vestlige verden i februar 2022 «ikke er den samme i dag» og «det må endres», noe som antyder en sviktende vestlig og ukrainsk besluttsomhet.

Artikkelen avsluttes med en bemerkning om at president Zelenskyj fortsatt er overbevist om at «Ukraina ikke kan oppgi sin plan for å seier over Russland», til tross for at han aldri egentlig har kommet med en god plan som faktisk kunne beseire Russland, før han konkluderte med at Ukrainas vestlige støttespillere ikke lenger deler president Zelenskyjs tillit.

Ukraina kan ikke «isolere» Krim

President Zelenskyjs strategi for å «isolere» Krim og ydmyke de russiske militære styrkene som har base der er irrasjonell og urealistisk, spesielt med tanke på de midlene som Ukraina angivelig ville oppnå dette strategiske målet med.

Den ukrainske regjeringen, militæret og deres vestlige støttespillere har konsekvent uttalt at Krim kan bli isolert og til og med erobret hvis Ukraina lykkes i både å ødelegge Krim-broen og avskjære landområdene som forbinder Krim med resten av Russland via Kherson, Zaporizjzja og Donbass.

Dette tar imidlertid ikke hensyn til det faktum at Krim tilsluttet seg den russiske føderasjonen etter en folkeavstemning i 2014, mens Krimbroen ble ferdigstilt i 2018, jernbanebroen i 2019, og landbroen etablert først i 2022. Dette betyr at Russland var i stand til besørge forsyninger til både sivilbefolkningen og militærbasene på halvøya i flere år uten landforbindelse.

Skulle Ukraina lykkes med å ødelegge Krimbroen og kutte landbroen, vil Krim selv fortsatt kunne frakte mennesker, varer, våpen og ammunisjon frem og tilbake til resten av Russland via en rekke havner og flyplasser som kan håndtere millioner av tonn med last og millioner av mennesker årlig.

På Kerch-havnens offisielle nettside hevdes det at opptil 3 millioner tonn last kan håndteres, bare ved disse anleggene. Havnen er også i stand til å ta imot ferger som frakter både passasjerer og kjøretøy. Krims internasjonale lufthavn i Simferopol opplyser på sin offisielle nettside at den kan håndtere 6,5 millioner mennesker i året. I tillegg er det mange andre flyplasser og havner over hele Krim som er i stand til å håndtere store mengder last og mennesker.

For å betrakte disse tallene inn i et militært perspektiv, må Russlands andre suksesshistorie med å bruke utelukkende sjø og luft til å betjene en større militær operasjon nevnes – nemlig landets intervensjon i Syria på forespørsel fra Damaskus. Ifølge det Washington-baserte instituttet for Study of War, involverte dette forflytning av omtrent 200 000 tonn last i løpet av de første 5 månedene (noe som tilsvarer en kapasitet på i underkant av halv million tonn i løpet av et år).

Den ukrainske offensiven sommeren og høsten 2023 ble gjennomført utført i et omfang som Ukraina og dets støttespillere i NATO ikke er i stand til å gjenta, viste hvor effektivt russisk forsvar er selv i enden av mye lengre logistikkjeder.

Ukraina har ikke arsenalet som trengs – og vil aldri få det

Nåværende ukrainske angrep på selve Krim avhenger sterkt av luftavfyrte kryssermissiler som Storm Shadow, produsert av Storbritannia, den franske SCALP, og det som hevdes å være ukrainske Neptun-kryssermissiler mot skip som brukes under angrep på land. Det benyttes også et stort antall droner.

Den amerikanske regjeringsfinansierte medieplattformen Radio Free Europe/Radio Liberty omtalte i artikkelen «Ukrainian Air Force Claims Destruction Of Russian Ship In Crimea; Moscow Confirms Missile Strike» et nylig angrep rettet mot havneanleggene ved Feodosia. Her avfyrte ukrainsk flyvåpen flere kryssermissiler som resulterte i at bare ett russisk landgangsskip sank. Selve havnen, som er vert for et stort antall militære og kommersielle fartøyer, forble uskadd. Ifølge den offisielle nettsiden til havneanleggene i Feodosia er de i stand til å håndtere opptil 2 millioner tonn last i året.

For å kunne treffe det ene skipet, måtte Ukraina sende opp flere fly som igjen avfyrte flere kryssermissiler – ettersom man visste at i det minste noen av dem ville bli fanget opp av russiske luft- og missilforsvarssystemer.

For å kunne ødelegge for logistikken på Krim, måtte Ukraina utføre massive missil- og droneangrep på alle havner og flyplasser over hele halvøya, og dessuten gjøre dette regelmessig. Ettersom Ukrainas vestlige støttespillere mangler den militære og industrielle kapasiteten til å produsere større antall kryssermissiler, og fordi Ukraina mangler kapasiteten til å sende ut større mengder missiler for hvert angrep, vil Ukraina aldri ha muligheten til å utføre angrep i en størrelsesorden som er stor nok til å betydelig forstyrre operasjonene ved selv en enkelt havn på Krim, enn si skade logistikken over hele halvøya. Dermed er det et uoppnåelig mål i nær fremtid å kunne «isolere» Krim.

En strategi for å overbevise den vestlige verden om å fortsette å kjempe (og betale)

President Zelenskyjs strategi er derfor åpenbart ikke å isolere Krim, men å overbevise den ukrainske befolkningen og den globale offentligheten om at det er mulig. Dette gjøres for at Kiev skal rettferdiggjøre den fortsatte mobiliseringen og tapet av et stort antall ukrainske soldater langs fronten, samtidig som Ukrainas vestlige støttespiller kan fortsette å rettferdiggjøre de enorme og økende kostnadene i penger og materiell brukt på denne stedfortrederkrigen.

Det er tydeligvis ikke er mulig å beseire Russland, men fortsettelsen av konflikten oppfyller likevel ett av målene som ble satt opp av den amerikanske regjeringen og det bedriftsfinansierte RAND Corporation i sin artikkel «Extending Russia» fra 2019.

Artikkelens kapittel «Provide Lethal Aid to Ukraine» forklarer det på denne måten:

«Å utvide amerikansk bistand til Ukraina, inkludert dødelig militær bistand, vil sannsynligvis øke kostnadene for Russland, både i blod og skatter, ved at de fortsetter holde på Donbass-regionen. Mer russisk hjelp til separatistene og en ekstra russisk militær tilstedeværelse vil sannsynligvis være nødvendig, noe som vil medføre større utgifter, tap av utstyr og russiske personell. Det siste kan bli ganske kontroversielt på hjemmebane, slik det gjorde da sovjeterne invaderte Afghanistan.»

President Zelenskyj og hans vestlige støttespilleres strategi for 2024 må dermed helt klart være å fortsette å gjennomføre høyprofilerte PR-«seire» i håp om å rettferdiggjøre konfliktens kostnader i form av blod og skatter overfor Vesten. Håpet er nok at den russiske

offentligheten og/eller elementer i den russiske regjeringen mener prisen for å fortsette å kjempe er for høy, slik at de begynner å motsette seg den pågående konflikten og til og med muligens forsøker å fjerne den nåværende regjeringen som håndterer Russlands militære operasjoner.

Det gjenstår så se om denne strategien lykkes. Det virker langt mer sannsynlig at angrep på Krim, Belgorod over grensen fra Ukraina, eller til og med ukrainske angrep dypt inne i russisk territorium (alt dette har skjedd) ikke vil gjøre noe mer enn å stimulere den russiske offentligheten og det russiske militæret ytterligere. Dette kan igjen styrke den russiske nasjonens vilje til å fullføre den militære konflikten.

Lignende «strategier» for å øke kostnadene ved russiske militæroperasjoner i håp om å vende offentligheten mot den russiske regjeringen ble brukt under Russlands militære intervensjon i Syria fra 2015 og i tiden som fulgte. Russlands militære operasjoner var likevel svært vellykkede, og Russlands styrker er fremdeles Syria, etter å ha styrket både Syrias og Russlands posisjon i regionen.

Uansett hvilken fortelling som råder, vil de logistiske realitetene på slagmarken til slutt gjøre det umulig for USA og dets allierte å opprettholde denne stedfortrederkrigen. Det kan tvinge dem til enten å kutte tapene sine i Ukraina, eller risikere farlig eskalering ved å gripe inn mer direkte. Tiden vil vise hva de velger. De urealistiske målene for 2024 vil trolig skape størst problemer for Ukraina.


Originalen til denne artikkelen finner du her:

Why Ukraine’s 2024 Strategy Will Fail

Oversatt av redaksjonen.

Forrige artikkelIsrael på tiltalebenken i Haag for folkemord
Neste artikkelEr norske drøvtyggere klimasyndere eller syndebukker?
Brian Berletic er en amerikansk journalist og kommentator. Han tjenestegjorde i US Marine Corps i Okinawa i Japan. Han har en populær kanal på YouTube med tittelen The New Atlas.