oss 100 kroner!
Som lege synes jeg det er paradoksalt at mange leger ser på klimaendringene som vår tids største helsetrussel.
Alle vet at medisiner har både virkning og bivirkninger. Behandling eller ikke avhenger av en sykdoms alvorlighet eller et symptoms ubehag sett i lys av behandlingens antatte effekt og bivirkninger. Hvis bivirkningene er alvorlige og effekten liten, så er behandling sjelden aktuelt.
I praksis er det ofte en bias (skjevhet) i favør av behandling. Pasienter forventer behandling, og mange leger ønsker å tilby behandling. Det føles verre å underbehandle enn å overbehandle, men leger plikter å gjøre en god avveining hver gang de sammen med pasienten skal ta stilling til behandling eller ikke.
Slik noen leger har en viss tendens til å undervurdere bivirkninger og overvurdere virkningen av behandling, så har myndighetene en tendens til å undervurdere skadevirkningene og overvurdere nytten av politiske tiltak.
Dette så vi tydelig under myndighetenes håndtering av koronapandemien. Ingen land, heller ikke Norge, gjorde kost-nytte-vurderinger på forhånd, og i ettertid viser empiriske analyser at kostnadene langt oversteg nytten. Det er et paradoks at helsebyråkrater som burde være trent i virkning/bivirkning-tankegang, ikke gjorde slike vurderinger på forhånd.
Vi ser nå tilsvarende bias i favør av politiske tiltak i forbindelse med klimaendringene. FNs klimapanel har konstruert ulike fremføringer. Den alvorligste (RCP-8.5) peker mot ødeleggende konsekvenser og ligger til grunn for de fleste politiske løsningene. Det er to viktige problemer med disse løsningene.
For det første er RCP-8.5-fremføringen usannsynlig, og for det andre enten ignoreres eller undervurderes skadeeffektene av de politiske løsningene.
Som lege finner jeg det paradoksalt at mange leger ser på klimaendringene som vår tids største helsetrussel. Hetebølger tar livet av mennesker, men det er velkjent at det dør ti ganger så mange mennesker av kulde som av varme i Europa.
Økt CO₂ i atmosfæren har ført til større avlinger. Det er derfor utvilsomt ikke bare negative effekter av et varmere klima. De samme legene ser ut til å ignorere skadevirkningene av de politiske løsningene.
Utbygging av fornybar energi er dyrt og avhengig av subsidier. Vindkraft er upålitelig. Denne høsten har vært uvanlig kald i Europa. Dersom fossilt brennstoff hadde vært faset ut i land uten vannkraft eller kjernekraft av betydning (for eksempel England), ville konsekvensene vært alvorlige med stor dødelighet.
Et annet viktig poeng er at matproduksjonen i verden er avhengig av kunstgjødsel som utvinnes fra naturgass og landbruksmaskiner som går på fossilt brennstoff. Vi er nå åtte milliarder mennesker på kloden, og en utfasing av fossilt brennstoff innen 2050 vil få uante konsekvenser for verdens matforsyning.
Vi er derfor helt avhengig av fossilt brennstoff inntil pålitelige og billige energikilder som kjernekraft kan overta. Nåværende politikk som tar sikte på utfasing av fossilt brennstoff (nullutslipp) innen 2050, innebærer derfor risiko for store helseskader for verdens befolkning.
Det er legers plikt å vurdere både effekt og bivirkninger av tiltak. Det er kanskje tendensen til overbehandling som gjør at mange leger kun setter søkelys på skadeeffekter av klimaendringer – og ignorerer skadeeffektene av de politiske løsningene.
Dette innlegget ble publisert i Bergens Tidende.
