Det er stadig flere fra Vesten som flytter «hit», fortalte en ung russisk kvinne meg for noen uker siden. Hun mente Moskva eller Moskva-regionen, hvor hun bor. Det skal særlig gjelde tyskere og franskmenn.
«Min venninne er gift med en franskmann. Og han er veldig lykkelig av å være her. Jeg har invitert ham til bursdagen min. Han har med en gang funnet felles språk med alle andre som ble invitert. Nå planlegger moren hans også å flytte. Vi får også en ny tysk diaspora her. Mange som flytter til Moskvaområdet. Russiske tyskere hjelper dem aktivt nå».
Dette er naturligvis ikke mer enn et såkalt anekdotisk bevis. Men det er ikke usannsynlig, når man tenker på hvilken tilstand Frankrike og Tyskland befinner seg i. Og det gjelder sjølsagt ikke hvem som helst av tyskere og franskmenn. Man må gå ut i fra at det først og fremst gjelder de som allerede har et positivt eller OK forhold til Russland og som har venner og slektninger der. Men det gjelder sikkert også andre europeere, kanskje svensker mer enn nordmenn, når man tenker på hvordan det har gått med Sverige.
«Frykten i Frankrike er reell. Hele landet er på tå hev. Syv av ti franskmenn frykter angrep tilsvarende terrorangrepet 7. oktober i Israel» – Vibeke Knoop Rachline for Aftenposten 1. november.
«Risikoen for terrorangrep i Europa har økt kraftig som følge av Gaza-krigen, advarer EUs innenrikskommissær Ylva Johansson (…) Johansson viser blant annet til lørdagens knivangrep i Paris der en tysk turist ble drept og to andre såret» (NRK/NTB 5. desember).
Tysklands krigsinnsats mot Syria besto blant annet i å ta i mot en million syriske flyktninger, for å svekke Syrias evne til å forsvare seg (og til gjenoppbygging). De var heller ikke de første som kom til Tyskland. Asbjørn Svarstad for Nettavisen 1. november: «Antallet flyktninger eksploderer mens tyskerne diskuterer integrering så busta fyker. Gaza-krigen kan bli starten på en voldsom kulturkamp (…) Hittil i år er nærmere 300.000 nye asylsøknader blitt registrert. Og daglig blir minst 1000 mennesker smuglet inn over – de åpne – grensene fra først og fremst Polen og Tsjekkia».
Ting tyder altså på at NATO/EUs kriger fører til at mange europeere ikke lenger ser noen framtid i Europa og at de paradoksalt nok ser på Russland som tryggere.
Det er i det hele tatt mye som ikke går etter planen når man fører krig. Også i Israel skal det være mange som har mistet håpet og som har flyttet tilbake til landene de kom fra, som Russland (ca halvparten av israelerne har dobbelt statsborgerskap, etter hva jeg har hørt).
Denne trenden er naturligvis ikke noe man ønsker publisitet om i Norge. Den henger også sammen med at mange av de russerne som flyttet ut etter invasjonen i fjor har vendt hjem igjen, som Dagbladet Børsen meldte 27. oktober:
«Flere av emigrantene var unge fagfolk og motstandere av krigen, som dro av økonomiske årsaker eller for å unngå verneplikten. Noen dro de første dagene og ukene etter invasjonen, mens andre dro seks måneder seinere, etter Kremls massemobilisering, skriver den amerikanske finansavisa (…) En av dem som dro ei uke etter Russlands invasjon var Egor Gazarov, men seks måneder seinere returnerte han til hjemlandet.
– Jeg forsto at jobbmulighetene utenfor Russland faktisk ikke var så gode som de kunne være, sier han til FT (…)
Mer enn 15 prosent av respondentene hadde returnert til Russland, både midlertidig og mer permanent.
– Det er definitivt ikke en økonomisk migrasjon i klassisk forstand. Dette er mennesker med høy kompetanse og nå taper de penger og status – for mange har livskvaliteten i utlandet gått ned, sier Sergeeva til FT».
«Hvert år besøker flere og flere utenlandske statsborgere landet vårt, ikke bare for turisme eller forretninger, men også for å finne en jobb og for å investere sin kunnskap og kapital i den russiske økonomien», heter det fra russiske myndigheter.
I tillegg har to-tre millioner ukrainere flyktet til Russland siden 2014.
Den russiske kanalen RT meldte 6. desember om at flere afrikanere lærer seg russisk (også norske medier har meldt om begeistring for Russland i Afrika).
«De siste årene har antall studenter med hovedfag russisk økt og utgjør nå rundt 10% av de som spesialiserer seg (…)
‘Russian Houses’ er nå åpnet i åtte afrikanske land (Tunisia, Marokko, Egypt, Etiopia, Tanzania, Zambia, Sør-Afrika og Republikken Kongo). Innen 2025 vil Russian Centers of Science and Culture (RCSC) åpne i Algerie, Angola og Mali, basert på avtaler med lokale frivillige organisasjoner. I Egypt er det allerede to russiske hus og en RCSC. Kultursentrene tilbyr språkkurs for studenter som planlegger å melde seg på russiske universiteter. Ifølge de siste dataene har rundt 2000 personer allerede fullført disse kursene (…).
Den tidligere mangelen på interesse for å lære russisk skyldtes at studenter som tok hovedfag i russisk ikke hadde karrieremuligheter i Afrika – det var svært få russiske selskaper i Afrika, etterspørselen etter oversettelsestjenester var også lav (…)
“Men etter hvert som flere og flere representanter for russiske virksomheter kom til Afrika og forholdet mellom Russland og Senegal utviklet seg, begynte unge mennesker aktivt å lære russisk… Russisktalende kandidater har en fordel når de søker jobb i et russisk selskap, sa” Kasse Abdou Fata til RT».
Money talks, eller følg pengene. Det at så mange land knyttet seg til USA, og så mange innvandret/flyktet dit etter andre verdenskrig, skyldtes nok først og fremst økonomisk makt, som var en betingelse for den store og voksende militærmakten. USA ble sett på som et forbilde da, over hele verden. «The American Dream», var også mange andres drøm.
Nå skjer den økonomiske veksten i økende grad i «det globale sør», med Kina og India som ‘lokomotiver’. Og de er nå sterke nok til at de ikke lenger lar seg kue av USA, samt at de har gode forbindelser til Russland, hvis økonomi går langt bedre enn det som ble spådd av mange vestlige ‘eksperter’.
Alt i alt er det mye som peker i retning av at Russland vil bli mer attraktivt for innvandrere framover. Det at Russland så langt ikke har kunnet utnytte sine naturressurser så godt skyldes tre forhold som henger nært sammen: enorme avstander som er tynt befolket med dertil hørende lav lønnsomhet når det gjelder å bygge infrastruktur, særlig til transport. Derfor er Russlands samarbeid med Kina om å bygge veier, broer og jernbane viktig.
Russland kan i fortsettelsen kunne oppveie sine lave fødselstall (som de fleste vestlige land sliter med) med innvandret arbeidskraft. Skjønt Russland vil nok være mer restriktiv eller selektiv når det gjelder innvandring enn NATO/EU landene har vært.
PS
Historisk har det bodd mange tyskere i Russland. Den tyske minoriteten nådde sin topp under tsar Aleksander i 1871.
Ifølge folketellinga i 2010 var det registrert tyskere slik dette kartet viser: