oss 100 kroner!
Kongressen godkjenner lovforslag som hindrer enhver president i å på egenhånd trekke landet fra NATO. Lovgivere bakte bestemmelsen inn i finansieringspakken ‘National Defense Authorization Act’ til Pentagon og vil gjøre det nær sagt umulig for en kommende president å forlate NATO ved å kreve at en slik utmeldelse må godkjennes av Senatet eller en bestemmelse fra kongressen.
Finanisieringspakken til Pentagon for 2024 er på 886 milliarder dollar, en økning på 28 milliarder dollar i forhold til 2023.
En betydelig del av både senatorer og kongressrepresentanter, om ikke alle, er i mer eller mindre grad tungt finansiert av militær- og våpenindustrien. Flere av dem eier også aksjer i selskaper i samme industri.
Lovforslaget fikk bred støtte i Kongressen med 310 stemmer for og 118 stemmer mot, etter å ha passert Senatet med overveldende margin, 87-13, onsdag kveld. Nå gjenstår det bare at president Biden skal signere loven.
Pentagon har for sjette gang ikke bestått sin årlige revisjon. Det amerikanske forsvarsdepartementets (DoD) finansielle operasjoner omfatter 3,8 billioner dollar i eiendeler og 4 billioner dollar i gjeld, spredt over alle landets 50 stater og over 4500 steder rundt i verden.
Men fremfor å kreve bedre bemanning for revisjon av de enorme summene, sikrer altså amerikanske tjenestefolk og folkevalgte pengestrømmen til «forsvar» fra den økende fredsbevegelsen blant folket i USA og eventuelt en eller flere presidenter som vil ha landet ut av NATO.
Da Donald Trump var president fremmet han muligheten for å trekke USA ut av NATO. NATO sikrer kontinuerlige kriger og er en helt nødvendig salgskanal for militær- og våpenindustrien. Nå sikrer de seg i forkant av kommende presidentvalg der Donald Trump kan komme til å få sin andre periode som president.
I tillegg til dette er det Section 702 of the Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA). Dette er en lov som autoriserer innsamling, bruk og spredning av elektronisk kommunikasjonsinnhold lagret av amerikanske internettleverandører som Google, Facebook og Microsoft eller formidles over internetts «ryggrad» med tvungen bistand fra amerikanske telekomleverandører som f.eks. som AT&T og Verizon.
I motsetning til «tradisjonell» FISA-overvåking, krever ikke paragraf 702 at målet for overvåkningen er en mistenkt terrorist, spion eller annen agent for en fremmed makt. Seksjon 702 krever bare at målene er ikke-amerikanske personer som befinner seg i utlandet, og at et «vesentlig formål» med overvåkingen er å innhente «utenlandsk etterretningsinformasjon» (hovedformålet med overvåkingen kan være noe helt annet). Denne loven skulle være midlertidig, men er nå forlenget og bakt inn i pakken til Pentagon.
