Putin løfter krigens tåke i Ukraina

0
Russisk soldat patruljerer i det nylig erobrede Maryinka-området i Donetsk, Ukraina.

Russlands spesielle militæroperasjon i Ukraina går inn i en ny fase. President Vladimir Putin løftet krigens tåke og antydet hva som kan forventes fremover i en skjelsettende tale ved National Defense Control Center mens han talte til et møte i det russiske forsvarsdepartementets ledelse 19. desember. (Les: 2023: Et historisk vendepunkt.)

Av M. K. Bhadrakumar.

Russland har fått overtaket i proxy-krigen mens USA sliter med å gjenskape en ny fortelling. For Putin er dette et triumføyeblikk hvor han ikke har noen grunn til å dra nytte av krigens tåke i Ukraina, mens for president Biden fortsetter krigståken å tjene et nyttig formål som tilsløring foran det avgjørende valget som venter der han søker en annen periode. 

Putins tale utstrålte en løftet stemning. Den russiske økonomien har ikke bare gjenvunnet momentumet fra før 2022, men akselererer mot en vekst på 3,5% innen utgangen av året, preget av økende inntekter og kjøpekraft for millioner av innbyggerne og en økning i levestandarden. Arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå og Russland har slått tilbake de vestlige sanksjonene og forsøkene på å isolere dem på den internasjonale arenaen. 

Ledemotivet i Putins tale er at dette er en krig som Russland aldri søkte, men ble påtvunget av USA. Putin hadde i fjor listet opp fem klare mål for den russiske militæroperasjonen i februar – sikkerheten til den russiske befolkningen; avnazifisering av Ukraina, demilitarisering av Ukraina, ønske om å få et vennligsinnet regime i Kiev og ikke-opptak av Ukraina i NATO. Dette er selvfølgelig mål som henger sammen. USA og dets allierte vet det, men fortsetter å late som noe annet siden deres fokus i proxy-krigen har vært en militær seier og regimeendring i Russland. 

Putins budskap er at enhver ny vestlig fortelling om krigen er dømt til å møte samme skjebne som den forrige med mindre man innser det realistiske i at Russland ikke kan beseires militært og dets legitime interesser anerkjennes. 

Kjernen i saken er at Vesten hele tiden oppfattet Ukraina som et geopolitisk prosjekt rettet mot Russland. I dag, selv med nederlaget stirrende i ansiktet, ligger Vestens prioritet i å tvinge Russland til å gå med på en våpenhvile på grunnlag av den eksisterende kontaktlinjen uten noen geopolitiske eller strategiske forpliktelser fra Washingtons side eller den transatlantiske alliansen – som faktisk ville bety å la mulighetene stå åpne for opprustning av det mishandlede ukrainske militæret og for Kievs tiltredelse til NATO gjennom bakdøren. 

Det er tilstrekkelig å si at den miskrediterte agendaen med å bruke Ukraina som en brikke for å forfølge Vestens anti-russiske politikk fortsatt er i høy grad til stede. Men Moskva vil ikke falle i USAs felle en gang til, og risikere en ny krig som kan bryte ut på et tidspunkt som passer NATO. 

Ikke overraskende ga Putins tale stor oppmerksomhet til å få fart på Russlands forsvarsindustri for å møte eventuelle militære krav som måtte oppstå. Men mot slutten av talen dvelte Putin også ved Russlands politisk-militære alternativer under de nåværende omstendighetene. 

På den militære siden vil Russland helt klart presse utmattelseskrigen frem til sin logiske slutt med å drive det ukrainske militæret inn i en strategisk blindvei, noe som vil bety å søke taktiske forbedringer langs frontlinjen, undergrave Ukrainas økonomiske potensial, påføre landet militære tap, og styrke Russlands egen forsvarsindustri i en skala som gir styrkebalanse til å veie opp mot eventuelle militære eventyr fra NATO. 

Til syvende og sist, hevdet Putin, er Russland fast bestemt på å gjenvinne «de enorme historiske territoriene, russiske territorier, sammen med befolkningen» som bolsjevikene overførte til Ukraina under sovjettiden. Han trakk imidlertid et viktig skille når det gjelder de «vestlige landene» i Ukraina (vest for Dnepr) som er en arv fra andre verdenskrig der det kan være territorielle krav om fra Polen, Ungarn og Romania og som i det minste i Polens tilfelle også er knyttet til overføringen av «østtyske land, Danzig-korridoren og byen Danzig» etter nederlaget til Det tredje riket. 

Putin la merke til at «folk som bor der (vestlige Ukraina) – mange av dem, i det minste, jeg vet dette med sikkerhet, 100 prosent – ​​de ønsker å returnere til sitt historiske hjemland. Landene som mistet disse territoriene, først og fremst Polen, drømmer om å få dem tilbake.» 

Når det er sagt, interessant nok, vasket Putin ganske enkelt hendene når det gjelder alle territorielle tvister som kan oppstå mellom Ukraina og dets østlige naboer (som alle er NATO-land.) Ser vi fremover, kommer dette til å bli en boks med slanger for USA. Nylig brukte Russlands etterretningssjef Sergey Naryshkin en kraftig metafor og advarte om at USA kan stå overfor et «nytt Vietnam» i Ukraina som vil komme til å hjemsøke dem i lang tid. 

Bunnlinjen, slik Putin formulerte det, er som følger: «Historien vil sette alt på sin plass. Vi (Moskva) vil ikke blande oss inn, men vi vil ikke gi opp det som er vårt. Alle bør være klar over dette – de i Ukraina som er aggressive mot Russland, og i Europa og i USA. Hvis de ønsker å forhandle, la dem gjøre det. Men vi vil gjøre det bare basert på våre interesser.»

Putin konkluderte med å si at hvis den endelige dommeren er militær dyktighet, forklarer det hvorfor Russland fokuserer på en «sterk, pålitelig, velutstyrt og riktig motivert væpnede styrker» støttet av en sterk økonomi og «støtte fra det multietniske folket i Russland.» 

Det er stor sannsynlighet for at russiske militæroperasjoner beveger seg lenger vestover mot Dnepr i løpet av de kommende månedene, langt utover de fire nye territoriene som ble med i den russiske føderasjonen i fjor – Luhansk, Donetsk, Zaporozhia og Kherson. I fravær av noe forhandlet oppgjør kan Russland velge å ensidig «frigjøre» de sørlige regionene i Ukraina som historisk sett var en del av Russland, som antagelig vil omfatte Odessa og hele Svartehavskysten, og Kharkov nord for Donbass-regionen. 

Russland forventer at kampevnene til de ukrainske styrkene vil avta kraftig i nær fremtid, og hæren har allerede vanskeligheter med å få nye rekrutter. Det vil si at gjennom året fremover vil styrkebalansen ved fronten endre seg på grunn av det ukrainske militærets store tap og fallet i vestlig bistand, og på et tidspunkt vil Ukrainas forsvar begynne å smuldre opp. 

Russlands nylige fremskritt i militære operasjoner – f.eks. Soledar, Artyomovsk (Bakhmut), Avdiivka, Maryinka, osv. – vitner allerede om et skifte i styrkebalansen mellom de to hærene. Dette skiftet vil akselerere ytterligere ettersom Russlands militærindustrielle kompleks fungerer optimalt og Russland i stor grad distribuerer nye typer våpen, som glidende flybomber, som har endret rollen til det russiske luftvåpenet i konflikten. 

Dusinvis av tunge bomber slippes fra luften hver eneste dag, og på samme måte er det økt bruk av moderne sperreammunisjon og noen andre systemer, inkludert presisjonsstyrt ammunisjon. T-90M stridsvogner og nye typer lette pansrede kjøretøy har også dukket opp på slagmarken. 

Til sammenligning står Ukraina overfor en nedgang i våpenforsyningen på grunn av begrenset produksjonskapasitet i Vesten hvor bærekraftig produksjonsvekst i industriell skala ikke er oppnåelig på kort sikt. I mellomtiden blir Midtøsten-krisen og spenningene rundt Taiwan store distraksjoner for USA. 

Alle disse faktorene tatt i betraktning, er et avgjørende skifte i styrkebalansen mot Ukraina fullt mulig innen utgangen av neste år, noe som kan føre til en slutt på konflikten på Russlands premisser.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M- K- Bhadrakumar:

Putin lifts the fog of war in Ukraine

Forrige artikkelNorge må fremme våpenhvile og fred i Palestina – ikke delta i opptrapping til krig mot Jemen
Neste artikkelNy strømkabel settes i drift – vil gi enda dyrere strøm
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.